Høringsinnspill fra Rettspolitisk forening - Prop. 79 L - Ny forvaltningslov

Rettspolitisk forening (Rpf) er en uavhengig forening bestående av jurister, studenter i juridiske fag og andre interesserte. Rpf arbeider blant annet for å forsvare rettsstatlige verdier og for å bedre den rettslige situasjonen til sosialt vanskeligstilte grupper.

Vi er overordnet positive til vedtakelse av en ny forvaltningslov, som vil kunne bidra til å øke befolkningens tillit til forvaltningen. Loven kan bidra til forutberegnelighet gjennom oppdaterte og tydeligere bestemmelser. Det er imidlertid flere forslag i proposisjonen vi mener komiteen bør revurdere.

Til forslagets § 14 og § 15 om veiledningsplikten 

Veiledning er for mange det første møtet med forvaltningen, og avgjørende for at innbyggere skal kunne forstå og ivareta sine rettigheter. Foreningen støtter at veiledningsplikten skal strekke seg så langt en erfaren medarbeider på saksområdet kan veilede med sin eksisterende kunnskap. God veiledning kan redusere antallet unødvendige saker, forbedre kvaliteten på innsendt informasjon og dermed bidra til mer effektiv saksbehandling.

Det er derfor uheldig å fremstille veiledning og effektivitet som motsetninger. Tvert imot vil god veiledning kunne gjøre at enkelte brukere avstår fra å sende inn søknader de ikke har grunnlag for, mens andre får hjelp til å levere bedre dokumenterte saker. I tillegg styrker tilgjengelig og forståelig veiledning tilliten til forvaltningen og gjør det enklere for brukerne å etterkomme krav og oppfordringer underveis.

Foreningen mener derfor at forvaltningens adgang til å nedprioritere veiledning av hensyn til egne ressurser bør være klart begrenset og kun gjelde i unntakstilfeller. I vurderingen av om og hvor mye veiledning som skal gis, må det også tas hensyn til brukerens egne forutsetninger. Likebehandling må ikke forstås som identisk behandling – reell tilgang til rettigheter krever at veiledningen tilpasses den enkelte, særlig for personer med begrensede ressurser, språkbarrierer eller lav digital kompetanse.

Når det gjelder veiledningens form, støtter foreningen en lovfestning av at borgere kan kreve muntlig veiledning. Dette er særlig viktig for eldre og personer med flerkulturell bakgrunn. I saker av stor velferdsmessig betydning – som gjelder helse, livssituasjon eller økonomisk trygghet – bør det også innføres en plikt til å tilby tolk allerede på veiledningstidspunktet. Det må sikres at viktig informasjon formidles på et språk brukeren forstår, slik at vedkommende får en reell mulighet til å ivareta egne interesser fra starten av prosessen.

Til forslagets § 44 (3) om borgernes medvirkningsplikt

Foreningen mener at en ny forvaltningslov bør sikre at en lovfestet medvirkningsplikt ikke begrenser forvaltningens utredningsplikt. 

Vi er positive til de endringene departementet har foretatt i bestemmelsens ordlyd. Bestemmelsen er imidlertid fortsatt utformet generelt, og foreningen frykter at dette kan gå ut over de svakestilte.  

Forslaget legger opp til at forvaltningen skal “veilede om medvirkningsplikten”. I de sakene der svakerestilte enkeltindivider søker til forvaltningen om vedtak av stor velferdsmessig betydning, mener vi forvaltningen bør angi veiledningsplikten gå lenger til å omfatte hvilke opplysninger som kan få betydning for en avgjørelse. Mangeårig erfaring fra rettshjelptiltakene tyder på at førstelinjekommunikasjonen fra forvaltningen i disse sakene ikke alltid viser til hvilke opplysninger det forventes at parter skal komme med. 

Det virker derfor å være en fare for, dersom regelen utformes slik som departementet foreslår, at forvaltningsorganer fortsatt vil kunne forstå regelen som innskrenkning av sin plikt til å veilede og opplyse i saker om f.eks. stønad etter sosialtjenesteloven, se sostj. § 43 første ledd. Flere av uttalelsene som departementet forutsetter i proposisjonen, mener vi derfor bør komme frem i lovteksten.

Til forslagets § 69 (2) om dekning av sakskostnader ved feil i vedtaket

Rettspolitisk forening er bekymret for forslaget om å fjerne muligheten for å få dekket sakskostnader, og mener at departementet ikke har vurdert konsekvensene av en så vidtgående endring. Vi mener det er viktig for borgernes rettssikkerhet at man fortsatt kan få dekket nødvendige kostnader i klagesaker, spesielt når forvaltningen har gjort feil i vedtakene sine.

Forslaget kan føre til at personer med begrensede ressurser ikke får reell tilgang til å klage på vedtak eller fremme sine rettigheter overfor forvaltningen. Når forvaltningen gjør feil, bør ikke borgeren pålegges å betale for å få rettet opp feilen. En slik ordning vil kunne føre til at færre mennesker klager på feilaktige vedtak, noe som svekker kontrollen med forvaltningens beslutninger. Det vil også føre til at flere personer og virksomheter kan bli pålagt å rette seg etter feil vedtak.

Videre mener Rettspolitisk forening at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å hevde at forvaltningens veiledningsplikt alene kan ivareta borgernes rettssikkerhet i saker der de må møte forvaltningen som motpart. Erfaringer fra rettshjelpsfeltet viser at veiledningen fra forvaltningen ofte er utilstrekkelig, og at manglende muligheter for dekning sakskostnader kan føre til at personer uten ressurser ikke får fremmet nødvendige klager.

***

Eventuelle spørsmål kan rettes til styret i foreninga på e-post styret2@rpf.no.

Med vennlig hilsen

Ermal Veliqi
Rettspolitisk forening