Skriftlig innspill fra Rettshjelpsalliansen

Rettshjelpsalliansen består av:
Advokatforeningen, Caritas, FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon), Kirkens Bymisjons rettshjelptiltak (Gatejuristen, Ung rettshjelp, Rettshjelp A-krim og Legal Aid), NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), Jussbuss, Jussformidlingen, Jusshjelpa i Nord-Norge, JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Kontoret for fri rettshjelp, Personskadeforbundet LTN, Rettspolitisk forening, Stiftelsen Rettferd og Wayback

Vår samlede erfaring er at rettshjelpsbehovet i samfunnet er stort. Rettshjelpstiltakene i alliansen anslår at vi til sammen behandler over 30 000 saker hvert år. I tillegg yter Advokatforeningens medlemmer gratis rettshjelp gjennom Advokatforeningens advokatvakter og spørsmålstjenesten på advokatenhjelperdeg.no. En betydelig andel av rettshjelpen vi gir er basert på frivillighet.

Felles for tiltakene i alliansen er at vi yter rettshjelp til noen av de mest utsatte og sårbare menneskene i samfunnet, i saker av stor velferdsmessig betydning. I tiltakenes prioritering av klientgrupper og sakstyper forsøker vi å treffe de som har størst behov for rettshjelp. Vi prioriterer dem som ikke har råd til å betale for juridisk bistand, og som heller ikke kvalifiserer for bistand etter lov om fri rettshjelp.

I fjor søkte alliansen, og andre tiltak som ikke er en del av alliansen, samlet om 134 millioner kroner i rettshjelpsstøtte gjennom tilskuddsordningen for spesielle rettshjelpstiltak. Dekningen vi fikk i fjorårets statsbudsjett utgjorde 60% av det vi søkte om. Det foreslåtte beløpet til rettshjelpstiltak som ligger inne i budsjettet innebærer en reduksjon ned til 46%.

1. Innspill til Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak
Rettshjelpsalliansen er svært skuffet over det foreslåtte kuttet til de spesielle rettshjelpstiltakene. Det er vårt klare syn at bevilgningen til de spesielle rettshjelpstiltakene har vært for lav i mange år. Summen tiltakene mottar hvert år er langt unna det som er nødvendig for optimal drift. Trange budsjetter har i alle år påvirket i hvor stor grad vi har kunnet yte rettshjelp til sårbare og utsatte grupper i samfunnet.

Med det foreslåtte kuttet vil tiltakene i Rettshjelpsalliansen måtte kutte i våre rettshjelpstilbud. Konsekvensen vil være at mange ikke lenger har et sted å henvende seg når de har behov for juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning. Som beskrevet under i punkt 2, vil de nylige endringene i rettshjelpsloven i svært liten grad avhjelpe situasjonen.

Rettshjelpsalliansen ønsker å understreke at det ikke bare er behov for å reversere kuttet, men også øke bevilgningene til rettshjelp. Vi viser til komitéuttalelsene i Innst. 468 L (2024-2025) hvor representantene redegjorde for det fortsatt store udekkede rettshjelpsbehovet, og hva som er nødvendig for å dekke dette. For å styrke rettshjelpstilbudet, og borgernes rettsikkerhet, ber Rettshjelpsalliansen Stortinget om å:

• Øke Kap. 470, post 72: Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak til kr. 99 950 000
  
  
• Til opplysning vil enhver bevilgning under 87 millioner medføre et kutt i ordningen. En bevilgning i tråd med statsbudsjettet for 2025 med tillegg for forventet prisvekst, gir 83,3 millioner. I tillegg kommer 3,4 millioner som tidligere ble bevilget over kap. 671.71, som nå er flyttet til kap. 470.72.
  

2. Endringene i rettshjelpsloven vil i liten grad hjelpe vår klientgruppe
Justis- og beredskapsdepartementet begrunner kuttet til de spesielle rettshjelpstiltakene med at det totale rettshjelpstilbudet ikke vil reduseres som følge av de nylige ikrafttredene endringene i rettshjelpsloven. Endringene vil imidlertid kun i svært begrenset grad hjelpe vår klientgruppe. Jussbuss’ undersøkelse av hvordan endringene vil påvirke deres klientmasse er illustrerende.

