Behov for en krisesenterlov tilpasset brukerne – ja til økt handlingsrom

Samfunnsbedriftene vil med dette gi innspill til behandlingen av Prop.122L (2024-2025) om «Endringer i krisesenterloven». Samfunnsbedriftene organiserer kommunale virksomheter, inkludert krisesentre.

Samfunnsbedriftene ber om:

• En lov som tar hensyn til ulike brukere ved dagens krisesentre. Samfunnet vårt er i endring, noe som tilsier at krisesentrene må få muligheten til å tilpasse sitt tilbud. Lovforslaget fra regjeringen som ligger til behandling låser organiseringen av krisesentrene til et delt tilbud mellom kvinner og menn.
• Forslaget vårt er derfor å fjerne femte ledd i §2, i praksis innebærer det å ta ut setningen «Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde».
• Ved å gjøre dette vil kommunene ha større fleksibilitet i organiseringen av tilbudet og få muligheten til å tilrettelegge for individuelle behov for alle voldsutsatte, og ikke minst barna som må bo på et krisesenter. Om femte ledd i §2 fjernes vil fortsatt de kommunene som ønsker det kunne tilby delt løsning for kvinner og menn.

Samfunnsbedriftene har bred støtte for sitt forslag
22 av 40 krisesentre, som har svart på en undersøkelse fra Nordlandsforskning, ønsker å fjerne lovkravet om kjønnsdelt tjeneste. Å tvinge krisesentrene (og kommunene) til å ha et kjønnsdelt tilbud er ikke nødvendig for å ivareta voldsutsattes sikkerhet og trygghet. Empirisk erfaring tilsier at mer fleksibel tilrettelegging kan gi en bedre tjeneste, og være trygt.

Samfunnsbedriftene vil fremheve at Sverige, Danmark og Finland ikke har en lovpålagt kjønnsdeling av krisesentertjenesten. Vi undrer oss over hvilket kunnskapsgrunnlag som er brukt for å konkludere annerledes i Norge.

Samfunnsbedriftene vil også påpeke at kravene som stilles i §3 i lovforslaget om individuell tilrettelegging i krisesentrene tilsier at kommunene må få muligheten til å velge best mulig løsning for brukerne lokalt der tilbudet skal gis. Lovforslaget som ligger til behandling tar ikke hensyn til dette, tvert om låses handlingsrommet til krisesentrene til et kjønnsdelt tilbud, med lite mulighet for fleksibilitet.  

Samfunnsbedriftene vil også påpeke at kommuner som ønsker å opprettholde et delt tilbud for kvinner og menn fortsatt vil kunne gjøre det, selv om loven endres.

Positive erfaringer med fleksibelt tilbud
Romerike Krisesenter har som eneste krisesenter i landet fått tillatelse til å prøve ut en krisesentertjeneste som ikke er kjønnsdelt. Forsøksprosjektet «Integrert Krisesenter» startet i februar 2022 og pågår fremdeles. I prosjektperioden deler brukerne stue, kjøkken og fellesarealer, men beboere som har behov for det kan benytte en enhet med egen stue og kjøkken hvor de selv kan velge å skjerme seg fra felleskapet.

Evalueringen av prosjektet viser at både kvinner, menn og barn opplever å få god hjelp og støtte under oppholdet, og de har følt seg trygge. Situasjonen til barn som kommer til krisesenteret med far er betydelig bedret, og menn har fått et mer likeverdig tilbud. Det har ikke oppstått utfordringer når det gjelder beboernes sikkerhet i forsøksperioden. Det har heller ikke vært et problem at personer med innvandrerbakgrunn ikke har søkt hjelp hos Romerike Krisesenter.

Krisesentrenes rolle
Krisesentertjenesten skal være et lavterskeltilbud til alle mennesker utsatt for vold i nære relasjoner. Til grunn for krisesentrenes opprinnelige utforming ligger et kjønnsperspektiv på volden: kvinner er i større grad utsatt for den mest alvorlige volden, og den utøves i stor grad av menn. Dette støttes av den nasjonale omfangsundersøkelsen fra 2023, som viser at kvinner i større grad enn menn er utsatt for det som betegnes som «alvorlig» partnervold, den volden med størst fysisk skadepotensiale. Her er 11 % av kvinner utsatt, og 3% av menn.
Samlede omfangstall av all partnervold viser imidlertid en betydelig mindre kjønnsforskjell: 17 % av kvinner og 15% av menn har opplevd vold fra partner i løpet av livet.

Selv om kvinner i større grad utsettes for alvorlig partnervold, mener vi kjønnsdeling av krisesenteret ikke er nødvendig for å ivareta deres sikkerhet, og tvert imot kan det bidra til en falsk trygghet. Dette er fordi det ikke tar høyde for at voldsutøver kan ha samme kjønn som den voldsutsatte, eller sende inn noen andre på sine vegne.

Krisesenteret skal også være for skeive, transpersoner og ikke-binære utsatt for partnervold. Det skal videre inkluderer alle som opplever vold i andre relasjoner enn fra partner: det kan være vold fra foreldre, utvidet familie, barn, søsken, eller andre nærstående.

Hva den enkelte voldsutsatte trenger fra krisesenteret for å føle seg trygg og være trygg vil variere. Et kjønnsperspektiv på volden er viktig, men ikke nok alene. Voldsutsatte kvinner er ikke en ensartet gruppe med like behov. Lovverket må derfor bygge på en interseksjonell forståelse av vold i nære relasjoner, der ulike sårbarhetsfaktorer og diskrimineringsgrunnlag sees i sammenheng. Da kan krisesenteret gi best mulig hjelp ut ifra den enkelte voldsutsattes faktiske behov.

Lovens utgangspunkt må være at krisesentertjenesten skal gi en god og likeverdig tjeneste for alle voldsutsatte – uavhengig av om de utgjør en stor eller liten andel av statistikken.

Samfunnsbedriftene gjentar derfor budskapet om at loven må gi nødvendig handlingsrom i fremtiden. Derfor er det nødvendig med en endring av lovforslaget som ligger til behandling.

Kontaktinformasjon
Ved spørsmål til vårt innspill, ta kontakt med Pia Farstad von Hall, direktør samfunnskontakt, phall@samfunnsbedriftene.no, eller mobil 97100904