Dramatikerforbundets innspill til næringskomiteen

Dramatikerforbundet takker for muligheten til å komme med innspill om statsbudsjettet for Stortingets næringskomité. Vi organiserer 700 dramatikere og manusforfattere som jobber innenfor film, tv-serier, dataspill og scenekunst. Vi skriver historien om Norge mens den skjer.

Insentivordningen for film- og serieproduksjon i Norge

Insentivordningen for film- og serieproduksjon i Norge foreslås styrket fra 45 til 55 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Denne insentivordningen er en statlig støtteordning der utenlandske og norske produksjoner kan få tilbakebetalt en andel av utgiftene de har i Norge. Målet er å tiltrekke internasjonale produksjoner, skape arbeidsplasser og øke verdiskapingen i norsk næringsliv. Ordningen fungerer slik at produksjoner som oppfyller visse krav, får refundert en prosentandel av sine norske kostnader. Denne ordningen har et enormt potensiale for Norge.

Insentivordningen gir et pluss-regnskap for Norge

Insentivordningen for film- og serieproduksjon er et av de mest lønnsomme næringspolitiske virkemidlene vi har. Samfunnsøkonomiske analyser og erfaringer fra både Norge og utlandet viser at ordningen gir betydelig mer tilbake til samfunnet enn det som investeres. For hver krone staten bruker, gir det over fire kroner i verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter. Olsbergrapporten fra 2023 anslår en ROI på 4,5. Dette er på nivå med – eller bedre enn – de mest brukte næringspolitiske ordningene i Norge. Sammenlignbare ordninger som SkatteFUNN og Innovasjon Norge har typisk en ROI på 2–3. Dette gjør ordningen til et av de mest effektive virkemidlene for å utløse samfunnsøkonomisk aktivitet, og bør derfor prioriteres på linje med andre sentrale næringspolitiske tiltak.

Insentivordningen har store ringvirkninger utenfor kulturfeltet

Film- og serieproduksjon er ikke bare kulturpolitikk, men en motor for bred næringsutvikling. Ordningen utløser aktivitet i alt fra reiseliv, transport, hotell, teknologiselskaper, leverandørindustri og tjenesteyting. Den gir norske fagarbeidere og bedrifter tilgang til internasjonale nettverk og kompetanse, og bidrar til å bygge opp en profesjonell og eksportrettet leverandørindustri. Mange av de største produksjonene har betydelig innkjøp og aktivitet langt utenfor det tradisjonelle kulturfeltet.

Insentivordningen er god distriktspolitikk

Når store, internasjonale filmer og serier legger noe av sin produksjon til Norge, så skjer dette i distriktene, og ordningen har dokumentert effekt på aktivitet og verdiskaping utenfor de største byene. Dette gir arbeidsplasser, kompetanse og ringvirkninger i regioner som ellers har begrenset tilgang til slike muligheter. En styrket og mer forutsigbar ordning vil kunne bidra til økt aktivitet i hele landet, og gi distriktene tilgang til nye næringer og arbeidsplasser.

I dag finansieres ordningen over Kulturbudsjettet, gjennom Norsk filminstitutt. Den har en definert kronebegrensning, altså på 55 millioner, og den har én søknadsfrist i året. Ved å begrense ordningen på denne måten, går vi glipp av enorme muligheter.

Forutsigbarhet og regelstyring er avgjørende

For at Norge skal være attraktivt for store internasjonale og norske produksjoner, må ordningen være forutsigbar, regelstyrt og konkurransedyktig. Dagens ordning er for liten og uforutsigbar, og mange produksjoner går derfor til andre land med mer stabile og åpne insentivordninger. Det er avgjørende at ordningen gjøres automatisk, med rullerende søknadsbehandling og klare rammer, slik at aktørene kan planlegge langsiktig og trygt.

Utløsende effekt og tilleggsaktivitet

Erfaringer fra Norge og andre land viser at insentivordningen har en sterk utløsende effekt. Det betyr at nesten all aktivitet som utløses av ordningen er reelt ny verdiskaping for Norge – ikke bare en omfordeling av eksisterende aktivitet. Uten insentivet ville store internasjonale produksjonene aldri kommet til Norge, og mye av den tilhørende verdiskapingen, kompetanseutviklingen og eksporten ville gått tapt. Dette gir betydelig tilleggsaktivitet i form av arbeidsplasser, leveranser og investeringer som ellers ikke ville funnet sted.

Urimelig at ordningen ligger under Kulturdepartementet

Insentivordningen har næringsutvikling, eksport og verdiskaping som hovedformål, og bør derfor forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. I dag ligger ansvaret hos Kulturdepartementet, noe som gir ordningen lavere prioritet og mindre strategisk forankring i næringspolitikken. I mange andre land er slike ordninger plassert under næringsmyndighetene, nettopp fordi de er viktige verktøy for å bygge konkurransekraft, eksport og arbeidsplasser.

Nasjonal merkevarebygging og turisme

Film og TV er blant de mest effektive verktøyene for å bygge Norges omdømme internasjonalt og tiltrekke turister. Store produksjoner gir synlighet til norske landskap, kultur og historie, og har allerede ført til økt turisme og internasjonal interesse for Norge. En styrket insentivordning vil forsterke denne effekten, og bidra til å posisjonere Norge som et attraktivt reisemål og samarbeidspartner internasjonalt.

Insentivordningen er næringspolitikk

Å flytte insentivordningen over til Nærings- og fiskeridepartementet, og samtidig styrke og regelstyre ordningen, vil være et av de mest effektive næringspolitiske grepene på mange år. Dette vil gi store gevinster for norsk næringsliv, distriktene, arbeidsplasser, eksport og Norges internasjonale omdømme.

Dramatikerforbundet vil oppfordre landets næringspolitikere til å gjøre krav på denne ordningen, og styrke og effektivisere den. Dette er et typisk tilfelle av «rett sak på rett bord» - næringspolitikk bør forvaltes av de som er best på det.