Norske Kvinners Sanitetsforenings innspill til helse- og omsorgskomiteen om Statsbudsjettet 2026
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger. Vi eier og driver et stort antall virksomheter i spennet fra sykehus til veiledningssenteret for pårørende innen rus og psykisk helse. Over hele landet driver Sanitetsforeninger frivillige kvinnehelseaktiviteter og vi er en stor kvinnehelseforskningsaktør.
Kvinnehelsehus ny post
Sanitetskvinnene driver kvinnehelsehus i Drammen, Oslo, Bergen og Kristiansand. Vi ber om midler til å sikre videre drift av tilbudet. Kvinnehelsehusene er et lavterskel tilbud, der kvinner kan finne fellesskap, øke egen helsekompetanse, få hjelp og veiledning. Fordi tilbudet er særlig rettet mot kvinner, og ikke krever henvisning eller forkunnskaper, ser vi at det treffer mange sårbare grupper. Våre kvinnehelsehus tilbyr alt fra celleprøver, samtaler med veiledere til foredrag der kvinner kan lære mer om egen helse, måltidsfellesskap og språktrening. Mange av husene samarbeider med kommunen, og har feks ansatte fra krisesenter eller jordmor til stede enkelte dager. Vi treffer grupper som det offentlige ikke når, og vi kan hjelpe dem videre i systemet. Det er få lignende tilbud, som jobber med kvinnehelse i et bredt og forebyggende perspektiv. Nå er tilbudet i en kritisk fase og mangler videre finansiering. Det finnes få, om ingen, tilskuddsordninger, som treffer denne typen helsetilbud for kvinner. Vi ber om 22 millioner øremerkede midler til NKS Kvinnehelsehus på statsbudsjettet. Som et alternativ, ber vi om at det opprettes tilskuddsordninger i Helsedepartementet som målrettes mot kvinnehelse og forebyggende arbeid.
Etablere en nasjonal faglig komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv Kap. 740 post 21
Sanitetskvinnene er glade for at Stortinget med viktige vedtak blant annet i Helse- og Samhandlingsplanen og regjeringen med sin Kvinnehelsestrategi har vist god situasjonsforståelse og fremmet ambisjoner. Vi mener likevel at ambisjonen ikke gjenspeiles i satsningen i budsjettet.
Det er gjort flere viktige anmodningsvedtak om kvinnehelse fra Stortinget i forrige periode som i budsjettet rapporteres som fulgt opp. Vi er kjent med at arbeidet er igangsatt på enkelte områder, som endometriose og osteoporose, men framdriften er ekstremt langsom.
Implementering av kjønnsperspektiv i retningslinjer og i klinisk praksis er ikke et enkelt vedtak som løses i et tildelingsbrev til direktoratet eller helseforetakene, men lange omstillingsprosesser som krever kunnskap og nytenkning. I dag er mye av ansvaret gitt til Helsedirektoratet som i dette budsjettet har fått et drastisk budsjettkutt.
Vi er redd for at oppfølgingen av tiltakene fra kvinnehelseutvalgets NOU på denne måten blir fragmentert, at ansvaret blir pulverisert og framdriften lavt prioritert. Vi mener regjeringen bør følge opp tiltak en i kvinnehelseutvalgets anbefalinger og «etablere en nasjonal faglig komite for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv» for å sikre at det finnes et kompetent organ som kan koordinere arbeidet. Vi ber om at det settes av midler til opprettelsen av en slik komité for å sikre den helhetlige oppfølgingen av NOU og kvinnehelsestrategien og for å sikre at Stortingets vedtak blir fulgt opp slik de var ment.
Finansiering av kvinnehelse i regionale helseforetak kap. 732
Kvinnehelse taper i sykehusenes finansieringsordninger. Særlig innen fødselsomsorgen har det vært bred enighet om at systemet er lite egnet da det skaper en situasjon der komplikasjoner og medisinske inngrep er mer lønnsomt enn forbyggende tiltak. I dag har sykehusene store driftsproblemer innen gynekologi og fødselsomsorg fordi finansingsordningen skaper et så høyt arbeidspress at fagfolk slutter.
Vi etterspør tiltak som vil øke behandlingskapasiteten innen kvinnehelse i helseforetakene og sikre bedre rammer for føde- og barselomsorgen.
