NHOs innspill til Klimamelding 2035 og regjeringens forslag til endringer i klimaloven

NHO takker for muligheten til å gi våre innspill til Stortingets behandling av Klimamelding 2035, endringer i klimaloven, og endringer i klimakvoteloven. For mer utdypende innspill viser vi til NHOs høringssvar til regjeringens høring i januar 2025.

Klimamål for 2035

NHO støtter regjeringens forslag til nytt klimamål, om å redusere utslippene med 70-75 prosent innen 2035 sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Forslaget er i tråd med NHOs innspill om å legge oss tett opptil det som er forventet å bli EUs kollektive forpliktelse for 2035 og 2040. NHO støtter at målet lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN under Parisavtalen.

Lovforslaget legger opp til at klimamålet skal gjennomføres med nasjonale utslippsreduksjoner, i samarbeid med EU, og gjennom kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS. Samtidig opprettholder regjeringen målet om at Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030, og har satt av midler til kvotekjøp for dette, noe som bidrar til uklarhet om mål og gjennomføring.

NHO etterlyser en tydeligere retning for gjennomføringen av klimamålet både for 2030 og 2035. Vi savner en sterkere forpliktelse til videre klimasamarbeid med EU. Og vi etterlyser en helhetlig klima- og energiplan som ramme for den nasjonale klimaomstillingen. Bedriftsledere og investorer er avhengig av klarhet og forutsigbarhet i klimapolitikken, hvor mål og ambisjoner følges opp med tiltak og virkemidler.

Klimasamarbeid med EU

Ideelt sett burde Norge gått fullt og helt inn i EUs kollektive klimaforpliktelse for 2030, 2035, 2040 og 2050, og trukket vår egen innmelding til Parisavtalen, slik våre naboland og øvrige EU-land gjør. Det hadde gitt en tydeligere forankring av Norges klimaforpliktelse med felles gjennomføring med EU, og økt forutsigbarhet i gjennomføringen. Bedriftene må sikres tilsvarende rammebetingelser som sine europeiske konkurrenter og samarbeidspartnere, og en tydelig retning for klimaomstillingen.

Den norske klimaforpliktelsen for 2035 bør legges så tett opptil EUs klimaplan og rammeverk som mulig, og videreutvikle et tett klimasamarbeid med EU. Norsk næringsliv er en integrert del av det europeiske markedet, og klimamålet innfris best i samarbeid med andre. Konkurransemessige og geopolitiske hensyn betinger en så tett sammenkobling med EU som mulig.

Gjeldende klimaavtale med EU for 2030 må snarest mulig ferdigstilles og oppdateres fra 40 til 55 prosent. Regjeringen skriver at de er i dialog med EU om dette, men det gis ingen signaler om når en oppdatert avtale kan ventes. Etterslepet på gjennomføring av EØS-relevant klima- og miljøregelverk må reduseres, og nytt regelverk tas inn i EØS-avtalen. Ved innføring av ETS2, utslippskvoter for bygg og transport, må det tas hensyn til at Norge allerede har høy CO2-avgift i disse sektorene.

NHO ønsker også en tydeligere forpliktelse til å delta i klimasamarbeidet med EU, utover kvotesystemet EU ETS som er tatt inn i EØS-avtalen, etter 2030. I meldingen står det at klimaavtalen med EU i utgangspunktet er tidsbegrenset til perioden 2021-2030. Regjeringen åpner for samarbeid med EU også om 2035-målet, men tar forbehold om utformingen av fremtidig regelverk og utviklingen i EUs tre pilarer. En nølende norsk tilnærming vil føre til at vi kommer mer bakpå.

Helhetlig klima- og energiplan

Regjeringen skriver i meldingen at ambisjonen om å kutte 55 prosent av klimagassutslippene i norsk økonomi innen 2030 (omstillingsmålet) "har vist seg å være krevende å nå, blant annet i lys av konsekvenser for økt kraftbehov". Omstillingsmålet skal derfor ikke lenger inngå i målstrukturen, og det legges ikke frem et nytt nasjonalt delmål. NHO ser dette som en erkjennelse av at klima- og energipolitikken ikke henger sammen slik den burde. NHO etterlyser en helhetlig klima- og energiplan der ambisjoner og tiltak for utfasing av fossil energibruk i norsk økonomi følges av konkrete tiltak og prosjekter for innfasing av fornybar og utslippsfri energi.

