Høringssvar fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom: klimameldingen og klimaloven
Sett et nasjonalt klimamål som kan øke tempoet i grønn omstilling og bruk fleksible mekanismer til å overoppfylle et nasjonalt mål
Miljødirektoratet har anbefalt at Norge melder inn et mål om å redusere klimagassutslippene i 2035 med minst 80 prosent fra nivået i 1990. Miljødirektoratet mener dette målet kan oppfylles både gjennom nasjonale utslippsreduksjoner og ved bruk av kvotekjøp. I tillegg anbefalte Miljødirektoratet at Norge også melder inn et mål om at nasjonale utslipp skal reduseres med 60 prosent i 2035, sammenlignet med 1990.
I fastsetting av ambisjonsnivå er det også relevant å se hva andre land og regioner gjør. Storbritannia annonserte sitt klimamål for 2035 til klimatoppmøtet i november 2024 hvor ambisjonen er å redusere klimagassutslippene i Storbritannia med 81 prosent fra nivået i 1990. EU-kommisjonen har anbefalt at EU vedtar et nytt forpliktende mål for 2040 der utslippene skal være redusert med 90 prosent innen 2040. Dette tilsier en utslippsreduksjon på 70 – 75 prosent i 2035, gitt en lineær utvikling i utslippsmål mellom 2030 og 2040.
Høringsnotatet diskuterer mulige kostnader ved ulike ambisjonsnivå og fordeling mellom nasjonale tiltak og bruk av fleksible mekanismer. Vi er enige i vurderingen om at et høyt ambisjonsnivå som skal innfris gjennom tiltak i Norge trolig vil koste mer enn et lavt ambisjonsnivå, og trolig også mer enn gjennom bruk av kvoter. Likefullt viser EUs arbeid med nytt klimamål at det er svært usikkert å anta hva prisen på kvoter de neste ti årene vil være. EU selv antyder at det i 2035 kan koste over 1600 NOK med dagens valutakurs. Det er også svært usikkert hvor operativ den fleksible mekanismen under Parisavtalens artikkel 6 vil være frem mot 2035, hvilke kvoter med miljømessig integritet som tillates, og ikke minst prisen på dem. Samtidig fremhever høringsnotatet at utsetting av klimatiltak i Norge også kan medføre uforutsette høye kostnader for samfunnet og bedriftene ved at Norge sakker akterut i teknologiomstilling og norsk konkurransekraft blir svekket.
I lys av dette mener vi at Norges ambisjon må være å bidra med betydelige utslippsreduksjoner og ligge godt i overkant av hva IPCC anbefaler at gjennomsnittet av utslippsreduksjoner globalt bør være i 2035. Gitt Norges tette tilknytning til Europa, bør Norges ambisjon heller ikke ligge under EU-kommisjonens forslag til klimamål for 2040, der målet i 2035 er 70-75 prosent.
I vårt innspill foreslo vi at et nasjonalt forpliktende klimamål nedfelt i klimaloven burde være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med 75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Dersom klimamålet skal innfris ved bruk av fleksible mekanismer, mente vi at regjeringen bør sette et høyere ambisjonsnivå enn 75 prosent, og at regjeringen skiller, slik Miljødirektoratet også anbefaler, på hva som skal oppnås gjennom nasjonale tiltak og hva som skal oppnås ved bruk av fleksible mekanismer.
Kjøp av kvoter er et lovlig virkemiddel for å innfri Norges nåværende folkerettslige forpliktelse, men kjøp av utslippskvoter bryter med intensjonen om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Tvert om kan offentlig innkjøp av kvoter omstille industri utenfor Norge, og dermed skape en uønsket effekt som svekker norsk konkurranseevne og reduserer offentlig satsing for grønn omstilling. Dette er også sammenfallende med hva Klimautvalget 2050 pekte på: «å i stor grad belage seg på å kjøpe utslippsreduksjoner i andre land for å nå klimamål kan gi stiavhengighet som gjør omstillingen i Norge dyrere på et senere tidspunkt». Når regjeringen ikke har fastsatt et nasjonalt klimamål vil vi foreslå at Stortinget samler seg om å be regjeringen fastsette et slikt mål.
Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen om å legge fram et forslag til et nasjonalt klimamål der klimagassutslippene i 2035 reduseres med 75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Målet forankres i klimaloven.
