Høringsinnspill fra Apotekforeningen

De siste 20 årene har det vært fast politikk at fagmyndigheten, Direktoratet for medisinske produkter (DMP) skal foreta en overordnet vurdering av apotekenes avansenivå og strukturen på avansen minst hvert fjerde år, jf. St. meld. Nr. 18 (2004-2005).

Da DMP avga sin vurdering til Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2024 ble det for første gang gitt råd om at apotekenes avanse burde styrkes.  

Apotekforeningen er derfor svært overrasket over at statsbudsjettet for 2026 ikke inneholder tiltak som følger opp vurderingen fra DMP av apotekenes rammevilkår. At budsjettdokumentet heller ikke inneholder noen vurderinger eller signaler om hvordan regjeringen vil sikre apotekenes forsvarlige rammevilkår i tiden fremover, mener vi er neglisjering av det viktige arbeidet mer enn 8 000 helsepersonell gjør i møte med 200 000 kunder og pasienter i apotek hver dag.

Statsbudsjettet gir et signal om at departementet ikke har noen interesse i å mobilisere helsepersonell i apotekene. Dette er alvorlig – i en tid der vi må ta alle deler av helsevesenet i bruk for å håndtere eksisterende og kommende utfordringer i sektoren. 

Apotekforeningen foreslår derfor følgende merknad for komiteen: 

Stortinget ber regjeringen om å følge opp DMPs anbefaling om å styrke apotekenes økonomi, for å sikre de apotekansattes mulighet til å avlaste det offentlige helsevesenet og styrke folkehelsen.  

Merknaden støttes av: 

• Norges Astma- og Allergiforbund 

• Norges Farmaceutiske Forening (som organiserer farmasøytene i Norge) 

• Farmasiforbundet (som organiserer apotekteknikerne i Norge) 

• Hovedorganisasjonen Virke 

• Hovedorganisasjonen Spekter 

Om apotekenes økonomi 

Apotekene i Norge utgjør en kritisk del av førstelinjen i helsevesenet, som skaffer til veie og leverer ut medisiner, veileder i riktig legemiddelbruk, samt tilbyr helsetjenester som inhalasjonsveiledning, medisinstart og vaksinasjon. Apotekene bidrar til å forebygge feil bruk av legemidler som er en stor belastning for helsetjenesten: En studie fra 2022 viser at én av fem akuttinnleggelser i Norge skyldes feil legemiddelbruk.  

Apotekene har gjennom flere år fått dårligere og dårligere økonomiske rammevilkår, og i dag går ett av tre norske apotek med underskudd. DMP leverte en evaluering av de norske apotekenes økonomi til HOD. Evalueringen viste kraftig vekst i utgifter – eksempelvis hadde lokalkostnader i et gjennomsnittlig apotek økt med over 40 prosent fra 2020-23. Derfor anbefalte DMP en moderat økning av apotekenes avanse, dvs. betalingen apoteket kan ta pr pakning reseptlegemidler de ekspederer.  

I sin oppsummering til departementet skriver DMP bl.a. at det har vært en kostnadsvekst i viktige kostnadsposter for apotek i perioden 2020 til 2023. DMP foreslo økning i apotekenes kronetillegg og kjølevaretillegg, men samtidig en reduksjon i apotekenes avanse ved salg på legemidler uten markedsføringstillatelse. Samlet sett la DMP til grunn at det kan være behov for en moderat økning i apotekavansen, og pekte på at en slik økning knyttes til bl.a. delvis kompensasjon for økte kostnader og merarbeid ifm. mangelsituasjoner og forfalskningsdirektivet.

I mange år har apotekene klart å kompensere manglende prisjustering med å øke fortjenesten på andre varer. DMP erkjenner i evalueringen at dette ikke lenger er mulig, og konkluderer med at apotekene møter stadig sterkere konkurranse fra andre utsalgssteder og netthandler på salget av handelsvarer noe som fører til tiltakende press på prisene og dermed lavere marginer.  