Miljødirektoratet har i sin rapport "Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025" utredet klimatiltak i alle sektorer som samlet kan redusere Norges utslipp av klimagasser med over 60 prosent innen 2035. Vi registrerer at flere politiske partier signaliserer at de ønsker seg et slikt delmål. Men det er lite diskusjon om hva det innebærer. Ifølge Miljødirektoratet vil tiltakene som er utredet øke kraftetterspørselen med 32,5 TWh i 2035 sammenlignet med forbruket i 2023. Elektrifisering av sokkelen og bruk av hydrogen i industri og maritim transport er blant de største tiltakene som må til for å redusere Norges utslipp. Andre eksempler på store tiltak er CCS på industrianlegg og innfasing av nullutslippslastebiler. NHO vil påpeke at nasjonale delmål har liten betydning dersom de ikke følges opp med tiltak og virkemidler som kan sannsynliggjøre måloppnåelse. Det krever tverrpolitiske forlik.

Regjeringen har i klimameldingen systematisert arbeidet med å kutte de norske forbrenningsutslipp ved å lage tidslinjer for utfasing av fossile brensler mot 2050. Tidslinjene viser en halvering av utslippene fra sokkelen, 80 prosent utslippskutt i veitrafikken, halvering av utslipp i sjøfart og fiske, og en samlet nedgang for alle sektorer på 57 prosent fra utslippsnivået i 2023 innen 2035. Krafttilgang er kun vagt omtalt, og det er ikke gjort noe forsøk på å kvantifisere kraftbehovet som oppstår, eller å sette et mål for økt fornybar kraftproduksjon som gjør det realistisk å lykkes med utfasingen av fossile brensler. Vi frykter for at tidslinjene er urealistiske når det ikke presenteres grep for å fase inn mer fornybar kraft raskere.  

Gjennom arbeidet med Kraftløftet har NHO og LO dokumentert etterspørselen etter kraft i Norge. 140 bedrifter har allerede fått reservert plass i nettet for et samlet økt årsforbruk på 50 TWh. Bak dem står det en tilsvarende mengde bedrifter i kø og venter på å få plass i nettet. Samlet kraftetterspørsel summerer seg til rundt 100 TWh. Norge må nå gjøre som våre nordiske naboer, og lage en helhetlig klima- og energiplan hvor mål og tiltak for utslippskutt og utfasing av fossil energibruk, følges av tilsvarende mål og tiltak for utbygging av fornybar kraft og nett, og energieffektivisering.

Miljøavtaler og klimapartnerskap

Mange klimainvesteringer er bedriftsøkonomisk ulønnsomme og har høy risiko. Markedene er umodne, innsatsfaktorene er begrenset, infrastrukturen lite utviklet, teknologien ofte mer kostbar, og betalingsviljen mangler. For staten kan det billigste alternativet være å se an hva som blir utviklingen i utslippsreduksjoner, og så dekke inn resten med kvotekjøp utenlands. For bedriftene skaper dette uklarhet om hvilke nasjonale rammebetingelser de vil stå overfor, og om omstilling faktisk blir lønnsomt. Hvis staten "venter og ser", kan det lønne seg også for bedriftene å vente og se. Det er uheldig for norske bedrifters fremtidige konkurransekraft.

Miljøavtaler og klimapartnerskap kan bidra positivt til å rulle ut klimaløsninger på en måte som bidrar til forutsigbarhet for bedriftene. NOx-fondet har i nesten 20 år vist at dette er mulig. NOx-avtalen mellom Staten og næringslivet løper ut 2027. Det bør allerede nå gis signal om at man ønsker å forlenge avtalen for perioden 2028-2030 som et kraftfullt virkemiddel for å redusere næringslivets klimagassutslipp og forurensning, samt å unngå svekket konkurransekraft.

NHO vil også peke på Grønt landtransportprogram (GLP), et offentlig-privat samarbeid som øker hastigheten på utslippskutt i transportbransjen. GLP har i dag 25 medlemsorganisasjoner og 74 partnerbedrifter, som utvikler piloter og deler kunnskap og erfaring for å bryte ned barrierer og redusere risikoen i klimaomstillingen i landtransporten. Programmet kan bidra mer om rammene for satsing er til stede.