SalmonTracking2030 - Feltforskning på villaks og sjøørret

SalmonTracking2030 Nasjonalt den største og lengstlevende forskning på villaks og sjøørret

Bakgrunn

 Igangsatt i 2017 i PO3/PO4 – Vestland Fylke. I dag overvåkes ca. 50 elver totalt sett.

1. Ledet av en uavhengig forskergruppe og har fire forskerteam engasjert: Rådgivende Biologer/Skandinavisk Naturovervåking/AquaLife/NMBU/NTNU/ UiB/UiS/Biota/Marine Prospects/UiN/Akvaplan-Niva mfl.
2. Arbeider med å styrke kunnskapsgrunnlaget om villaks og sjøørret i PO3/PO4: bestandsutvikling, vandringsmønstre/-veier, prematur tilbakevandring, overvåking av aluminium på fisk, kartlegging av genetisk bredde i elv/regionalt mm.
3. Forskningen er feltbasert og en bruker avansert kamerateknologi i elver, akustiske merker og datachip i laks og sjøørret, tar ut helsestatus, har antenner utplassert i elver/innsjøer/fjorder/samler data fra øverst i elv til kyst, driver forskning på metoder for å unngå lus mm. Samtidig gjennomgås helhetlig forskning på laks og sjøørret.
4. Ferdige resultat publiseres internasjonalt. Så langt ca. 15 publikasjoner. Flere master og PhD-stipendiater har gjennomført feltstudier knyttet til sitt forskningsarbeid.
5. Er finansiert av havbruksnæringen i PO3 og PO4, med tilleggsfinansiering av Havbruksnæringens Forskningsfond, Vestland Fylkeskommune mfl. Er så langt bruk nærmere 200 millioner kroner.

 

Resultater

1. Det står bedre til med villaks og sjøørret i PO3 og PO4 enn det som har vært kommunisert utad de siste årene, men situasjonen kunne vært bedre i enkelte elver.
2. Gytebestandsmålet for laks (at elven klarer å reprodusere seg) nås i de aller fleste elvene, og det er høstbart overskudd i flere elver, men for sistnevnte er det fortsatt et potensial.
3. Villaksen vandrer inntil 14 dager tidligere ut av elv enn først forutsatt i trafikklysarbeidet.
4. Både villaks og sjøørret går ut i pulser (hovedtyngden konsentrert i 2 – 4 topper).
5. Det er registrert ulike mønstre i ulike elver:

• - Noen er mer klekkanstalter/one-night-stand-elver for sjøørret – den vandrer opp i elv/parer seg og svømmer ut igjen etter 1 – 5 dager. Ikke vann i elv til vinteropphold.
• - Elver med innsjøer ser ut til å trekke til seg sjøørret fra mindre elver/bekker på høst/vinter.
• - Det registreres at både laks og sjøørret vandrer på tvers av elver regionalt.
• - Det er i enkelte elver registrert unormalt stor dødelighet av smolt som følge av predator, spesielt i Os-vassdraget (gjedde).
• - Det registreres mindre laks og sjøørret ut av elvene enn teoretisk produksjonspotensial.

1. Tilbakevandringen av laks til enkelte overvåkede elver ligger godt over forventet tilbakevandring.
2. Sjøørreten har vokst i antall og vekt i flere elver. Flere elver ligger på rekord i tilbakevandring.

 

1. Vandringstid er kartlagt for de overvåkede elvene med akustisk merket fisk, og laksen bruker ca. 3 – 10 dager til ytre fjordstrøk, og vandrer i all hovedsak fra 0-3 meters dybde i sjøfasen – høyere i vannsøylen dess lenger ut i fjorden den kommer.
2. Sjøørret har en nedarvet funksjon som gjør at den vandrer inn i elv/ferskvann for avlusning når den har for mye lus på seg. Antallet sjøørret som vandrer tilbake pga. lus har avtatt de siste årene selv om bestanden ser ut til å være i vekst.
3. Fjordvandringen til sjøørreten er kartlagt, og skal kartlegges ytterligere i tre fjordsystem.
4. Elver som er overvåket med alle de tre metodene: akustisk merking/telemetri, pit-merker/datachip og kameraovervåking viser godt samsvar m.o.t. utvandringstidspunkt – utvandring styres mye av temperatur/lys og trigges av økt vannføring.
5. I flere elver har laksen og sjøørreten store utfordringer med aluminium på gjellene. Dette gir fisken «pusteproblemer» når den kommer i saltvann.
6. Opparbeiding av genetiske prøver fra laks viser at det er genetisk samsvar mellom enkelte lakseelver på tvers av produksjonsområde 3 og 4, og at Lærdalsgener har innslag i alle de overvåkede elvene. Det kan tyde på en genetisk metapopulasjon.
7. Utvandringstidspunktet i de ulike elvene er større mellom år enn mellom vassdrag i samme år.
8. Det er bygget opp et overvåkingssystem, egen App, for lusesmitte som ser inntil 5 dager frem i tid, og som nyttes i praktisk arbeid på havbruksanleggene.
9. Samlet er kunnskapsnivået i PO3 og PO4, i elvene som overvåkes hevet fra nivå 0 (ingen data) til nivå 2 (over 5 år med data). Nasjonalt er det veldig få elver som innehar nivå 2.
10. Det er i en gjennomgang av mer enn 100 internasjonalt publiserte rapporter om lakselus, avdekket at kunnskapsnivået i dagens trafikklysordning er for svakt og unøyaktig. Dette arbeidet er publisert internasjonalt.

 

Bruksområde:

 Det er god og åpen dialog mellom forskerne og elveeierne og løpende utveksling av data der dette er mulig. Resultatene nyttes løpende av elveeierne.

1. Havbruksnæringen nytter kunnskapen i sin fininnstilling av tiltak rettet mot lus, og har jevnlige møter med forskerne.

 

SalmonTracking 2030 er et banebrytende forskningsprogram mellom næring/forskning/elv/fjord, der en bygger kunnskap om villaks og sjøørret for bedre å forstå utviklingstrekk og handlingsrom.

 Mer informasjon finnes på www.salmontracking.no  og fra kameraovervåkingen på www.skynordic.no

 Veien fremover går alltid via økt kunnskap!