Kunstnernettverkets høringsinnspill til familie- og kulturkomiteen for budsjettåret 2026

Kunstnernettverket består av 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Overordnet:
Regjeringen har gjentatte ganger signalisert en satsing på kunstnerøkonomien og det frie feltet, i de siste valgkampene, Hurdalsplattformen, tidligere budsjetter og i Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår. Dette er et budskap Kunstnernettverket naturligvis applauderer, men vi savner flere konkrete tiltak og mer handling.

Det bekymrer Kunstnernettverket at årets budsjettforslag nesten utelukkende prioriterer institusjoner.

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.
Kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre virkemidlene i kunstnerøkonomien. Stipendene går direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangere, og gir økonomisk forutsigbarhet til å kunne fordype og utvikle kunstnerskapet sitt. Kunstnerstipendene er avgjørende både for bred rekruttering til kunstneryrket, og at kunstnere skal våge å forbli i kunstneryrket.

Et representativt og mangfoldig kunstliv er avhengig av gode rammevilkår. Kunstnerstipendene gir kunstnerne mulighet til å skape fri kunst av høy kvalitet, og er avgjørende for bred rekruttering til kunstneryrket og at kunstnere skal ha mulighet til å forbli i yrket. Hvert år får et stort antall godt kvalifiserte søkere avslag på sine søknader om stipend. Behovet for flere hjemler – særlig flerårige arbeidsstipender som sikrer forutsigbar inntekt – er stort. 

Utvalget for Statens Kunstnerstipend i Kulturdirektoratet har i sine budsjettsøknader til KUD vist til svært lav tildelingsprosent for statens kunstnerstipend. Utvalget viser til at det både i NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014[1] og i Kulturdirektoratet og NFIs sluttrapport: Sterkere tilbake – Gjenoppbygging av kultursektoren[2] 2021-2022, påpekes at det har funnet sted en nedbygging av den nordiske kunstnerpolitiske modellen, med lav vekst i statlige tilskudd til kunstnerformål. De skriver videre at mange kunstnere opplever økt usikkerhet om sin fremtidige arbeids- og inntektssituasjon.

Statens kunstnerstipend er blant få virkemidler som treffer enkeltkunstneren direkte. Utvalget for Statens Kunstnerstipend ønsker derfor en gradvis opptrapping av antallet stipendhjemler for å oppnå en tildelingsprosent for SKS på 10% i løpet av de neste årene. Da må det bevilges midler til flere nye hjemler i budsjettet for 2026.

Forslag til merknad:
Komiteen viser til at ordningen med statens kunstnerstipend er et sentralt virkemiddel for å sikre kunstnerisk utvikling, nyskaping og profesjonalisering i kunstfeltet. For å styrke ordningen foreslår komiteen en økning med 50 nye hjemler til ordinære arbeidsstipend, slik at samlet antall arbeidsstipend økes til 743, og ikke 693 som foreslått i regjeringens budsjettforslag. Komiteen viser til at en slik økning har en kostnad på om lag 17,2 mill. kroner, og innebærer at bevilgningen under kap. 320, post 72, økes fra 332,2 mill. kroner til 349,4 mill. kroner.

Kap. 320, post 55 – Norsk kulturfond
Norsk kulturfond har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Fondet skal bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturfondet er helt avgjørende som finansieringskilde for det frie feltet og for kunstnerisk produksjon i hele landet.

Etter flere år med svak utvikling i bevilgningene ser Kunstnernettverket med bekymring på årets forslag. I statsbudsjettet for 2026 foreslås bevilgningen til Norsk kulturfond økt fra 1 014,8 mill. kr i 2025 til 1 032,4 mill. kr i 2026 – en nominell økning på bare 1,73 %. Dette er godt under forventet pris- og lønnsvekst, og innebærer derfor en reell nedgang i fondets størrelse. Kulturrådet har i sitt budsjettinnspill pekt på at fondet er underfinansiert. De har bedt om et løft på 228 mill. kr i 2026 for å nærmes seg behov og ambisjon.

Kulturfondet er den viktigste ordningen for det frie feltet, og det mest direkte virkemiddelet for å sikre at nye kunstnerskap, prosjekter og uttrykk får utviklingsmuligheter. De siste årene har antallet søknader til fondet økt kraftig, uten at rammen har vokst i takt. Resultatet er at færre prosjekter får støtte, konkurransen skjerpes, og både nyskaping og risikovilje svekkes.

I et kulturbudsjett som samlet sett beveger seg stadig lenger unna målet om én prosent av statsbudsjettet, sender en realnedgang i Norsk kulturfond et uheldig signal om prioriteringene for kunstnerisk frihet, ytringsrom og mangfold i kulturlivet.

Forslag til merknad:
Familie- og kulturkomiteen understreker Norsk kulturfonds avgjørende rolle for det frie feltet, for kunstnerisk nyskaping og for et mangfoldig kulturliv i hele landet. Komiteen ber regjeringen om å styrke rammen til Norsk kulturfond i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad for 2026, og legge fram en plan for gradvis opptrapping slik at fondets reelle verdi opprettholdes og utvikles i takt med kunst- og kulturfeltets behov.

 

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Det fremgår av åndsverklovens §26 at det er lovlig å fremstille enkelte eksemplar av offentliggjorte åndsverk til privat bruk i Norge. Dette unntaket fra eneretten til opphavsrettslig beskyttede verk og frembringelser betinger at rettighetshaverne får rimelig kompensasjon, ref EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001. Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Det er også, som nevnt ovenfor, nedfelt at rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper: litterære og visuelle verk. Kunstnernettverket har siden utvidelsen bedt om en høyere bevilgning for å favne de nye verkstypene. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. I tillegg ber vi komiteen ta hensyn til årets innspill fra Norwaco, der det pekes på at den private delen av kopieringsvederlaget ikke er indeksjustert som den kollektive.

 

Forslag til merknad:

Familie- og kulturkomiteen ber om at bevilgningen øker med minimum 20%.

 

 

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/1e88e03c840742329b9c46e18159b49c/no/pdfs/nou201320130004000dddpdfs.pdf

 

[2] https://www.kulturdirektoratet.no/en/publications/sterkere-tilbake-pandemiens-konsekvenser-for-kultursektoren-og-mulige-virkemidler-for-gjenoppbygging?utm_source=chatgpt.com