Innspill til havbruksmeldingen fra Akvaveterinærenes forening

Akvaveterinærenes forening (AVF) er en særforening under Den Norske Veterinærforening. AVF organiserer majoriteten av veterinærer som arbeider med akvamedisin og har medlemmer innenfor både forskning, forvaltning og næring.

AVF mener overordnet at det er svært positivt at myndighetene gjennom havbruksmeldingen adresserer næringens største utfordringer; nemlig lakselus og påvirkning på villaks. Vi er også glad for at regjeringen er så tydelig på at fiskens velferd må styrkes.

Forslaget om å fjerne mengdebegrensning på selskapsnivå åpner for produksjonsvekst under forutsetning om å holde seg innenfor tillatt utslipp av lakselus. Det stilles strengere krav til miljøpåvirkning, men dette følges ikke opp med konkrete krav som sikrer at fisken skal ha det godt. AVF er bekymret for at dette vil medføre et enormt press både på våre medlemmer, men ikke minst hovedpersonen selv - fisken.

Akvaveterinærenes forening mener

• Ny teknologi løser ikke alle problemer. Innfasing må følges av velferdskrav.
• Enkeltpersoner kan ikke – i kraft av sin autorisasjon – regulere produksjonen.
• Kun oppdrettere som har god velferd skal få mulighet til å ha flere dyr – vekst gjennom velferd.

Ny teknologi

Økt produksjon handler om økt biomasse. Dette kan iht. havbruksmeldingen oppnås gjennom bruk av lavutslippsteknologi, eller gjennom å la fisken stå lenger i sjø.

Nye driftsformer har erfaringsmessig vist seg å innebære en betydelig risiko for oppdrettsfisken, som ikke alltid har trivdes i nye husdyrrom. Årsaken har ofte vært mindre vannutskiftning og dårligere miljø, samt at konstruksjonene ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt fiskens naturlige behov.

Utvikling av ny teknologi innebærer betydelige kostnader for oppdretter. For å raskt begrense kostnadsbyrden, finnes det mange eksempel på at et større antall fisk produseres i nye enheter enn hva som er optimalt med hensyn til vannkvalitet og populasjonsdynamikk. Dette kan føre til økt forekomst av sykdom med påfølgende høy dødelighet og nedsatt fiskevelferd. 

Det er avgjørende at myndighetene lærer av historien rundt utviklingskonsesjonene, hvor en imponerende teknologisk utvikling skjedde på kort tid- men til en høy pris for fisken selv. Biologisk konsekvens ble ofte ikke vurdert av myndighetene ved tildeling, og ble i liten grad vektlagt av aktørene selv. Dette resulterte i flere tilfeller med høy dødelighet og dårlig velferd. AVF frykter at historien skal gjenta seg og at en mulighet for produksjonsvekst forutsatt lave luseutslipp igjen vil sette fiskens helse og velferd til side for profitt.

Veterinæren som produksjonsregulator

Den andre måten å oppnå økt biomasse på er gjennom å la fisken stå lengre i sjø, ofte gjennom en periode med hyppig avlusning. Siste del av vekstperioden til fisken er krevende, da fisken ofte er svekket av ulike årsaker som infeksjonssykdommer og nedsatt hjerte-og gjellehelse. Gjennomføring av hyppige avlusninger vil kunne ivareta kravene til lakselus, men med risiko for økt dødelighet og dårlig velferd for fisken. Svak fisk og dødelighet ved avlusning kan enkelt kamufleres gjennom økt bruk av bløggebåt, som tar ut svekket og døende fisk på merdkanten. På denne måten kan fisk som ellers på sikt ville blitt registrert som død, i stedet bli registrert som slaktet, og en avgift på tapt fisk unngås.

Veterinærer gjennomfører helsekontroller og forsvarlighetsvurderinger før behandling av fisk. Det er kun fiskehelsepersonell som kan forskrive behandlinger mot lakselus – også de som gjøres ved ikke-medikamentelle metoder. Veterinærens praksis i forhold til forskrivning av lusebehandlinger skal være faglig og fiskevelferdsmessig forsvarlig. Dette fører til at våre medlemmer ofte står i krysspress mellom økonomiske og velferdsmessige vurderinger. Uten andre krav til velferd enn en lavt satt avgift på tapt fisk, samtidig som potensialet for inntjening øker ved lav miljøpåvirkning, vil dette presset øke ytterligere.

Veterinærer kan være ansatt i et eksternt fiskehelseselskap eller internt i et oppdrettsselskap. Uavhengig av arbeidsplass, vil press fra enten en viktig inntektsgivende kunde eller arbeidsgiver medføre en stor belastning for enkeltpersoner. Vi er bekymret for at dette på sikt kan føre til rekrutteringsproblemer og dårlig fiskevelferd.

Vekst gjennom velferd

Regjeringen har satt ambisiøse mål i dyrevelferdsmeldingen, hvor det foreslås en målsetting om å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Vi kan ikke se at havbruksmeldingen gjenspeiler dette, da den inneholder få konkrete tiltak eller insentiver som direkte vil senke dødeligheten og bedre fiskevelferden i norske oppdrettsmerder, annet enn mulig lavere lusepress.

AVF etterlyser tiltak som aktivt belønner de beste, og som bidrar til å drive forbedringsarbeidet fremover. Dersom norsk havbruk skal representere dyrevelferd og bærekraft i verdensklasse, må dette reflekteres i lovgivningen. Det er nødvendig å legge klare føringer for hvordan næringen skal nå disse målene. AVF mener høy overlevelse og god velferd må bli en forutsetning for vekst i næringen, og at disse parameterne må kobles til reguleringen av lakselus.

Vekst gjennom velferd!