Innspill til arbeid/sosialkomiteen fra Pårørendealliansen

Bakgrunn

Pårørendealliansen representerer 49 medlemsorganisasjoner som favner et bredt spekter av pårørendegrupper i Norge, og uansett hvem man er pårørende til
Om lag 800 000 voksne står i en aktiv pårørendesituasjon, i tillegg til 150 000 barn og unge.

Den samlede innsatsen av pårørende tilsvarer 140 000 årsverk og de samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge er beregnet til 63 milliarder i året. (  Samfunnsøkonomiske kostnader av pårørendeinnsats i Norge | Pårørendealliansen)

Samtidig øker forventningene til pårørende. Kommuner og myndigheter forutsetter i stadig større grad at pårørende skal kompensere for personellmangel og tjenestekutt.

Når om lag 70 prosent av de det forventes mer av i fremtiden er yrkesaktive OG pårørende, får dette konsekvenser – både for den enkelte og for samfunnet. Mange opplever tidspress, får ikke ivaretatt egen helse og risikerer å bli sykmeldt eller redusere stillingsprosenten. Konsekvensen er at vi mister verdifull arbeidskraft, samtidig som utgiftene til sykepenger øker.

Med dette notatet løfter Pårørendealliansen to utfordringer i forslaget til statsbudsjett for 2026.

Kap 4.2 (side 81-82)

Regjeringen foreslår å oppheve anmodningsvedtak 147/23.

Anmodningsvedtak nr147/23 lød som følger: 

«Stortinget ber regjeringa gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 24 (2022–2023), Innst. 112 S (2023–2024) Bo trygt hjemme reformen. 

AID og HOD viser til at det ikke finnes forskning som gir grunnlag for å si at pårørende pådrar seg økonomiske problemer eller faller ut av arbeidslivet, og foreslår derfor at anmodningsvedtaket oppheves.

Pårørendealliansen stiller seg undrende til denne konklusjonen! Dette er en svært snever tolkning av forskningsgrunnlaget. Nasjonale pårørendeundersøkelser viser at 34 prosent opplever at rollen påvirker arbeidssituasjonen, og 10 prosent har redusert stilling eller sluttet i arbeid som følge av omsorgsansvaret. På bakgrunn av dette har Menon Economics anslått et tap på om lag 15 800 årsverk knyttet til pårørendesituasjonen.

Pårørendealliansen, sammen med Kreftforeningen og Pensjonistforbundet, har tidligere hatt møte med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om dette temaet. Der fremla man de konkrete forbedringene som burde kommet frem som forbedringer:

• Rett til lønnede omsorgsdager: Pårørende bør få 20 omsorgsdager med lønn (inntil 6G) for å bistå syke voksne, i stedet for dagens 10 ulønnede i AML §12.10. Ordningen kan bygges etter modell av den som gjelder for foreldre til barn med funksjonsnedsettelser, og behovet attesteres av lege. 

• Gjennomgang av ordningen pleiepenger i livets sluttfase: Dagens grense på 60 dager er for kort for noen og den kan bare benyttes en gang. Ordningen bør utvides og kunne brukes flere ganger ved behov, etter modell fra Sverige som har 100 dager. 
• Pleiepengeordning for hjemmesykehus: Etablere en egen lønnskompensasjon for pårørende som yter omfattende omsorg i hjemmet som del av hjemmesykehus. Dette sparer spesialisthelsetjenesten for store summer. I dag baserer helsevesenet seg på pårørendes innsats uten at det følger økonomiske rettigheter med for dem.  Dette kan gjøres ved å innføre samme modell som pleiepenger for omsorg for barn og attesteres av behandlende lege.

Gevinstene er

• At flere yrkesaktive pårørende kan kombinere jobb og omsorg uansett hvor man jobber
• Vi kan med dette få fjernet sykefravær grunnet «omsorgsansvar for en annen» ut av sykefraværsordningen (der det ikke er egen sykdom)
• Vi kan få data over tid som vi kan følge, blant annet omsorgsfravær som pårørende bidrar med overfor voksne og eldre.

I en tid hvor sykefraværet øker, og man leter etter gode årsaker som kan få det ned, er dette  lavthengende frukter : å ta ut fra sykefravær og inn i en annen regulert ordning. Da beskyttes sykelønnsordningen og brukes til de den gjelder for – nemlig egen sykdom og ikke omsorg/fravær for andre voksne.

Merknad:

Vi ber komiteen om ikke å godkjenner forslaget til oppheving, men sende det tilbake og be regjeringen ved AID legge frem den dokumentasjonen de viser til om hvilken forskning som begrunner forslaget om oppheving av vedtaket:

«Forskinga som finst, gir ikkje grunnlag for å seie at pårørande pådrar seg økonomiske problem eller fell ut av arbeidslivet som følge av omfattande pårørandeinnsats.»

Ungdomsløfte

Kapittel 6.5 – «Fleire unge skal få moglegheiter til å delta i arbeidslivet»

Regjeringen er allerede i gang med et stort ungdomsløft, der det er inngått en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet, store virksomheter og brukerorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse. Vi er svært positive til dette arbeidet, men ser dessverre at unge pårørende som yter omsorg er utelatt. Mange av disse ungdommene har vokst opp i familier preget av rusproblemer eller psykiske helseutfordringer, og har gjennom barndommen tatt et stort omsorgsansvar.

Vi mener det er avgjørende at også denne gruppen inkluderes i det videre arbeidet med ungdomsløftet.

Merknad:

Vi ber komiteen sørge for at pårørendeorganisasjoner som ivaretar pårørendeperspektivet, inkluderes i det videre arbeidet med ungdomsløftet. Og at unge pårørende blir sett som en egen gruppe som omfattes av dette løftet