INNSPILL FRA FRA FORANDRINGSFABRIKKEN (FF) TIL BARNE OG FAMILIEDEPARTMENTETS PROP. 83 L (2024–25)

SYNSPUNKTER FRA BARN I BARNEVERNET 2011-2025

Siden 2011 har barn i barnevernet presentert synspunkter fra grupper av barn for norske myndigheter. Når beslutningen handlet om hjelpetiltak presenterte barn i hjelpetiltak, om institusjonene presenterte barn i institusjon osv. FF har i mer enn 15 år gjort dette, fordi barn i barnevernet har sagt at voksne som bestemmer MÅ vite fra barn og bruke synspunktene når de skal bestemme og at barnekonvensjonen forplikter statene til å ta utgangspunkt i synspunktene og løsningsforslagene fra barn. Noen få viktige endringer har kommet i lover og annet rammeverk. Retningslinjer for praksisfeltet har ofte ikke fulgt etter. Svært få av utdanningene har vi opplevd at har vært nysgjerrige på barns innspill til utdanningene.

ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN 2025

Barnekonvensjonen forplikter dere i Stortinget til å vise åpent hvilke synspunkter dere har fra grupper av barn det gjelder knyttet til hvert av forslagene dere skal vedta. Dere skal vekte disse synspunktene. Dersom dere velger å gå mot synspunktene fra barna, må dere åpent vise hvorfor og hva dere da vektlegger tyngre og skrive hvilke konsekvenser det kan få for barn.

KOMMUNALE BOTILTAK OGSÅ SOM OMSORGSTILTAK

• Tilsynsrapporter, forskning og rapporter med synspunkter fra barn viser at det er store utfordringer med dagens institusjoner.
• NOU 2023:24 påpekte at det ikke finnes noe godt alternativ for de barna som ikke kan eller vil bo i fosterhjem eller bør/trenger å bo på institusjon 
• Råd fra undersøkelser med barn som er eller har vært i barnevernsinstitusjon, har i årevis vært å gi barn mulighet til å bo i normale omgivelser og gjerne nært hjemstedet sitt. Ungdommene i FF heiet derfor på utvalgets forslag. 
• Kommunale botiltak bidrar til at: barn får bo i noe som kjennes mer normalt, de kan fortsette på skolen sin og på fritidsaktiviteter, de kan holde nær kontakt med familie og nettverk. Det sparer ressurser ift å sende barn på institusjon.

KONKLUSJON: Kommunale botiltak er VIKTIG bygd på oppsummerte synspunkter fra barn. Regjeringen har foreslått dette som frivillig hjelpetiltak. Barn mener det også MÅ være et omsorgstiltak. 

PARTSRETTIGHETER SENKES NED TIL 12 ÅR

• Svært mange rapporter har gjennom mange år vist at barnevernet ikke klarer å ta gode nok beslutninger for barn og samtidig sikre barns prosessrettigheter. Konsekvensene av dette har blitt store. 
• Barnekomiteen skriver i GK nr 13, avsnitt 63 at å involvere barn er en viktig del av det å beskytte dem. 
• Partsrettigheter fra 12 år vil gi barn rett til informasjon, til å uttale seg om opplysninger fra ulike voksne og til å fortelle det som er viktig. Når barn er godt informert, kan de lettere fortelle og voksne kan fatte bedre beslutninger for barn.  

KONKLUSJON: Sett fra oppsummerte synspunkter fra barn vil partsrettigheter fra 12 år bidra til at beslutningene blir mer treffsikre for barn.

BARN MÅ FÅ EN SELVSTEDING RETT TIL Å STANSE SAMVÆR

• Fosterhjemsforeningen, Barneombudet m.fl. har uttalt at barn må kunne be om at samvær stanses. Barn skal ikke presses til samvær som gjør dem vondt. Foreldre tvinges ikke til samvær, og det skal heller ikke barn
• Danmark har gått foran og gitt barn mulighet til å stanse samvær i opp til 8 uker

KONKLUSJON: Å gi barn en selvstendig rett til å stanse samvær i en kort periode vil sikre at barn ikke presses eller blir skadet av samvær. Det gir barnevernet mulighet til å lage bedre løsninger for barnet.