Sett et nasjonalt mål for reduksjon i indirekte (forbruksbaserte) klimagassutslipp
I tillegg til å fastsette et nasjonalt klimamål for 2035 bør Stortinget be regjeringen foreslå et nasjonalt mål for å redusere de indirekte klimagassutslippene.
Forbruket av varer og tjenester i norske husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor sto for et samlet klimagassutslipp på 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Norges mål om å kutte utslipp med minst 55 prosent innen 2030 er basert på territorielle utslipp, altså utslipp innenfor landets grenser. Et alternativt perspektiv er klimafotavtrykket, som tar utgangspunkt i utslipp knyttet til norsk forbruk – uavhengig av hvor i verden utslippene skjer. Dette inkluderer utslipp fra produksjon av importerte varer, samtidig som utslipp fra eksporterte varer trekkes fra. Dermed viser klimafotavtrykket ofte lavere utslipp fra norsk produksjon, men høyere utslipp totalt fordi det fanger opp konsekvensene av et høyt import- og forbruksmønster.
Som faggrunnlaget til regjeringens klimapartnerskap med byggenæringen viser, så har ikke byggenæringen store direkte klimagassutslipp, men aktiviteten i næringen skaper store indirekte utslipp gjennom import og bruk av byggevarer. Miljødirektoratet påpeker at dersom vi ser på Norges klimafotavtrykk som helhet, er aktiviteter i bygg og anlegg den største utslippskilden. Dette er utslipp fra investeringer i utstyr, bygninger og infrastruktur, for eksempel veier, havner, jernbanelinjer mm.
Med de høye direkte og indirekte klimagassutslippene i BAE-sektoren støtter vi Klimautvalget 2050s anbefaling om at: «Norge etablerer et nasjonalt mål om å redusere utslipp av klimagasser fra forbruk konsistent med Parismålene», og at et slikt mål forankres i klimaloven.
Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen om å foreslå et nasjonalt mål for de indirekte klimagassutslippene og foreslå tiltak til hvordan målet kan nås. Målet forankres i klimaloven.
Sett sektorvise klimamål for direkte og indirekte klimautslipp, inklusiv et sektormål for bygg-, anlegg- og eiendomssektoren (BAE-sektoren)
En utfordring med kun å fastsette nasjonale klimamål er at ansvaret for å redusere utslipp i hver sektor ikke blir tydelig. Vi mener derfor at nasjonale mål også bør inkludere sektorvise mål. Klimautvalget peker på at BAE-sektoren er direkte og indirekte ansvarlig for om lag 15 prosent av de totale klimagassutslipp. Dette er direkte klimagassutslipp som skjer innenlands. I tillegg kommer utslippene forbundet med import, de indirekte klimagassutslippene, som omtalt over.
For å sikre grønn omstilling i sektoren mener vi at et sektorvis mål må på plass. Gjennom klimapartnerskapet er sektorens samlede klimautslipp synliggjort, og er et grunnlag for både å sette mål for utslippskutt og formulere tiltak for å oppnå utslippsreduksjoner. Regjeringen ser nå se på hvordan klimakrav i byggteknisk forskrift kan innføres. Vi mener det er et viktig grep, og Stortinget bør støtte dette arbeidet og be regjeringen sørge for at ambisjonsnivået for klimakrav blir satt i tråd med Parisavtalen. Alle statlige etater med ansvar for infrastruktur bør instrueres til å formulere mål om å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp, innføre virkemidler for å oppnå klimagassreduksjoner, og rapportere på effekt og progresjon. Øvrige klimatiltak som bør utforskes inkluderer klimakrav i vegnormaler, teknisk regelverk for bane og i VA-normer, innføring av klimarettede minstekrav i offentlige anskaffelser, skatte- og avgiftslettelser for dokumentert grønne bygg for å nevne noen.
Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen om å foreslå sektorvise klimamål for direkte og indirekte klimautslipp, inklusiv et sektormål for bygg-, eiendom og anleggssektoren, og foreslå tiltak til hvordan målene kan nås. Målet forankres i klimaloven.
Vennlig hilsen
Mie Fuglseth, Daglig leder, Grønn Byggallianse
Tone Tellevik Dahl, Administrerende direktør, Norsk Eiendom