Norsk Fosterhjemsforening sitt høringsinnspill: Prop. 83 L (2024-2025)

Innledning 
Norsk Fosterhjemsforening anser proposisjonen som ett steg på veien fremover mot en 
kvalitetsreform. Særlig positivt er forslag barnevernstjenesten mulighet til å stanse samvær 
midlertidig, fosterforeldre gis rett til å klage på vedtak om flytting til en annen omsorgsbase, 
lovfestede økonomiske rammevilkår for fosterforeldre, fosterforeldre gis utvidet 
beslutningsmyndighet, tiltak om varig fosterhjem og at barnevernstjenesten skal ha plikt til å 
tilby foreldreoppfølgning etter opphevelse av omsorgsovertakelse. 

Likevel har regjeringen valgt å utelate flere sentrale forslag, som vil være med å styrke 
forutsigbarheten og forbedres rettsikkerhet for barn i fosterhjem og fosterforeldre. 
Fosterhjemskrisen har den siste tiden økt drastisk, med 360 barn og unge i kø per april 2025. 
Kvalitetsløftet er Stortingets mulighet til å innføre etterlengtede tiltak for å sikre bedre 
rekruttering av nye fosterhjem og ivaretakelse av allerede eksisterende fosterhjem. Vi håper 
partiene, tverrpolitisk, benytter denne muligheten. 

Tiltak som bør inkluderes i Kvalitetsløftet i barnevernet Prop. 83 L (2024-2025):
• Senke aldersgrensen for partsrettigheter fra 15 til 12 år. Barns rettssikkerhet og 
medvirkning er i liten grad styrket når regjeringen har valgt å utelate dette tiltaket som 
var med i tidligere høringsforslag. Det foreslås heller ikke at barn får rett til egen 
advokat, slik regjeringen foreslo som et alternativt. Dette et alvorlig 
rettssikkerhetsproblem, og tiltaket var et sentralt forslag fra Skivenes-utvalget for å 
sikre barna bedre rettssikkerhet. Det er helt nødvendige å innføre flere tiltak for å sikre 
at barn får økt mulighet til medvirkning og bestemmelse i egen sak.

• Vi ber stortinget sikre klare rettigheter for fosterforeldre til godtgjøring, 
utgiftsdekning og tjenestepensjon som konkretiseres i forpliktende regelverk. For 
å sikre forutsigbarhet i fosterhjemsoppdraget er det nødvendig å etterstrebe lik praksis 
i landet. Derfor er det viktig at fosterforeldres rett til ulike økonomiske ordninger ikke 
bare lovfestes, men også få på plass et rettighetsbasert regelverk for innholdet i 
rettigheten. 
- Lovfestede økonomiske rammevilkår må rettighetsfestes til et konkret nivå 
med frihet til å legge seg høyere. Vi ser allerede en praksis der kommuner som 
frikjøper fosterforeldre halverer godtgjøringen med begrunnelse at det er 
praksis i den kommunen. Hva skal statsforvalter gjøre med en slik klage når 
det ikke er noe rettighetsfestet innhold i de økonomiske rammevilkårene? Uten 
rettighetsfestet minimum nivå vil samarbeidet mellom fosterforeldre og 
barneverntjenesten fort kunne utfordres, og både rettsikkerheten og stabiliteten 
til barna i fosterhjemmet svekkes.
- Det er satt av midler på statsbudsjett for 2025 til at frikjøpte kommunale 
fosterhjem skal få kompensert for tap av tjenestepensjon. Men det mangler 
regelverk og pensjonsordninger for fosterforeldre som ivaretar at beløpet ikke 
beskattes som vanlig lønnsinntekt. Slik vi forstår det vil det være opp til den 
enkelte barnevernstjeneste å velge hvor mange prosent fosterforeldre skal 
kompenseres i forhold til tap av tjenestepensjon, selv om Stortinget har 
bevilget og forutsatt 5%. Mange kommuner sliter økonomisk, og fosterforeldre 
opplever hensyn til innsparing medfører kutt. Uten et rettighetsbasert regelverk 
og statlige føringer på hvordan kompensasjon for tjenestepensjon for frikjøpte 
fosterforeldre skal innrettes, vil det skape store forskjeller mellom kommunene 
og lite økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet for de frikjøpte fosterforeldrene.

Vi foreslår at frikjøpte fosterforeldre i et kommunalt oppdrag, innlemmes i 
eksisterende ordning som er for spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem. 
For at dette skal skje må en tilpasning av lov om pensjonsordning for 
oppdragstakere skje, slik at de kan omfatte også kommunale frikjøpte 
fosterhjem. Oslo kommune innlemmer sine kommunale beredskapshjem i 
denne ordningen fra juli 2025, så dette bør kunne gjøres også for frikjøpte 
kommunale fosterhjem. 

• Behold masterkrav for fagansatte: Barnevernet forvalter stor makt og fatter 
komplekse avgjørelser. Likevel fjernes masterkravet for fagansatte, og beholdes kun 
for ledere og nestledere. Dette er et tilbakeskritt og svekker fagligheten i tjenesten. 
Norsk Fosterhjemsforening er en av over 50 aktører som har signert oppropet mot 
reverseringen av masterkravet.

• Vi ber Stortinget sikre at forslag til varig opphold i fosterhjem justeres til å møte 
barnas behov. Mange barn bor som langvarig i fosterhjemmet og i midlertidighet, har 
behov for tiltak som sikrer ro og stabilitet. Vi støtter forslaget i § 5-12, men ber 
Stortinget sikre at tiltaket kan benyttes uten de strenge forutsetninger som 
departementet legger opp til om at tiltaket skal ligge tett opp mot vilkår for adopsjon. 
I motsetning til adopsjon kuttes ikke juridiske bånd mellom barn og foreldre og tiltaket 
må det ha mye lavere terskel. Det må tydeliggjøres i lovteksten at fosterforeldre har 
samme krav på oppfølging og støtte fra barnevernstjenesten som før tiltaket. 

• Fosterforeldre må anses som part i saker om flytting av barnet. Vi er glade for at 
fosterforeldre skal få en ubetinget klagerett på flytting ut av fosterhjemmet. Vi ber 
samtidig stortinget tilføye i lovteksten at fosterforeldre skal anses som part i slike 
saker da en flytting av barnet ut av fosterhjemmet og opphør av fosterhjemsforholdet 
alltid vil angår dem i så stor grad at de må anses som part. Det vil medføre at saken 
blir bedre opplyst for de som skal ta beslutningen. Fosterforeldre må få rett til innsyn i 
sakens relevante dokumenter og dermed uttale seg til barnevernstjenesten på et opplyst 
og informert grunnlag før flyttevedtak treffes. Subsidiært: Dersom de ikke gis rett til å 
være part i saken må de uansett gis en innsynsrett i sakens relevante dokumenter for de 
uttaler seg iht § 9-8