Muslimsk Dialognettverk: Høringsnotat til høring om Statens pensjonsfond 2025, ​​Meld. St. 22 (2024-2025)

Innledning
Muslimsk Dialognettverk (MDN) er en nasjonal paraplyorganisasjon som representerer over 55 000 muslimer i Norge gjennom medlemsmoskeer, paraplyorganisasjoner og egne dialogfora. Vi har et landsdekkende nettverk og en stadig viktigere rolle i arbeidet med dialog, samfunnsdeltagelse og inkludering.
Vår deltakelse i denne høringen handler ikke bare om investeringer, den handler om verdier. Den handler om rettferdighet, medmenneskelighet og ansvar, og om hvordan det norske fellesskapet velger å forvalte sine ressurser i møte med en verden preget av dyp urett og menneskelig lidelse. Vi ønsker å sikre at stemmene til norske muslimer og andre berørte grupper blir hørt i debatten om hvordan Norges fellesskapsmidler investeres.

For mange muslimer i Norge oppleves dette spørsmålet som dypt personlig. Mange har familie, røtter og nære bånd til Gaza og Palestina, og mange bærer på sorg, uro og frustrasjon over den pågående krisen. Men dette angår ikke bare muslimer. Dette handler om grunnleggende prinsipper som angår oss alle – menneskerettigheter, menneskeverd og rettsstatens ukrenkelighet.
Vi takker komiteen for at dere åpner for slike stemmer – og for at dere anerkjenner at dette for mange ikke er et teknisk spørsmål, men et verdivalg med dype menneskelige konsekvenser.

1. Etiske retningslinjer
Statens Pensjonsfond Utland (SPU) er underlagt etiske retningslinjer som skal sikre at investeringer skjer i tråd med folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter. Vi viser her til NOU 2020:7 Et ansvarlig investeringsfond – Statens pensjonsfond utland og norske verdier, som gir en grundig gjennomgang av det etiske rammeverket.
Vi viser til bakgrunnsdokumentet Meld. St. 22, hvor det slås fast at «Utgangspunktet for Etikkrådets vurderinger er at de israelske bosettingene på Vestbredden er ulovlige.» Vi registrerer at ti selskaper per i dag er utelukket fra SPU på grunnlag av aktivitet knyttet til de okkuperte områdene. Samtidig påpekes det at «retningslinjene ikke er ment å føre til utelukkelse fra SPU av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, verken på Vestbredden eller i andre konfliktområder.» Vi stiller oss imidlertid kritiske til denne avgrensningen. Etter vår vurdering bør investeringer i selskaper som opererer i stater som systematisk bryter menneskerettighetene, driver med ulovlig bosettingspolitikk og fører krig, opphøre. Slike investeringer sender et uheldig signal om Norges verdimessige og folkerettslige standpunkter.

Etikkrådets mandat er å sikre at SPU ikke investerer i selskaper som medvirker til grove menneskerettighetsbrudd. Selskaper involvert i bosettinger eller militært utstyr er derfor utelukket, mens selskaper som leverer mer generelle varer – som byggematerialer eller datamaskiner – vanligvis ikke omfattes. Denne avgrensningen finner vi problematisk. Investeringer i selskaper i stater som systematisk bryter menneskerettighetene og folkeretten, bør opphøre, uavhengig av produkttype.
Vi merker oss at Etikkrådet i 2024 kun anbefalte to uttrekk – ett knyttet til Vestbredden og ett til Myanmar. Vi oppfordrer rådet til å følge nøye med på selskaper som hevder de trekker seg ut av okkuperte områder, og til å vurdere konteksten der statlige aktører står bak alvorlige rettsbrudd.

Til tross for tidligere uttrekk knyttet til Israel/Palestina-konflikten, viser blant annet Norsk Folkehjelp til at SPU fortsatt investerer i selskaper som bidrar til Israels ulovlige bosettingspolitikk. I Etikkrådets årsrapport og brev til Finansdepartementet fra august 2024 fremgår det at vurderingene i stor grad bygger på fondets egne retningslinjer – ikke folkeretten som sådan. Dette er bekymringsfullt.

Vi stiller derfor spørsmål ved hvorfor slike investeringer får fortsette, og hvorfor Norge, et land med en stolt tradisjon for fredsarbeid i Midtøsten, ikke i større grad lar dette verdigrunnlaget reflekteres i sine økonomiske prioriteringer?

2. Norges internasjonale rolle
Norge har internasjonalt et sterkt omdømme som forkjemper for menneskerettigheter, kvinners rettigheter, rettsstatlige prinsipper og internasjonal solidaritet. Dette forplikter,  ikke bare i ord, men også i praksis. Dersom dette engasjementet skal være troverdig, må det også gjenspeiles i våre økonomiske disposisjoner. Å trekke investeringer ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd i Israel og Palestina, er et konkret og nødvendig tiltak for å ivareta dette verdigrunnlaget.

Økonomiske virkemidler har historisk vist seg å være kraftfulle i kampen mot urett. Et kjent og relevant eksempel er boikotten av apartheidregimet i Sør-Afrika, der internasjonalt økonomisk press – inkludert uttrekk fra selskaper og investeringsfond – spilte en avgjørende rolle i å delegitimere regimet og støtte demokratiseringsprosessen. Et annet eksempel er Norges beslutning i 2007 om å trekke SPU-investeringene ut av det amerikanske selskapet Wal-Mart, på bakgrunn av brudd på arbeidstakerrettigheter og uakseptable arbeidsforhold. Dette illustrerer at fondet tidligere har trukket seg ut av selskaper som bryter med internasjonale normer, selv når det har vært politisk og økonomisk krevende.

I lys av dette bør dagens situasjon i Palestina vurderes med samme alvor og moralsk klarhet. Det finnes godt dokumentert informasjon om selskaper som bidrar til den folkerettsstridige bosettingspolitikken og den militære undertrykkelsen av palestinsk sivilbefolkning. Ved å fortsette investeringer i slike selskaper risikerer Norge å kompromittere sitt etiske omdømme og å undergrave sin rolle som pådriver for fred og rettferdighet i internasjonal politikk. Et tydelig verdistandpunkt i SPUs forvaltning vil sende et viktig signal, både internasjonalt og til norske borgere, om at Norge fortsatt ønsker å være et land som står opp mot urett. Dette handler ikke bare om investeringer. Dette handler om Norges verdigrunnlag. 

Avslutning
Vi takker komiteen for at dere tar våre innspill til etterretning. Dette er et moralsk veiskille. Dere har nå muligheten til å fatte beslutninger som kan få stor betydning for barn, familier og lokalsamfunn i Gaza – men også for hvordan Norge fremstår som rettsstat og internasjonal aktør. På vegne av alle som tror på menneskerettigheter og folkerettens ukrenkelighet, takk for at dere revurderer alle Norges investeringer i konfliktområder.