Høringsnotat Havbruksmeldingen - Norsk Industri
Innledning
Norsk Industri er positive til grepene regjeringen foreslår i Havbruksmeldingen, og mener det foreslåtte systemet kan bidra til økt bærekraft i næringen og samtidig legge grunnlaget for fremtidig produksjonsvekst. Norsk Industris medlemmer i bransjeforeningen Havbruksleverandørene er i hovedsak leverandørbedrifter, og vurderingene i dette høringsinnspillet er derfor gjort med et leverandørperspektiv.
Norsk Industri har over lang tid ment at innfasing av ny teknologi i næringen har gått for sakte, og at det er behov for kraftfulle insentiver for å utløse et nødvendig teknologiskifte i næringen. Etter vår mening har ikke trafikklyssystemet vist seg å være et tilstrekkelig effektivt virkemiddel verken for å løse utfordringene, eller for å skape gode nok insentiver for uttesting og innfasing av ny produksjonsteknologi.
Det foreslåtte systemet er teknologinøytralt. Det vil si at det er opp til den enkelte oppdretter å velge produksjonsform og teknologier de selv vurderer som mest hensiktsmessige for å maksimere produksjonen innenfor rammen av hvilket miljømessig fotavtrykk produksjonen kan ha. Dette mener vi prinsipielt er riktig og mer treffsikkert enn direkte regulering av produksjonsvolum.
Vurderinger rundt de konkrete forslagene
Når det gjelder de foreslåtte endringene, mener Norsk Industri at det er vanskelig å gi konkrete tilbakemeldinger på dette tidspunktet, ettersom flere utredninger gjenstår før det nye reguleringssystemet er endelig utformet. Vi finner det derfor mest hensiktsmessig å kommentere prinsippene og forslagene på et overordnet nivå.
Norsk Industri støtter prinsippet om at produksjonen reguleres ut fra miljøavtrykk og ikke gjennom produksjonstak. De foreslåtte endringene vil gjøre havbruk mer likt andre deler av næringslivet. Bruk av omsettelige kvoter for å regulere utslipp er et velprøvd og velfundert virkemiddel for å redusere negative eksternaliteter, og vi ser ingen grunn til at dette ikke også skal kunne fungere for å redusere lusepåslag og spredning av lus. Forutsetningen er at totalbelastningen i området og telling på lokasjonsnivå kan fastsettes på en tilfredsstillende måte. Vi legger til grunn at dette blir belyst i de kommende utredningene.
Norsk Industri mener en avgift på tapt fisk trolig vil være nødvendig for at systemet skal fungere, men ser at dette er mer komplisert enn kvoter på lus. Regjeringen foreslår i meldingen én samlet avgift for både rømming og død fisk, uten unntak. Det betyr i praksis at hendelser oppdretter ikke har kontroll over, hendelser som i varierende grad kunne vært avverget, og hendelser forårsaket av tredjepart, alle vil utløse avgift. Norsk Industri imøteser videre utredning, men vil påpeke at selv om modellen er relativt enkel å administrere, må også andre hensyn vurderes nøye.
Viktig med tydelige signaler fra Stortinget og rask fremdrift
Norsk Industri deler, i likhet med mange andre i næringen, en bekymring rundt at det er mye som skal utredes og at dette vil ta tid. Dette skaper stor usikkerhet og kan svekke investeringsviljen.
Vi mener det er viktig at Stortinget sender tydelige signaler om retningen for forvaltningen av sektoren, og slik bidrar til å redusere usikkerheten. Etter vårt syn vil det være det beste for næringen om Stortinget kan samle seg om et bredt forlik som inkluderer partier fra begge sider av midtstreken. Det vil gi aktørene trygghet for at prinsippene som legges til grunn for fremtidig regulering står seg over tid, uavhengig av valgresultat og politiske skifter.
Norsk Industri har forståelse for at partiene har ulike standpunkter, og at forhandlinger er krevende, men vi vil understreke at den langsiktige usikkerheten mens endelig utforming utredes, er krevende for leverandørindustrien. Dette kommer i tillegg til investeringsfallet som har fulgt i kjølvannet av innføringen av grunnrenteskatten. Tette voteringer, signaler om alternative modeller og nye utredningsbestillinger vil ytterligere forsterke denne usikkerheten og redusere viljen til å investere.
Selv om Norsk Industri gjerne skulle sett at meldingen var mer detaljert og at mer var ferdig utredet, mener vi det likevel er tilstrekkelig grunnlag for at Stortinget kan fatte en overordnet prinsipiell beslutning om fremtidens forvaltning av havbrukssektoren. Vi advarer sterkt mot konsekvensene av at meldingen blir utsatt eller sendt tilbake til regjeringen. En slik utvikling vil med stor sannsynlighet føre til at investeringer settes på vent i påvente av avklaringer. Dette vil ramme leverandørindustrien hardt og samtidig bremse utviklingen mot økt bærekraft i næringen.
Andre tilbakemeldinger
Som nevnt flere ganger i dette notatet, er vi bekymret for usikkerheten som kan oppstå i fasen frem til et nytt system på plass og konsekvensene dette kan ha for nødvendige investeringer i næringen. En rask innføring av miljøfleksibilitetsordning for nullutslippsteknologi slik regjeringen har foreslått er viktig i denne fasen. Vi opplever at det er brei støtte bak dette og at det bør være uproblematisk. Denne bør imidlertid gjøres tilgjengelig for hele kysten. Eksempelvis kan røde produksjonsområder få tilbake nedtrukket MTB, gule produksjonsområder få vekst inntil 6 prosent og grønne produksjonsområder kan få vekst på utover trafikklysets 6 prosent. Dette kan være et bidrag til å holde oppe aktiviteten i mellomfasen.
Oppsummering av synspunkter
- Norsk Industri støtter prinsippet om teknologinøytralitet og produksjonsregulering basert på miljøavtrykk.
- Vi mener det er hensiktsmessig å benytte omsettelige kvoter for å redusere lusepåslag og spredning.
- En avgift på tapt fisk kan være nødvendig, men må utredes nærmere med hensyn til rettferdighet og praktisk gjennomføring.
- Det er avgjørende med tydelige signaler fra Stortinget og en forutsigbar, fremtidsrettet regulering for å sikre investeringsvilje i leverandørindustrien.
- Det må raskt innføres en miljøfleksibilitetsordning for nullutslippsteknologi slik regjeringen har foreslått. Denne bør være tilgjengelig for hele kysten og fungere frem til nytt system er på plass.