Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Høringsnotat fra Stine Sofies Stiftelse

Høring: Lov om barn og foreldre (barnelova)
Notatdato: 30.04.2025

Innspill til muntlig høring fra Stine Sofies Stiftelse – Prop. 117 L (2024-2025) Barneloven

Innspill fra Stine Sofies Stiftelse

Proposisjonen fremhever at barneloven skal være en lov som forebygger konflikt mellom foreldre. I tillegg skal barneloven være en lov som ivaretar barns rett til beskyttelse.

Vår hovedbekymring er at forslaget til endringer i barneloven har en hovedregel om likestilt foreldreskap og ikke barnets beste. Loven mangler tydelige mekanismer som bidrar til å styrke beskyttelsen av barn i risiko. Kapittel 1 i forslaget endrer ikke dette.

Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem som berører altfor mange barn i Norge i dag. Behovet for en partnerdrapskommisjon vitner om det. Barna betaler en høy pris for foreldrenes omsorgssvikt. Hvert enkelt av disse barna fortjener en barnelov som setter barnets behov fremst og lar barnets stemme bli hørt.

Vi har levert et lengre skriftlig høringsinnspill og viser til dette. Under følger våre viktigste synspunkter i forkortet versjon:

  1. Forslag til ny barnelov vil gjøre det enda vanskeligere å sette hensynet til barnets beste foran hensynet til foreldres rettigheter som blir styrket i denne loven.  
  2. Det er ingen mekanismer i loven som bidrar verken til å hindre urettmessig stans i samvær eller å beskytte barn mot skadelige samvær.
  3. Det er uforsvarlig og risikofylt å vedta en hovedregel om delt daglig myndighet uten å ha utredet hvordan dette kan ramme barn i familier med vold/overgrep, eller andre alvorlige utfordringer som rus og psykiatri. Dermed svekkes barns rett til beskyttelse.
  4. Det er uforsvarlig og risikofylt å vedta at barn kan flyttes med fysisk makt til en annen forelder. Vi mener det er et stort inngrep i barnas autonomi og i strid med de menneskerettslige prinsippene. Det må vedtas bruk av andre virkemidler enn at politiet skal bære ut redde barn, med fysisk makt.
  5. Loven må ikke åpne for at domstolen skal kunne idømme delt bosted uten særlige grunner. Det finnes ikke noe kunnskapsgrunnlag som berettiger dette, kun forskning på hvordan delt bosted fungerer der foreldre er enige, ikke der foreldre er uenige.
  6. Forslaget om at begge foreldre med daglig myndighet må bli enige om flytting vil bli et alvorlig hinder for barn i risiko.
  7. Grundige barnets beste-vurderinger, i tråd med FNs barnekomité sine anbefalinger, må gjøres i alle avgjørelser som berører barn. I komplekse saker med opplysninger eller påstander om alvorlige forhold som vold, overgrep, rus og psykiatri, kreves det grundigere vurderinger enn i dag. Loven mangler mekanismer som sikrer at barna blir hørt på trygge måter og få saken grundig opplyst. Vi anbefaler tverrfaglige team i slike saker.
  8. Loven må ha egne bestemmelser for barn med beskyttelsestiltak, inkludert barn som bor på krisesenter.

Med endringene som nå er foreslått, med mer myndighet til begge foreldre, også knyttet til valg av bosted og flytting, må vi legge til grunn at enda flere familier og barn i risiko, er henvist til å betale dyrt for advokat og stå i langvarige rettsprosesser. Det mener vi ikke er til det beste for barn som loven skal beskytte.

Vi må erkjenne og ta innover oss både at noen foreldre ikke evner å være gode foreldre og at barn er ulike og opplever foreldre ulikt. Svaret på hva som er best for det enkelte barn når det gjelder spørsmål om foreldrenes myndighet til å bestemme over, og kontakt med egne barn, krever grundige og komplekse vurderinger.  
 
Derfor mener vi at det for barn i risiko må være et tilbud om bedre og grundigere vurderinger. Vårt forslag er å pilotere et tilbud om tverrfaglig vurderinger. Det kan f.eks. være et tilbud via familievern som foreldre kan be om eller som retten kan henvise til. Det håper vi kan gi et mye bedre grunnlag for en ta stilling til hva som er best for barnet. I tillegg vil det kunne avdekke behov for mer hjelp og veiledning til foreldre.  

Før det er på plass en ordning som sikrer bedre utredninger for barn i risiko, mener vi ny barnelov i realiteten vil bety en ytterligere svekkelse av barns rettsvern og vi er bekymret for konsekvensene loven nå vil få for de særlig sårbare barna.  
 

Konklusjon:  

1. Behandling av forslag til ny barnelov må utsettes.  

2. Det må gjøres en grundig kartlegging av barns erfaring med dagens ordning.  

3. Barneloven må sikre at barns beste blir det viktigste hensynet, ikke foreldres rettigheter. 

4. Det må innføres ordninger som sikrer bedre og grundigere vurderinger av barn i risiko. 
Barn med beskyttelsestiltak må ha egne bestemmelser.

: