Innspill til Arbeids- og sosialkomiteen: Kap. 605 post 1/Kap 2661 postene 73 og 76.

Tolke- og ledsagertjenester – grunnleggende verktøy for inkludering av personer med døvblindhet

Grunnlaget for å styrke døvblindes livskvalitet ligger i likeverdig inkludering. Samfunnsskapte barrierer bidrar til ekskludering. Tjenester og hjelpemidler er nødvendige for å styrke inkluderingen av funksjonshemmede og for personer med døvblindhet er tolk- og ledsagertjenesten det mest sentrale verktøyet for å bidra til deltakelse og likestilling.

Under denne ordningen med tolk- og ledsager, yter fagutdannede tolk-ledsagere kommunikasjons- og ledsagingsbistand på døvblindes egne foretrukne kommunikasjonsformer. Inkludert i dette finner vi også steds-, situasjons- og informasjonsbeskrivelser, samt digital ledsaging som er nødvendige for å forstå omgivelsene, og å kunne delta i samfunnet på lik linje som andre.

I budsjettet for 2025 var det under kap. 605 post 01 beskrevet at (s. 152): "Arbeidet med ny modell for kjøp av tolketenester frå frilanstolkar vil medføre administrative utgifter ved endringar i Arbeids- og velferdsetaten sin bestillingsportal." (s. 152). Det ble derfor foreslått å øke bevilgningen med 3 mill. kroner til det formålet.

Dette ser vi er fjernet i sin helhet fra budsjettforslaget for 2026, til tross for at vi stadig informeres om at prosessen er pågående og vil bli gjennomført/implementert noe forsinket i 2026. Betyr dette at merkostnaden forutsettes dekket innenfor det ordinære budsjettet for driftsutgifter (Kap. 605 post 01), uten ekstra økning? Hvordan vil i så fall komiteen forsikre seg om at dette i praksis ikke betyr en svekket tolketjeneste som ikke vil kunne bruke de fast ansatte tolker slik tidligere budsjettøkninger har forutsatt?

Økningen varslet i budsjettet for inneværende år skulle dekke administrative merkostnader til bruk av frilanstolker i tolketjenesten. Selve bruken av frilanstolkene skulle fremdeles dekkes over stønadsbudsjettet, kap 2661 postene 73 og 76.

Forslaget for inneværende år (2025) beskrev endringen inngående (s. 250) med følgende avslutning:

"Ny modell vil mest sannsynleg kunne tre i kraft frå sommaren/hausten 2025.Omlegginga vil medføre økonomiske meirutgifter.

Den nye modellen for kjøp av tolketenester vil bli finansiert under kap. 2661, post 73 og 76.

Administrative utgifter vil bli finansiert under kap. 605, post 01. Vi viser til nærmare omtale under dei aktuelle postane.".

Også i tidligere års budsjettforslag har utvikling, enten det er styrking av fast ansatte tolker over kap. 605 post 01, og/eller endringer i bruk av frilanstolker over kap. 2661 postene 73 og 76, har utviklingen og forventningene til tolketjenesten blitt beskrevet.

Det vekker dermed noe oppsikt, og også en stor grad av usikkerhet når budsjettforslaget for kommende år utelater tilsvarende beskrivelser av planene og finansieringen for 2026.

Hva kan da døvblinde tolkebrukere forvente. Og hvordan kan døvblindes organisasjoner holde regjering og departement ansvarlig når man ikke vet hva som kan forventes?

Ser vi spesielt på avsnittet om hjelpemidler (s. 283-284) i årets budsjettforslag beskrives en innskrenkende tolkning av stønadsbudsjettets funksjon som overslagsbudsjett. Der det legges føringer på at kun økt antall hjelpemiddelmottagere (inkludert tolkebrukere) kan rettferdiggjøre bruk av midler utover det som er lagt til grunn i budsjettforslaget: "Regjeringa foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan overskride løyvinga under postane 73–78 dersom talet på mottakarar av hjelpemiddel blir høgare enn forutsett i budsjettet".

Med andre ord vil ikke et endret behov hos dagens brukere (som jo kan komme av endringer i samfunnet), eller økte kostnader i tjenesteleveransen bli godkjent som grunn til å overskride stønadsbudsjettet, med de konsekvenser det kan medføre.

For personer med døvblindhet, som det hverken er mange av fra tidligere, eller det kan forventes å komme vesentlig flere av i nær fremtid, vil denne endringen kunne få et betydelig og negativt utfall der døvblinde tolkebrukere igjen skyves ut og isoleres fra samfunnet dersom deres behov for interaksjon med samfunnet øker. Noe det gjør så lenge den teknologiske utviklingen skyver samfunnsdeltagelse stadig mer over i en digital verden.

Vi ber derfor Arbeids- og sosialkomiteen om å spørre departementet om hvorvidt dette er intensjonen. At Stønadsbudsjettet, spesielt kap. 2661 postene 73 og 76 kun kan overskrides dersom det kommer flere tolkebrukere (hjelpemiddelmottakere) og ikke hvis det skjer en endring i behovet hos eksisterende brukere, og/eller en prisstigning som medfører økte kostnader, for eksempel gjennom en ny innkjøpsmodell.

I tråd med fjorårets høring ber vi med dette komiteen om at de holder departementet og regjeringen ansvarlig for at det uavhengig av tolketjenestens organisering og administrasjon, sikres tilstrekkelig finansiering av både fast ansatte over driftsbudsjettet (Kap. 605/post 01) og frilans tolk-ledsagere over stønadsbudsjettet (Kap 2661/Post 73 og 76).

Og ikke minst at det ikke settes kunstige rammer for stønadsbudsjettet som i praksis vil innebære innstramminger av tjenesten.

Uten dette vil ikke tolketjenesten kunne levere en trygg, forutsigbar og fleksibel tjeneste egnet til å oppfylle døvblindes rettigheter etter folketrygdlovens §10-7.G.