Innspill til klimahøringene fra NMBU
NMBU takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til klimameldingen.
Ved NMBU har vi mange fagområder som på ulikt vis jobber for å frembringe kunnskap som kan bidra til det grønne skiftet. Vår virksomhetsstrategi med tittelen «Felles innsats for en bærekraftig fremtid» sier at hensynet til klima, miljø og bærekraft skal ligge til grunn for avgjørelser som tas ved universitetet. Dette mener vi er mål som også bør prege norsk politikk på veien mot et lavutslippssamfunn. Utvinning av fossile brensler har gitt stor materiell velstand i Norge, og samtidig medført store klimagassutslipp. Norges utgangspunkt med et stort pensjonsfond og høyt utdanningsnivå, innebærer etter vår vurdering at vi bør ha ambisiøse klimamål som følges opp av en klimapolitikk som gjør at målene nås. Det handler om å lage gode rammevilkår for å kutte utslipp samtidig som vi minimerer nedbygging av natur. Norsk politikk bør baseres på funn fra FNs klimapanel og Naturpanelet, som begge peker på at det er tette koblinger mellom ivaretakelse av natur og omstilling mot en mer klimavennlig og bærekraftig utvikling. Slik omlegging haster – dette tiåret – hvis ikke risikerer vi å bli låst inne i en dyr, lite bærekraftig utvikling med irreversible konsekvenser for natur og samfunn, der mulighetsrommet for tiltak blir mindre. Kostnadene for norsk og global økonomi blir også større jo lenger vi venter.
I NMBUs høringsinnspill til klimaloven foreslo vi at «Norges utslippsmål [for 2035] burde ligge i den aller øverste del av spennet på 55-80% målt mot 1990». Regjeringens forslag om 70-75% kutt er derfor i tråd med dette.
Videre foreslo NMBU at «en betydelig, tallfestet andel av reduksjonen tas i Norge (utenom skog- og arealbrukssektoren)». Vi registrerer at regjeringen ikke foreslår et slikt innenlandsk mål. Med tanke på at Norge (ifølge klimaloven) skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, med 90-95% lavere utslipp, mener vi at innenlandsk delmål ville være et nyttig supplement. Riksrevisjonen har bl.a. pekt på at det har vært for lite fokus på klimaomstilling i bredden av politikken. Et lovfestet nivå på nasjonale utslipp i 2035 kan derfor sikre at Norge ikke kommer for langt bakpå i omstillingen mot et lavutslippssamfunn i 2050. Hvis det meste av omstillingen forskyves til etter 2035, vil det kunne øke de samlede kostnadene.
Norges klimasamarbeid med EU har vært og er svært viktig, og vi vil understreke betydningen av å videreføre dette samarbeidet også etter 2030. Dette samarbeidet bidrar til at klimagassutslipp i Europa kan reduseres mer målrettet og effektivt.
Regjeringen skriver at den vil «la karbonprising fortsatt være et hovedvirkemiddel for å nå Norges klimaforpliktelser», og peker også på viktigheten av forutsigbare priser i årene framover. Dette er noe vi støtter. Samtidig er det foreløpig ikke gitt noen signaler om hvor høy klimaavgiften skal være etter 2030. Vi mener det er viktig at en opptrappingsplan for klimaavgiften etter 2030 legges fram så snart som mulig, og at denne planen blir bredt forankret i Stortinget.
Regjeringen skriver også at den vil «fortsette arbeidet med å utvide omfanget av klimaavgiftene slik at flere utslipp prises», og vil blant annet «utrede en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer». Dette er også noe vi støtter, og som er i tråd med bl.a. anbefalingene fra Grønn skattekommisjon. Det er også andre klimagassutslipp som i dag ikke omfattes av noen klimaavgift (eller har redusert sats), og vi mener det er viktig at omfanget av disse avgiftene utvides ytterligere. En slik utvidelse vil redusere kostnadene ved å nå Norges klimamål.
Regjeringen legger vekt på rettferdig omstilling, og trekker dette fram i forbindelse med klimaavgifter. Den skriver at den vil «gjennomføre tilbakeføring på en måte som understøtter nødvendige klimatiltak, bidrar til rettferdig omstilling og i minst mulig grad reduserer effekten av øvrige klimatiltak». Dette mener vi er fornuftig. Tidligere har noe av tilbakeføringen vært i form av reduserte avgifter på bensin og diesel, noe som har redusert effekten av å øke klimaavgiftene.
Skog- og arealbrukssektoren har en stor påvirkning på Norges samlede nettoutslipp, og det er vanskelige avveininger mellom lagring av karbon i økosystemene, produksjon av biomasse for å erstatte fossil energi og materialer, hensynet til biologisk mangfold og skog som er robust mot klimaendringer. Vi er enige i at det bør settes egne klimamål for skog- og arealbrukssektoren, men disse må settes ut fra en tiltaksplan for forvaltning av norsk skog slik at man ivaretar hele bredden av økosystemtjenester, som tømmerproduksjon, naturbaserte klimaløsninger (karbonopptak), biomangfold og friluftsliv, som samtidig sikrer en robust framtidsskog.
Et helt kapittel i klimameldingen er viet klimafotavtrykk fra norsk forbruk, som også inkluderer utslipp i utlandet. Vi er enig i at utslipp i utlandet fra norsk aktivitet bør adresseres mer enn det som har vært tilfelle til nå. Som det står i klimameldingen: «Klimagassutslipp kjenner imidlertid ikke landegrenser, og klimaendringer er globale.» Regjeringen skriver også mye om tiltak mot karbonlekkasje, som også handler om utslipp i utlandet. Samtidig er det påfallende at utslipp i utlandet som følger av norsk olje- og gassproduksjon ikke nevnes i klimameldingen. Dette vitner om en lite konsekvent tilnærming til hvordan norsk aktivitet og politikk påvirker utslipp i utlandet.
Når det gjelder klimafotavtrykk, støtter NMBU den varslede satsingen på sirkulær økonomi. Videre er det viktig at bedrifter som opererer i Norge tar ansvar for alle sine utslipp i hele verdikjeden i inn- og utland; fra uttak av råvare, produksjon, distribusjon, sluttforbruk. Ved å ha klare mål i samsvar med nasjonale mål og internasjonale avtaler både for klima og naturpåvirkning og rapportere fullstendig og transparent på dette blir de bedre i stand til å agere og bidra til at Norge får en raskere omstilling til lavutslippssamfunnet samtidig som naturarven ivaretas.
Klimameldingen legger vekt på betydningen av forskning og utvikling for å nå klimamålene. Dette er noe NMBU både støtter fullt ut og selv vil bidra til gjennom sine mange fagområder på dette feltet. Det gjelder både teknologisk forskning knyttet til nye teknologier og løsninger, naturvitenskapelig forskning knyttet til klima og natur, og samfunnsvitenskapelig forskning om samfunnet, sosial rettferdighet, kostnader og nytte av klimatiltak, økonomiske og juridiske virkemidler og politiske prosesser. I tillegg utdanner vi hvert år mange nye kandidater på alle disse feltene, både på bachelor, master og PhD nivå, som alle får den bærekraftkompetansen som trengs i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Videre er det essensielt at norsk politikk baseres på funn fra FNs klimapanel og Naturpanelet og legger til rette for at slik internasjonal kunnskap omsettes i praktisk handling i lokale kontekster for å fremme god, bærekraftig lokalsamfunnsutvikling.