Evalueringen var bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, men departementet har ikke fulgt opp denne anbefalingen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026.  

Avansen i dag – en kort innføring 

Når man kjøper et vanlig reseptlegemiddel på apoteket, så er det Helse- og omsorgsdepartementet og DMP som bestemmer både hva legemidlet kan koste inn til apoteket, og honoraret apoteket får for å skaffe til veie, utlevere og veilede om legemidlet. Det er dette siste som kalles apotekavansen.

I dag er apotekenes avanse på utlevering av reseptpliktige legemidler 29 kroner, pluss et påslag på 2 prosent på apotekets innkjøpspris av reseptlegemidlet. I tillegg kommer et kjølevaretillegg på 0,5 prosent av innkjøpsprisen, samt et tillegg for A/B-preparater (vanedannende og narkotiske legemidler) på 19 kr.

De faste kronetakstene i apotekenes avanse har ikke vært inflasjonsjustert siden 2018. Siden 2018 har inflasjonen redusert verdien av det faste kronetillegget på 29 kroner med 19 prosent. De 29 kronene staten mente apotekene burde få i 2018, var i 2024 redusert til 23,53 kroner, altså mer enn 5 kroner mindre enn tiltenkt i 2018. 

Svekkelsen av apotekenes avanse gjennom inflasjon har skapt et svært kraftig press på apotekenes økonomi. Tidligere har apotekene likevel kunnet ha en bærekraftig økonomi pga. salg av handelsvarer og ikke-reseptpliktige legemidler. Nå er imidlertid konkurransen på handelsvarer - som hudkrem, sårpleie og hygieneartikler – blitt kraftig skjerpet de siste årene fra lavpriskjeder som Normal, og fra nettbutikker som blivakker.no. Resultatet er at i dag går om lag en tredjedel av norske apotek med underskudd. 

Hva skjer dersom apotekenes økonomi ikke blir styrket? 

En svekket apotekøkonomi vil for årene fremover gi et svekket apotektilbud i Norge, der ansatte har mindre tid til veiledning, der vi ikke utnytter kompetansen og potensialet i apotekene til å gi lavterskel helsehjelp, styrke folkehelsen, avlaste resten av helsevesenet, og nå norske legemiddelpolitiske mål.

Vi vil også få svekkelser i apotekenes beredskapsfunksjon. Under Covid-pandemien ble denne verdien tydelig når apotekenes autoriserte helsepersonell raskt ble mobilisert til å vaksinere.  

Flere sammenlignbare europeiske land, som England, Tyskland og Polen, har de siste årene hatt tilsvarende utfordring med høy kostnadsvekst og sviktende inntekter. I disse landene har det vært omfattende apotek-nedstenginger.

I Sverige ble apotekenes avanse økt med over 600 mill. kr som konsekvens av sviktende apotekøkonomi og fare for apoteknedleggelser. Apotekforeningen ber derfor om en avansestyrking for å unngå dette i Norge.   

Apotekene kan bidra til bedre folkehelse 

Vi registrerer at Regjeringen anser at de har fulgt opp behovet for en intensivering av det forebyggende vaksinasjonsarbeidet gjennom etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram. Det etablerte voksenvaksinasjonsprogrammet er på ingen måte nok!

Norge er ikke på målsatt nivå for vaksinasjonsdekning, og Apotekforeningen mener at programmet både må utvides og at apotekene må inkluderes for å gjøre det enkelt for innbyggerne. 

Apotekforeningen mener det er bekymringsfullt at ikke regjeringen følger utviklingen i andre land og iverksetter flere aktiviteter innen vaksinasjon både for å redusere sykdom for den enkelte, men også å redusere antall årlige innleggelser på sykehusene og redusere bruken av antibiotika. Alle vaksinene FHI anbefaler bør inkluderes i programmet og alle farmasøyter i apotek må få rekvirere de anbefalte vaksinene.  Det vil bidra til en høyere vaksinasjonsdekning og bedret folkehelse.