BARNEVERNTJENESTER MÅ HA VOKSNE MED ULIK KOMPETANSE

• Å bestemme kompetansekravene for barnevernstjenestene må vurdere barnets beste. Synspunkter fra grupper av barn under 18 år, skal være utgangspunkt og skal åpent vektes opp mot andre hensyn. FF har ikke sett dette gjøres. Det lyttes mye mer til direktorat, universiteter, fagforeninger, eksperter osv.
• FF har gjennom 15 år hentet inn synspunkter fra barn i barnevernet. Av 110 barn 6-12-år svarte 4 av 5 at de ikke får til å fortelle det viktigste til barnevernet, fordi de mangler tillit. Flere undersøkelser viser lignende tall. Barn opplever at  veldig mange barnevernsarbeidere vet hva som er best for barn, uten å samarbeide med dem. Barn forteller ikke det viktigste og får ikke riktig hjelp. Avstanden til hjelperen kjennes stor. 
• Masterkravet vil med dagens type utdanning bety mer teori om barn og opplæring i at de voksne er ekspertene. Det blir vanskeligere for barnevernsarbeidere å møte barn med normalitet og likeverd. 

KONKLUSJON: Oppsummerte synspunkter fra barn i barnevernet har i mer enn 10 år vist at barn ber om å møte voksne med ulik bakgrunn. De som jobber tettest på barna, må først og fremst raskt kunne lage trygghet og å kunne samarbeide med dem. Uten dette forteller ikke barn det viktige. Masterutdannede voksne som oppleves som eksperter, vil gjøre avstanden større og IKKE hjelpe for å få til et trygt og rettssikkert barnevern for barn. Vedtak om at alle skal ha master vil være en katastrofe, sett fra de barna dette aller mest handler om. 

Barnevernet trenger voksne med ulik bakgrunn til ulike oppgaver. Lange teoretiske utdanninger trengs KUN i lederjobber. Barnevernet kan ansette pedagoger, helsearbeidere, mangfoldsarbeidere, kulturarbeidere osv. Det kan lettere lage et barnevern som er trygt for barn. Å fjerne masterkravet vil bidra til et bedre barnevern som lettere får tillit hos barn og ta gode beslutninger.

INSTITUSJONER MÅ FÅ MULIGHET TIL Å ANSETTE ULIKE VOKSNE MED ULIK KOMPETANSE 

• Oppsummerte svar fra barn i institusjoner har siden 2009 vist at institusjonene må ha en mangfoldig ansattgruppe. I FFs siste undersøkelse fra 2025 svarer et klart flertall av barna at det er umulig å bo på institusjon med for mange ansatte som er lært opp til å komme med løsningene på utfordrende problemstillinger. 
• Dagens bachelorkrav har gitt mer homogene personalgrupper, krevende rekrutteringssituasjon, høyere turnover, mindre mangfold og utfordret muligheten for å opprettholde forsvarlig drift (fra Prop 83L)

KONKLUSJON: Hovedsvar fra FF og Barneombudet viser at barn i institusjon barn ber om en blanding av ufaglærte og folk med ulike utdanninger. Aller viktigst: voksne med ulike interesser, ferdigheter og kunnskaper. Dette kan voksne ha lært/erfart gjennom utdanning, veiledning og opplæring.

INSTITUSJON, KAP 10 MÅ STOPPES

• Flere rapporter viser at fysisk makt har laget stor skade i barn. I FHIs oversikt “Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjon og fosterhjem” (2020) viste en nederlandsk studie at barn i lukkede institusjoner følte på avmakt, mening og dehumanisering. Barneombudet sin rapport Grenseløs omsorg (2015) viste at mange barn opplever fysisk fastholdelse som skremmende og krenkende. Flere barn sidestilte det med å bli utsatt for vold. I FFs undersøkelser “De tror de vet best” (2021) og “Hvis jeg var ditt barn” (2019) var hovedsvaret at barn mister tillit og det lager stor skade der og da og i livet senere. I Gro Ulsets forskning Tvang i barnevernsinstitusjoner, ungdommenes perspektiver (2013) sa ungdommene at tvangstiltak kunne oppleves skremmende og krenkende og avle mer tvang.
• Kapittel 10 ble sterkt menneskerettslig kritisert i stortingsbehandlingen i 2021 for å åpne for altfor mye maktbruk og for ikke å være rettssikkert. I realiteten foreslår nå BFD enda flere utvidelser. 
• I mer enn 15 år har hundrevis av barn i institusjon forklart om skadene de har fått av å bli brukt fysisk makt på og av å måtte være på steder som ikke kjentes trygge. De har gitt råd om hvordan disse rammene ikke kan gi trygge institusjoner.

KONKLUSJON: Norge har 0 rapporter som viser gode resultater i institusjon. Norske myndigheter har gjennom 15 år fått presentert oppsummerte synspunkter direkte fra mer enn 1000 barn i institusjoner. Institusjonene er IKKE utviklet i den retningen barn har ment var riktig.

Bygd på synspunkter fra mer enn 1000 barn, ber vi Stortinget nå YDMYKT om å stoppe kap 10. Et kap 10 må: 1) være i tråd med barns menneskerettigheter 2) bygge på oppsummerte synspunkter fra grupper av barn med erfaring fra institusjon.