Kvinnehelseforskning
Kvinnehelseutvalgets rapport slo fast at kjønnsnøytralitet er til hinder for likeverdige helsetjenester. Vi er glade for at regjeringen fortsetter å sikre at kvinnehelse og kjønnsperspektivet blir prioritert og rapportert på i helseforskning.
Vi viser til kvinnehelseutvalgets NOU som anbefaler at øremerkede bevilginger til kvinnehelseforskning i Norsk forskningsråd økes til 10% av bevilgningen fra Helsedirektoratet, og at bevilgningene økes til i de allmennmedisinske forskningsenhetene og Senter for kvinnehelseforskning, og friske midler til et forskningsprogram om eldre kvinners helse.
Overgangsalder medisiner på blå resept Kap. 2751 post 70
Årlig er 27 500 norske kvinner i overgangsalderen, og en tredjedel har store plager. Dette er en betydelig årsak til sykefravær. I dag er det få muligheter for å få legemidlene dekket på blå resept eller individuell refusjon. Det er bred politisk enighet om å øke kvinners tilgang til hormonbehandling i overgangsalderen og vi er kjent med at departementet har bestilt en utredning fra DMP. Vi ber om at det avsettes midler til innfasing av dette i andre halvdel av 2026 for å sikre framdrift.
Flerkulturell doula kap. 781 post 79
Vi er glade for videreføringen av bevilgningen på 4,4 mill. til Flerkulturell Doula, etter en økning i fjorårets budsjett. Vi gjør oppmerksom på at budsjettdokumentet inneholder en tekstfeil, og har avklart med departementet at bevilgingen blir videreført som den er i dag. Bevilgningen er et skritt i opptrappingen til å gjøre tiltaket nasjonalt.
Veiledningssenter for pårørende kap. 765 post 72
Sanitetskvinnene driver Veiledningssenter for pårørende, et landsdekkende tilbud for pårørende til mennesker med rus og psykiske helseutfordringer. Nå drives Veiledningssenteret med flerårig støtte fra tilskudd til frivillig arbeid innen psykisk helse og rusarbeid. Vi er glade for at denne potten økes. Over flere år har vi bedt om øremerkede midler til Veiledningssenteret for pårørende. I dette budsjettet er det en tendens til å fjerne øremerking til fordel for generelle tilskudd. Vi vil understreke behovet for forutsigbarhet for drift for slike tilbud gjennom øremerking eller flerårige tilskudd, og advare Stortinget om at mer tilskudd vil gjøre det lettere åk utte på et senere tidspunkt. Vi er bekymret for kutt til Pårørendesenter og Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver.
Habilitering og rehabilitering, kapittel 733
Sanitetskvinnene er sterkt bekymret for manglende satsning på rehabilitering. Våre virksomheter innen rehabilitering forteller at de får færre henvisninger, og at avtaler med RHF avsluttes. Et av landets beste rehabiliteringstilbud for MS-syke, NKS Helsehus Akershus legger nå ned driften. Vår erfaring er at tilsvarende tilbud ikke bygges opp i verken kommunehelsetjenesten eller RHF. Departementet skriver i budsjettproposisjonen at bevilgningen i post 21 skal “bidra til en fortsatt styrking av habilitering- og rehabiliteringsfeltet”. Imidlertid ble det her brukt mindre penger i 2025 enn 2024, og bevilgningen i årets budsjettforslag er lavere enn tilsvarende post var i 2024.
Helseberedskap kap. 702 post 70
Vi ber sammen med Røde Kors og Norsk Folkehjelp om at det bevilges 30 millioner til helseberedskap. Pandemier vil ramme oss igjen, og det vil være behov for frivilligheten når neste helsekrise inntreffer. Sanitetskvinnene er en av landets store beredskapsorganisasjoner, med 5500 beredskapsfrivillige og samarbeid i 160 kommuner. Våre frivillige bidro under pandemien og bidrar nå i covid- og influensavaksinering. Å sikre at frivillige helseberedskapsorganisasjoner har en grunnstøtte for å kunne bistå helsetjenesten også i fremtidige helsekriser er en lønnsom investering.
Satsning på eldre kap. 760 post 70
Sanitetskvinnene har en rekke frivillige aktivitetstilbud som treffer den eldre befolkningen. Vi ser et stort behov for hos denne gruppa, i takt med en aldrende befolkning og presset kommuneøkonomi. Regjeringas eldreløft er et velkomment tiltak og vi vil trekke frem aktivitetstilskuddet på 60 millioner. Det har vært få tilskudd for eldrefrivillighet, og vi håper denne potten videreføres.