Høringssvar fra HelseOmsorg21-rådet til Prioriteringsmeldingen

HelseOmsorg21-rådet (rådet) takker for muligheten til å gi innspill til St. Meld. 21. Helse for alle. Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste.

Rådet skal bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester og verdiskaping. Innsatsen er rettet mot forskning, innovasjon og næringsutvikling og skal legge til rette for nødvendig omstilling av helse- og omsorgstjenestene.

Overordnet. Stortingsmeldingen om prioritering er et viktig dokument som legger premisser for sentrale føringer og systemer for fremtidig prioritering av tilgang til tjenester innenfor helse- og omsorgstjenester. Samtidig som samfunnet står overfor krevende tider med knappe ressurser både økonomisk og personellmessig, har vi muligheter for å investere i og utnytte tjenesteinnovasjon, ny teknologi og nye behandlinger. I prioriteringssammenheng krever dette at man både gjør kunnskapsbaserte valg samtidig som man er villige til å ta investeringsrisiko og evner å tenke langsiktig nytteverdi.

Rådet er tvilende til at meldingen i tilstrekkelig grad fremmer muligheten for å ta modige valg og å bidra til kunnskapsbaserte og helhetlige valg. Meldingen inneholder hovedsakelig systemutvikling og systemforbedring innenfor de eksisterende rammer, men peker i liten grad på nye politiske veivalg.

Meldingen legger til grunn at prioriteringsprinsippene skal gjelde for både spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste og den offentlige tannhelsetjenesten. Imidlertid omhandler meldingen i hovedsak rammer og systemer for tilgang til behandlingsmetoder gjennom tilgang til legemidler. Rådet savner at den i større grad tar hensyn til prioriteringer som gjelder hele helsetjenesten. Vår helsetjeneste slik vi kjenner den i dag, er avhengig av at vi evner å prioritere og måle effekter på hele helsetjenesten.

Rådet savner nye tiltak som radikalt vil bedre beslutningsevnen – og tar ansvar for raskere endring og omstilling i et helhetlig perspektiv hvor utfall/ effekt måles som verdi for pasient/ innbygger og helsepersonell, i stedet for aktivitet eller kostnad per behandlende enhet.

Med bakgrunn i oppdraget for meldingen mener rådet at meldingen i liten grad adresserer et bedre handlingsrom for tilgang ny og innovativ behandling for sjeldne sykdommer og persontilpasset medisin.

Rådet ønsker videre å fremheve følgende punkter:

Helsetjenestens bærekraft

• Det er positivt at regjeringen ønsker å ta inn helsepersonells tidsbruk som viktig vekting i ressurskriteriet.
• Rådet støtter at effekter på ressursbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som er utløst av tiltak i spesialisthelsetjenesten eller motsatt, skal hensyntas.
• Valgene som gjøres i primærhelsetjenesten er førende for ressursbruk i spesialisthelsetjenesten, og hele helsetjenesten må ses i sammenheng. Det er bra at regjeringen i meldingen understreker fastlegens viktige rolle som portvokter. Uten denne portvokterfunksjonen vil kapasiteten i den øvrigehelsetjenesten raskt bli uhåndterbar. 
• Prioritering av knappe ressurser (både personell og midler) vil bli stadig viktigere. Å unngå overdiagnostikk og overbehandling er et viktig redskap for å bruke ressursene riktig. Det er mangel på forskning og utvikling av verktøy som understøtter god prioritering i primærhelsetjenesten. Dette bør være et viktig satsingsområde fremover
• Rådet savner tiltak som kan bidra til å flytte innsatsen fra behandling til forebygging.
• Utfordringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er store. I hvilken grad rammer og forutsetninger gjør det mulig å gjøre kunnskapsbaserte og helhetlige prioriteringsbeslutninger i kommunesektoren bør følges særskilt nøye. En videre satsing på KSF er helt nødvendig og det er positivt at dette er løftet i meldingen.

Forskning og innovasjon

• Det at en intervensjon er ny og innovativ er ikke i seg selv et godt argument for å gi den høyere prioritet. Man bør velge den intervensjonen som gir mest nytte for lavest kostnad, uansett om det er en ny eller gammel intervensjon
• Utvikling av nye medikamenter utvikles på stadig mindre og mindre pasientgrupper, dette medfører at det er usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget. Rådet mener at når det er stor usikkerhet knyttet til effekter av behandling, må det være en dynamisk tilnærming og vurdering av effekter både på kort og lengre sikt når det gjelder ressurser og nytte.
• Muligheten for å ta i bruk ny og innovativ behandling for sjeldne sykdommer vil fortsatt være vanskelig. Selv om mye tenkes løst gjennom risikodeling og alternative prisavtaler med industrien, er rådet usikker på om insentivene blir gode nok for å faktisk få dette til.
• For å kunne utvikle helsetjenester med utgangspunkt i kunnskap om nytte og effekt er evalueringer og kunnskapsoppsummeringer nødvendige. Rådet anbefaler at det legges til rette for følgeforskning og kontinuerlig vurdering og videreutvikling av prioriteringssystemene for å bidra til kunnskapsbasert operasjonalisering av prioriteringskriteriene.

Teknologi og næringsutvikling

• Rådet savner mer konkrete tiltak for hvordan forslagene i meldingen skal bidra til å bygge en norsk leverandørindustri og økt eksport av norsk helseteknologi.
• Meldingen inneholder gode ambisjoner knyttet til metodevurderinger, men det er for lite konkret hvordan disse ambisjonene skal realiseres og settes i sammenheng med næringsutvikling.

Tillit og transparens

• Satsingen på helsekompetanse er viktig for å sikre aksept og forståelse for hvordan prioriteringsprosesser foregår i helse- og omsorgstjenesten i befolkningen.
• Det er bra at brukermedvirkningen i systemet styrkes og at det tas sikte på å øke åpenheten knyttet til beslutninger og begrunnelsen for disse.