Høringsinnspill fra HelseOmsorg21-rådet – Statsbudsjettet 2026 (Helse- og omsorgskomiteen)

HelseOmsorg21-rådet (rådet) er en nasjonal dialogarena og møteplass om forskning, innovasjon og helsenæring. Rådet er det eneste permanente organet der alle sektorer som jobber med helse er representert. 

Helse- og omsorgstjenestene står under stort press, og tiltakene i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett bør støtte opp under en bærekraft og inkluderende helsetjeneste. Vi trenger reelle prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene og en åpen diskusjon om ressursbruk, forventninger, involvering og samarbeid. Vi må blant annet frigjøre ressurser gjennom smartere organisering, bedre samhandling mellom nivåer, økt digitaliseringstakt, større satsing på forebygging og rehabilitering, og bedre bruk av helsedata og datadrevet beslutningsstøtte slik at vi kan bruke mer på å forbedre den generelle helsen i befolkningen og å redusere sosiale ulikheter i helse. Dette er spesielt viktig som følge av årets budsjett, gitt effektiviseringstiltak i den sentrale helseforvaltningen og i helseforetakene.

Vi befinner oss i en tid med økende mangel på helsepersonell. Det er behov for smartere arbeidsprosesser, nye modeller for oppgavedeling og bruk av teknologi som gir mer tid til pasientnær omsorg. Ledere og ansatte må få verktøy, insentiver og frihet til å lede endringsarbeidet som kreves med begrensede ressurser og den demografiske utviklingen med en stadig mer mangfoldig og eldre befolkning. Også kompetansen i helsetjenestene må styrkes for å sikre at de som jobber i tjenestene har relevant kunnskap og ferdigheter til å gi likeverdige tjenester.

Det er positivt at det er flere tiltak knyttet til digitalisering i helse- og omsorgstjenesten i budsjettet. Det foreslås blant annet 187 mill. kroner til digital samhandling, inkludert tilskudd gjennom helseteknologiordningen på samme nivå som i fjor (kap. 701). Rådet mener imidlertid at bevilgingen kunne vært større gitt omstillingsbehovet i helse- og omsorgssektoren.

Rådet er glad for at regjeringen ønsker økt bruk av helsedata i helseforskning, i tjenesten og i helsenæringen. Rådet ønsker også å påpeke at helsedata spiller en sentral rolle i beredskapssammenheng. Kunnskapsberedskap handler om å bygge en sterk kunnskapsbase som kan brukes både i krisesituasjoner og i det langsiktige arbeidet med å fremme helse og rettferdighet. En nasjonal satsing på kunnskapsberedskap må inkludere forskning, formidling, politikk og hele helsetjenesten. Solid grunnforskning som inkluderer kommunene, vil være nødvendig for å gi tilstrekkelig fleksibilitet og muligheter til å utvikle fremtidige løsninger på utfordringer vi ennå ikke vet hva er når neste krise rammer.

I statsbudsjettet står det at det i 2026 er en prioritert oppgave å «legge til rette for mer og bedre bruk av helsedata» og at «data og statistikk raskere skal ut til brukerne». Rådet tolker denne teksten som en intensjon om økt innsats, men kan ikke se at dette gjenspeiles i budsjettet selv om det er bevilget noe midler til å lage skreddersydd statistikk.

Rådet er i gang med en rekke intervjuer med brukere av helsedata for å klargjøre hva de opplever er flaskehalser for å få rask tilgang til helsedata. Flere av brukerne rådet har snakket med trekker frem behov for økte ressurser i Helsedataservice og i helseregistrene som det aller viktigste for raskere og bedre tilgang til helseregisterdata. Rådet er derfor bekymret for videreutviklingen av Helsedataservice og derved tilgang til helseregisterdata.

Rådet noterer seg også at bevilgningen til NORTRE (samfinansiert mellom HOD og KD) blir videreført på KDs budsjett fra 2026. Rådet vil gjenta det vi spilte inn i fjor at bevilgningen er en god start, men at det er nødvendig med en økning fremover dersom NORTRE skal bli en reell nasjonal infrastruktur for personsensitive data.

Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) er en viktig struktur som er under oppbygging. KSF vil bidra til at kommunene blir tydeligere på hva kommunenes kunnskapsbehov er, hvilken forskning kommunene trenger og hvordan forskningen kan tas i bruk og spres. Dette er spesielt viktig med tanke på de store utfordringene kommunene står overfor. Rådet registrerer at bevilgningen til KSF er videreført med 5,4 mill. kroner (kap.780, post 71), men mener at det bør satses sterkere på en videreutvikling av KSF i årene som kommer. Da trengs også økte budsjetter. 

Regjeringen har med veikartet for helsenæring og etablering av helseindustri som eksportfremmesatsing tydeliggjort næringens betydning for helsepolitiske mål og verdiskaping i Norge. Tilskuddet til et akseleratorprogram for helsenæringen gjennom Innovasjon Norge er videreført, ellers ser rådet få spor av satsing på helsenæring i budsjettet for 2026. 

Tilgang på kapital for oppstartsbedrifter i helsenæringen er i dag svært begrenset. For å nå de ambisiøse målsettingene som legges frem både i veikartet for helsenæringen og i eksportsatsingen, er det nødvendig å styrke tilgangen på kapital i tidlig fase.

Helseteknologi er en av Norges mest gründerintensive sektorer, men mangler skalerbarhet og bred implementering. Rådet mener det er viktig at helsekatapult-ordningen (for legemiddelproduksjon, medisinsk utstyr og digital helse) som SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge utredet i 2024, blir realisert. En slik nasjonal test- og implementeringsarena i samarbeid med næringsliv, sykehus og kommuner, vil bidra til å øke takten i innføring av nye løsninger. Rådet mener at en styrket katapult-ordning for helse bør følges av friske midler gjennom både Helse- og omsorgsdepartementets og Næring -og fiskeridepartementets budsjetter.