I 2024 hadde rundt 2,9% av Jussbuss sine klienter krav på fri rettshjelp. Noen kom til Jussbuss fordi de ikke visste om den frie rettshjelpsordningen, andre fordi de hadde mottatt fri rettshjelp, men fortsatt hadde behov for bistand. En innføring av den økonomiske modellen for behovsprøving vedtatt i Innst. 91 L (2023-2024) ville bare økt andelen av Jussbuss’ klienter som hadde krav på fri rettshjelp med 1,5 prosentpoeng. Dette til tross for at 93% av klientene ville falt innenfor de nye inntektsgrensene. Det er ikke først og fremst inntektsgrensene som hindrer klientmassen fra å kvalifisere for rettshjelp, men de prioriterte saksområdene.

Med vedtakelsen av de nye saksområdene i rettshjelpsloven i Innst. 468 L (2024-2025), vil den totale økningen være på rett i underkant av 6 prosentpoeng. På nåværende tidspunkt har imidlertid kun enkelte av de vedtatte endringene i Innst. 468 L (2024-2025) tredd i kraft. Med dagens rettstilstand er økningen av klienter hos Jussbuss med krav på fri rettshjelp på omtrent 3 prosentpoeng.

Dette er også beskrivende for situasjonen til de andre studentdrevne tiltakene, samt tiltak som Kontoret for fri rettshjelp. For tiltak som retter seg mot spesifikke sakstyper, slik som NOAS, FFO og Stiftelsen Rettferd, vil endringene i rettshjelpsloven ikke hjelpe deres klientgrupper i det hele tatt. Det er også verdt å merke seg at det er usikkert hvor mange som vil benytte seg av retten til «fri rettshjelp» fremover. Etter de nye økonomiske vilkårene vil søkeren kunne få en egenandel på opptil 99%. For mange vil nok egenandelen gjøre det umulig å motta advokathjelp gjennom rettshjelpsloven, mens den for andre vil virke svært avskrekkende.

Oppsummert vil endringene i beste fall medføre at i underkant av 5% av tiltakenes nåværende klientmasse får bistand via den offentlige rettshjelpsordningen. Når potten vi søker fra er kuttet med rundt 20%, innebærer det en åpenbar svekkelse av rettshjelpstilbudet til våre sårbare klientgrupper. Dette er mennesker som faller gjennom maskene i det offentlige sikkerhetsnettet, selv med forbedringene i rettshjelpsordningen.

3. Hvorfor rettshjelp skal prioriteres

3.1 Beskyttelse av rettsstaten
Tidligere i år gjennomførte Norstat en undersøkelse for NRK om hvilke verdier som er viktigst for oss nordmenn. Undersøkelsen viste at sterk rettsikkerhet var blant de tre viktigste norske verdiene.[1] Tiltakene i rettshjelpsalliansen møter hver dag mennesker som opplever stor forskjell på å ha rett, og å få rett. For mange er rettshjelpen vi tilbyr helt avgjørende for å få håndhevet de rettighetene de har blitt tildelt fra politikerne. Foruten den faktiske bistanden til dem som mottar rettshjelpen, er rettshjelp på denne måten også et viktig bidrag til å opprettholde tilliten til at rettferdighet skjer, og er slik sett også en bærebjelke i vår rettsstat og vårt demokrati.

Slik situasjonen er i dag er store deler av rettshjelpstilbudet bygget på frivillighet. Tiltakene til Kirkens bymisjon og NOAS har flere som arbeider gratis. I studentrettshjelpstiltakene er også størsteparten av arbeidet ulønnet. I tillegg tar studentene i studentrettshjelpstiltakene hvert år opp omtrent 6 millioner kroner i lån for å kunne finansiere sine opphold i tiltakene, og for å kunne bidra til den norske rettstaten. Etter Rettshjelpsalliansens syn er det uholdbart at den norske rettstaten skal være avhengig av så mye frivillig innsats, og at studenter tar på seg ekstra studielån for å finansiere statens rettshjelpstilbud. 

3.2 Satsing på rettshjelp er god samfunnsøkonomi
Det er mye som tyder på at rettshjelp, særlig på et tidlig stadium, kan være ressursbesparende for samfunnet på sikt. Rettshjelp er egnet til å løse saker på et tidlig stadium, og kan på denne måten forhindre unødvendige prosesser i forvaltningens klageorganer, i nemnder og utvalg og i domstolene. Rettshjelpstiltakene er også egnet til å avlaste allerede pressede forvaltningsorgan, som allerede i dag har en utstrakt praksis for å henvise brukere til oss. For en nærmere redegjørelse for nytten av «førstelinjerettshjelp» viser vi til merknadene om dette i Innst. 468 L (2024-2025).

[1] https://www.nrk.no/norge/fersk-nrk-undersokelse_-dette-elsker-nordmenn-mest-med-norge-1.17410451