«Økt støtte til OHCHR, sivilsamfunn, menneskerettsforkjempere og frie medier»

I forslaget til statsbudsjettet 2026 slås det fast at frie medier, menneskerettighetsforkjempere og uavhengige lokale sivilsamfunnsaktører er instrumentelle i arbeidet for å styrke menneskerettigheter, demokratisk utvikling og å stå imot utbredelsen av autokratiske regimer. Det påminnes også om at i en verden med flere autoritære regimer under utvikling er det økning i forfølgelse av og personlig risiko for ovenfor nevnte aktører som våger å fortelle en annen historie enn den offisielle, som dokumenterer overgrep, korrupsjon og brudd på menneskerettighetene. Det understrekes videre at disse aktørene må støttes slik at de kan fortsette arbeidet sitt og at sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle (i hjemlandet) dersom og når den autoritære utviklingen snur.

Norge har gjennom flere tiår gjort en god innsats for å støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere og frie medier lokalt. Norge gjør også en solid innsats i multilaterale organisasjoner for å få gjennomslag for sterke resolusjoner som støtter og beskytter menneskerettighetsforkjempere. HRHF mener at dette viktige lokale og normative arbeidet må statsbudsjettet følge opp ved å fortsette solidariteten og øke støtten til dem som har et tydelig mandat for å styrke disse verdiene – nemlig FNs Høykommissær for Menneskerettigheter, lokalt sivilsamfunn, menneskerettsforkjempere og frie medier.

Vi vet at når menneskerettighetene forverres i et land så øker sannsynligheten for krig og konflikt. Menneskerettighetsarbeid er sikkerhetspolitikk. Når Norge nå skal styrke sitt forsvars- og sikkerhetsarbeid er det en naturlig følge at støtten til menneskerettighetsarbeid også økes. Økt inflasjonen over en rekke år parallelt med økte kostnader for å tilrettelegge sikkerhet og beskyttelse for forfulgte menneskerettighetsforkjempere og journalister er andre argumenter for hvorfor bevilgningen til menneskerettighetsarbeid må økes.

I forslag til statsbudsjettet 2026 foreslås det imidlertid å holde støtten til menneskerettighetsarbeid, sivilt samfunn, frie medier og Europa omtrent på samme nivå som i fjor. Menneskerettighetsforkjempere, organisasjonene deres og frie medier gjør et betydelig arbeid for at rot-årsakene til krig og konflikt adresseres. Å støtte deres arbeid kan ikke bli mindre viktig nå når krig, konflikt og de humanitære krisene vokser. Derfor må støtten økes.

Norge må sørge for å være en relevant og kunnskapsrik støttespiller og bidra betydelig til at menneskeretts-forkjempere, sivilsamfunnsaktører og frie medier kan fortsette arbeidet i hjemlandet eller i eksil, samt styrke og trappe opp det viktige arbeidet sitt. Ikke bare i autoritære stater og deres randsoner, men også i demokratiske land for å motarbeide tilbakeskritt og vise solidaritet. I en tid der antall demokratier reduseres og desinformasjon er en økende trussel som høyner konflikt- og trusselnivået, må det en skikkelig satsing til. Norge må bidra med betydelig økonomisk og politisk støtte til de som tar risikoen og kampen hjemme for våre felles internasjonale verdier og prinsipper.

Programkategori 02.10 Utenriksformål 

Kap 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 76

Det er bra at det øremerkes midler til å bevare og videreutvikle Russland kunnskap og kompetanse i ulike sektorer i Norge, og at Norge prioriterer støtte til menneskerettighetsarbeid, «russisk sivilt samfunn og frie medier, i og utenfor Russland, slik at de kan fortsette arbeidet sitt. Det russiske sivilsamfunnet kan spille en viktig rolle i Russland dersom den totalitære utviklingen snur.» «Arbeid med dokumentasjon og rettsforfølgelse av brudd på menneskerettighetene vil også bli prioritert.» Dette er viktige prioriteringer som burde reflekteres like tydelig også for Regionbevilgninger til Europa i statsbudsjettet.

Programkategori 03.10 Utviklingssamarbeidet 

Kap. 152 Menneskerettigheter, post 70 og 71

Foreslått merknad til kapittel 152: “Bevilgningen til post 70 og post 71 må styrkes.”

Samme budsjettnivå som tidligere år er som sagt ovenfor i realiteten en reduksjon i støtten til sivilsamfunnets internasjonale menneskerettighetsarbeid overfor multilaterale organisasjoner, nettverksarbeid, kapasitetsbygging, samt beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. HRHF minner komiteen om at det tidligere år har vært kuttet i dette kapitlet, samt at en betydelig økning i inflasjon og kostnadsnivå i mange land gir redusert kjøpekraft. Foreslått nivå for kapittel 152 for 2026 er derfor i realiteten en nedprioritering av satsingen.

Det er fint at den flerårige samarbeidsavtalen med OHCHR fortsetter i 2026 slik statsbudsjettet legger opp til, men vi mener at den skal styrkes ytterligere. Når den globale utviklingen går i en betydelig mer autoritær retning slik som nå, blir FNs Høykommisær for Menneskerettigheter, MR-rådet og spesialprosedyrene en enda viktigere arena for sivilsamfunnets rapportering og påvirkningsarbeid overfor hjemlandets myndigheter. Høykommisæren har de siste årene fått økt mandat i overvåking og rapportering av stater og regioner med krig, væpnet konflikt og autoritær utvikling, som f.eks nye mekanismer for overvåkning og rapportering angående Russland, Belarus og Ukraina for å nevne noen situasjoner fra de siste årene. Når det gjelder geografisk øremerking og betydningen av lokal tilstedeværelse, bør den spente situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest Balkan bidra til at Norge også prioriterer økt fokus av Høykommissærens kontor i disse regionene.  

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 71 Europa og Sentral-Asia 

Foreslått merknad til post 71: «Bevilgningen økes og støtte til sivilsamfunnet, menneskerettighetsforsvarere og frie medier skal prioriteres høyere inkludert for Vest-Balkan. Det er et mål å opprettholde norske kompetansemiljøer om regionen inkludert Vest-Balkan.» 

Det er bra med økning av støtten til Ukraina under post 73, og vi mener at støtten til ukrainsk sivilsamfunn må øremerkes som % andel av totalen. Vi mener det er feil å kutte i støtten i andre land i samme region under post 71 som påvirkes sterkt av Russlands krig mot Ukraina, inkludert i Vest-Balkan.

For Kap.118 post 76, Kap.152 post 70 og Kap.159 post 71 og 73.

Støtte til Menneskerettighetshus og menneskerettighetsforkjempere

Human Rights House Foundation (HRHF) bidrar til å styrke, støtte og beskytte menneskerettighetsforkjempere internasjonalt og på landnivå. Vi viser ellers til Utenrikskomiteens merknader til statsbudsjettet i tidligere år om å sikre forutsigbarhet for HRHFs arbeid og ber Stortinget gi følgende merknad til Statsbudsjettet 2026:

• Konseptet Menneskerettighetshus blir brukt aktivt i arbeidet for å legge til rette for gode og trygge rammer for menneskerettighetsforkjempere (Kap. 118, Kap. 152, Kap. 159).
• I 2026 bevilger Utenriksdepartementet 40 millioner kroner til utvikling og styrking av Nettverket av Menneskerettighetshus for å beskytte menneskerettighetsforkjempere, sikre uavhengig sivilsamfunn, holde myndigheter ansvarlige og være pådriver for å styrke internasjonale mekanismer for menneskerettighetene (Kap.118 post 76, Kap.152 post 70 og Kap.159 post 71 og 73.)