Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Høring: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)
Notatdato: 21.10.2025
FFO er fornøyd med at regjeringen følger opp med konkrete tiltak knyttet til Ungdomsløftet. Vi støtter forslag om bevilgninger blant annet til forsøk med ungdomsprogramytelse, rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren og styrking av markedskonktakter i Nav. Når det gjelder forsøksordning med arbeidsfradrag for unge (Prop. 1 LS (2025-2026)), støtter vi et nedskalert forsøk. Vi mener forsøket bør avgrenses til unge mellom 20 og 35 år, som ikke har arbeidsinntekt. Dette vil redusere provenytapet til 20-40 mill.
FFO jobber særskilt for at flere med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom skal være en del av ordinært arbeidsliv. Vi er derfor spesielt opptatt tiltaket IPS (post 01), Varig lønnstilskudd (ny post 75), Arbeids- og utdanningsreiser (post 78) og Funksjonsassistanse (post 79). Dette er tiltak med stor betydning for at arbeidstakere med funksjonsnedsettelse kan komme i arbeid, ha mulighet til å stå i arbeid over tid – og det er tiltak med direkte betydning for å få ned andelen som er helt eller delvis uføretrygdet. Det er positivt at disse postene styrkes noe i 2026, men samtidig vil det framover være behov for ytterligere bevilgninger om flere fra våre grupper skal komme i arbeid.
En satsning på arbeidslinjen må samtidig ikke innebære å nedprioritere eller svekke levekårene til uføre med uføretrygd som hovedinntektskilde.
Vi er skuffet over at regjeringen ikke la fram forslag i Prop. 1S (2025-2026) om å heve fribeløpet, slik at uføre kan tjene mer enn 0,4 G uten avkorting i trygden. Regjeringen følger dermed heller ikke opp Stortingets vedtak 611 (6. mai 2025) om å øke fribeløpet for uføre som har arbeidsinntekt. Det er bra det foreslås å sette et tak på reduksjonsprosenten på 70%, noe vi støtter. Likevel vil ikke dette øke realinntekten til uføre som i dag har en avkorting om lag på dette nivået, og som sitter igjen med svært lite av lønnen om de jobber noe i kombinasjon med trygden.
I tillegg bekymrer det oss at regjeringen varsler en høring med hensikt om å legge om barnetillegget til uføretrygd fra et behovsprøvd til standardisert tillegg. Vi ble overrasket da vi så at AP-regjeringen vil gjøre et slikt usosial grep knyttet til barnefamilier som lever på lave trygdeinntekter.
Vi ble forbauset over at regjeringen foreslår å endre regelen fra 2022 i sosialtjenesteloven om at barnetrygden ikke lenger skal inngå i inntektsgrunnlaget når en vurderer økonomisk sosialhjelp. Selv om de rettledende satsene øker, er det fortsatt behov for nåværende bestemmelse om barnetrygden. Lavinntektsfamilier har behov for begge tiltakene om de skal få det litt bedre økonomisk.
FFO har ved flere anledninger det siste året støttet at regjeringen vil vurdere å utvide retten til hjelpemiddel i arbeidslivet for uføretrygdede (ref. statsbudsjettet 2025, Meld. St. 33 (2023–2024)), og nå gjentar regjeringen at den vil vurdere dette. Vi mener at en slik utvidet rett nå må vedtas - uten flere vurderinger. Det er viktig at hjelpemiddelregelverket blir mer fleksibelt for uføre med inntekter, som ikke nødvendigvis fører at uføretrygden faller bort eller blir redusert jf. ftrl § 10-5.
I 2024 og 2025 gikk bevilgningen til AKT 26 tom i januar. Det kan høres positivt ut at bevilgningen til posten foreslås økt med 15 mill. kroner for 2026, til totalt 75 mill. kroner, men dette vil ikke utgjøre noen stor forskjell.
Vi vet at det ikke er et stort rom for å legge på nye store kostnader i budsjettforhandl-ingene, men vi ber komiteen om å legge på noe mer til ordningen nå, og være forberedt på å måtte styrke den noe mer i RNB. På lenger sikt må en mer holdbar finansiering av denne viktige ordningen på plass.
FFO ber komiteen om å:
(Kultur- og likestillingsdepartementet)
Driftstilskuddsordningen, som ligger i post 70 i dette kapittelet, er den viktigste inntektskilden for bredden av funksjonshemmedes organisasjoner. For mange organisasjoner er dette også den eneste tilskuddsmuligheten. Flere organisasjoner kommer til, men det er svært lenge siden det har vært en reell økning av tilskuddsnivået. I 2025 fikk 139 organisasjoner, fire flere enn året før, støtte fra ordningen.
Det pekes i mange sammenhenger på at funksjonshemmedes organisasjoner er en aktør som bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver, blant annet gjennom sitt likepersonsarbeid. Organisasjonenes bidrag i utviklingen av offentlige tjenester gjennom aktiv brukermedvirkning tilgodeses ikke med økte rammer. Organisasjonene rekrutterer, skolerer og følger opp brukermedvirkere på en rekke områder. Selv om dette kan omhandle både helse, NAV og andre områder der brukermedvirkning er lovpålagt, er det tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner nasjonalt over KUD sitt budsjett som må finansiere også dette arbeidet. Dette kommer i tillegg til interessepolitikk og medlemspleie som er grunnleggende mål i ordningen.
Gode og forutsigbare driftstilskuddsordninger på nasjonalt nivå er avgjørende for å kunne jobbe godt og langsiktig, noe prosjektmidler ikke i samme grad kan sikre. Å øke driftsmidlene til funksjonshemmedes organisasjoner er derfor viktig.