Høringssvar, Klimameldingen, Meld. St. 25 (2024-2025), fra Norsk Gartnerforbund

Om Norsk Gartnerforbund

Norsk Gartnerforbund (NGF) er en landsdekkende faglig- og næringspolitisk organisasjon innen norsk gartneri- og hagebruk og representerer grøntprodusentene i landbruket, herunder veksthusnæringen. Vi bidrar aktivt inn i arbeidet med landbrukets klimaplan og tilbyr energi- og klimarådgivning for veksthusprodusenter. NGF har jobbet med energi- og klimarådgivning i næringen siden 2006, og dette har gitt svært gode resultater. Veksthusnæringen har kuttet sine utslipp med over 70 % siden 1990, (og 42 % siden 2006). Vi er 67 % fornybar i dag.

Om Energi- og klimaarbeidet til Norsk Gartnerforbund

Det er stadfestet mål om å øke norsk grøntproduksjon med 50 % innen 2035 (Ref rapporten «Grøntsektoren mot 2035»). Skal vi klare dette må energiforbruket i veksthusnæringen totalt sett øke noe. Dette fordi vi må legge til rette for mer helårsproduksjon- noe som betyr mer bruk av vekstlys. Ved å gi mer vekstlys og å tilføre CO₂ til plantemassen i veksthuset, kan vi øke avlingene betraktelig pr. m2 og vi får redusert energiforbruket pr. produsert enhet. Samtidig reduseres også CO₂-utslippet pr. produsert enhet. Økt bruk av vekstlys og grønn CO₂ er dermed en forutsetning for økt bærekraft i næringen.

Vi har siden 2010 tredoblet verdiskapningen pr. kg CO₂-utslipp. (Verdiskapningen pr kg CO₂-utslipp lå på 21 kr i 2010, 38 kr i 2018 og 61 kr i 2024).

Energi- og klimarådgivningen i NGF følger også opp forpliktelsene for næringen i landbrukets klimaplan, hvor vi skal kutte 240.000 tonn CO₂ fra fossil oppvarming i landbruket, i perioden 2021-2030. Veksthusnæringen skal stå for 40 % av dette kuttet. Med utslippskuttene det er jobbet med- frem til og med 2024, utgjør kuttet 46.025 tonn CO₂, eller 47,9 % av utslippskuttene for perioden. For å lykkes med målet om 96.000 tonn CO₂ i perioden må vi de neste 5 årene kutte minst 3250 tonn CO₂ årlig. Dette er ambisiøst- men mulig å oppnå, spesielt når vi ser på de resultatene av aktiviteten i 2024. For å lykkes må vi øke innsatsen i Energi- og klimarådgivningen i Norsk Gartnerforbund. 

Om mulig gassforbud fra 2028

Norsk Gartnerforbund er innstilt på å bistå produsentene med utslippskutt også i tiden fremover og stiller oss positive til at klimameldingen har en helhetlig tilnærming. Vi ønsker i dette høringssvaret å belyse noen av utfordringene med å nå de stadfestede målene om økt norsk grøntproduksjon og omstilling til fornybar energi innenfor den nødvendige tidshorisonten. 

I klimameldingen nevnes det diverse forbud mot fossil gass til oppvarming, samt et mulig forbud allerede fra 2028, som vil fjerne bruken av fossil gass i veksthusnæringen. Bruken av fossil gass i veksthusnæringen er å anse som prosessvarme og produksjon av CO₂ til CO₂-gjødsling. 

Veksthusnæringen forbruker ca. 220 GWh med fossil gass årlig. Vi anslår at 30-50 % av veksthusproduksjonene som bruker fossil gass også benytter CO₂’en fra røykgassen, til CO₂-gjødsling (til økt fotosyntetisk effektivitet) direkte inn i veksthusene. Dette øker avlingene med om lag 30 %. Uten tilgang på fossil gass vil denne gjødslingen falle bort og produksjonen av grønnsaker falle drastisk. Det er kun gass som gir ren nok CO₂ til å føre den direkte inn i veksthusene; trygt for både planter og mennesker.

Flere gartnerier har de siste årene forsøkt seg på teknologier som skal supplere CO₂ via biogass, bioenergi eller DAC (Direct Air Capture). Det har vært stor økonomisk risiko knyttet til disse prosjektene og vi har ennå ikke lykkes med å finne en pålitelig kilde til grønn CO₂. Dette har gått tungt utover de spydspiss-gartneriene som har tatt risikoen på vegne av hele næringen. Før dette er på plass, vil et forbud mot fossil gass svekke næringen til et punkt som kan være katastrofal- med nedleggelser av produksjonen som følge.

Det er et paradoks, at storting og regjering sine mål er å kutte totale utslipp, når et økt energiforbruk kan gi reduserte CO₂-utslipp pr produsert enhet. Som et eks: I Spania og tilsvarende land ligger produksjonen av tomat på ca. 8 kg/m2, i Nederland på ca. 55 kg/m2 og i norsk helårsproduksjon på 120 kg/m2. Energiforbruket pr m2 veksthus er likt mellom Norge og Nederland, mens CO₂-utslippet er 3,4 ganger høyere pr m2 i Nederland, enn i Norge. Norsk veksthusproduksjon er nemlig i verdenstoppen innen bærekraft.

Studier gjort av NIBIO, viser at norsk helårsproduksjon slår spansk og nederlandsk produksjon av tomat mtp. klimagassutslipp. Konsekvensene av et forbud kan være nedleggelse av norsk produksjon av viktige veksthusvarer. Dette vil bety karbonlekkasje til utlandet, som nettopp Spania og Nederland. Dette strider med målet om økt norsk produksjon og verdiskapning, økt beredskap og Paris-målet  

NGF er positive til utviklingen, og satsingen på biogass. Den kan være en kilde til grønn CO₂, og det er flere planer om å bygge ut mer biogassproduksjon, særlig i Rogaland. I dag forbrukes 2/3 av den fossile gassen i veksthusnæringen, i Rogaland, gjennom et rørnett i regionen. Utfordringen her er at det totale gassforbruket i Rogaland (i all industri og næring) ligger på det samme som total biogassproduksjon i hele Norge. Da er det mange som vil konkurrere om den nye biogassen som blir tilgjengelig etterhvert. Det er ikke selvsagt at veksthusnæringen vil få tilgang på denne til en kostnad næringen kan bære.  

Videre vil det ta år før disse anleggene står klare til å produsere, og det er tvilsomt at dette vil være på plass innen 2028, kanskje ei heller til 2030. For gartnerier utenfor Rogaland vil erstatning av fossil gass med biogass bli enda mer utfordrende. Tilgangen på alternativer som annen bioenergi eller kraft til varmepumper er heller ikke en selvfølge; det er mangel på tilgang mange steder i landet.

Et totalforbud mot fossil energi er enkelt å administrere, men speiler ikke virkeligheten godt nok. Et forbud bør unngås, og bruken av fossil gass heller håndteres med andre virkemidler, som en opptrapping i CO₂- avgiften. Et nøkkelord i alt dette er å gi næringen tid nok til nødvendig omstilling og ikke fjerne energibærere som er med på å avlaste effekt- og energibruk.

Skulle det innføres forbud må det være adgang til å søke om utsettelse med henvisning til barrierer som hindrer bruk av andre energialternativer tidsnok før inntredelse av forbudet.

Klimapolitikken må ikke kun ha fokus på totale utslipp, den må reflektere verdiskapningen pr kg CO₂. Skal vi nå målene om økt grøntproduksjon, økt selvforsyning og økt beredskap, vil det være behov for opprettholdelse av det totale energiforbruket, kanskje også øke det, samtidig som vi jobber med å redusere energiforbruket pr produsert enhet, noe vi er på god vei til å klare. Fjerner vi viktige forutsetninger for produksjonen; som sikker tilgang på CO₂, risikerer vi å sparke bein under hele næringen, med store karbonlekkasjer som følge, og tap av norsk verdiskapning.

Et forbud mot fossil gass er ikke forenlig med økt norsk grøntproduksjon på dette tidspunktet.