Innspill fra Dramatikerforbundet

Stortingets Familie og kulturkomite

Familie og kulturkomiteen: Innspill Prop. 1 S (2025-26)

Dramatikerforbundet organiserer forfattere som skriver for film, tv-drama, scene, spill og lyddrama. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet.

Insentivordningen for ny norsk dramatikk

Dramatikerforbundet er veldig glade for at regjeringen har videreført midlene til insentivordningen for ny norsk dramatikk. Ordningen er ny i løpet av 2025 og vi håper og tror den vil ha stor innvirkning og gi et solid bidrag til mangfoldet av stemmer og historier i tillegg til å styrke kunstnerøkonomien. Målet bør være at rammen og prosenten økes i årene fremover. Dramatikerforbundet minner om viktigheten av at ordningen går til både institusjonene og det frie feltet, sistnevnte via norsk kulturfond.

 Statens kunstnerstipend

Statens Kunstnerstipend vet vi er treffsikre med tanke på kunstnerøkonomien samt at det genererer både mye kunst og kunst av høy kvalitet. Det er viktig at arbeidsstipendene blir bevart og styrket. Dramatikerforbundet setter pris på at arbeidsstipendene øker i tråd med annen lønnsøkning i samfunnet.

 Norsk kulturfond

I statsbudsjettet foreslås det en liten økning i bevilgningen til Norsk kulturfond på 1,73%. Dette ligger klart under pris- og lønnsvekst, og står i kontrast til den betydelige veksten i antall søknader de siste årene. Dramatikerforbundet ønsker en større satsning på det frie feltet. Norsk kulturfond er av aller største viktighet for hele det frie scenefeltet og DF ønsker en solid økning til Norsk kulturfond. Norsk kulturfond er viktig både for kunstnerøkonomien og for et mangfold av teater og scenekunst for alle aldersgrupper og over hele landet.

• Dramatikerforbundet ber regjeringens budsjettpartnere sørge for en substansiell økning i bevilgningen til Norsk kulturfond. Kulturfondet er avgjørende for det frie feltet, og et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv i hele landet.

 

Medfinansieringsordning av audiovisuelle produksjoner

I vår vedtok Stortinget en medfinansieringsordning for strømmetjenester, men det haster med å få på plass en forskrift for ordningen. Dette vil være et viktig tiltak for en konjunkturutsatt film- og seriebransje. Økt aktivitet i bransjen over mange år har resultert i en massiv kompetanseheving, og det har bidratt til at norske film- og serie-kunstnere har hentet hjem gjeve internasjonale priser. Samtidig ser vi hvor sårbare vi er når strømmetjenestene omstiller seg. Den lave produksjonsfrekvensen vi ser i dag, gjør at mer en halvparten har sluttet, eller vurderer å gjøre det. Medfinansieringsordningen må komme i drift, ellers frykter vi at lavere aktivitetsnivå også vil føre til lavere kunstnerisk nivå.

 

Insentivordningen for film- og serieproduksjon Kap. 334 Post 72

Insentivordningen for film- og serieproduksjon er et virkemiddel som allerede finnes, men som Olsbergrapporten fra 2023 viser, er den for liten og for uforutsigbar til å oppfylle sitt potensiale. Denne insentivordningen er en refusjonsordning for store internasjonale og norske produksjoner, som gir 25 % tilbake for hver krone som brukes. De 25 % gir imidlertid en ROI (return on investment) på 4,5! Ordninger som Inovasjon Norge og SkatteFUNN har tilsammenligning en ROI på mellom 2 og 3. Insentivordningen gir et stort potensial for verdiskapning, men utover sysselsetting av norske filmarbeidere, henter vi disse verdiene inn i andre næringer enn filmbransjen, nemlig næringer som leverer mat, innlosjering og transport, i tillegg til at den gir gratis reklame til reiselivet. Insentivordningen er vel så mye en insentivordning for næringslivet, og bør derfor ligge under Nærings- og fiskeridepartementet heller enn på kulturbudsjettet, der den misvisende framstår som en ren utgiftspost.

Ordningen er som nevnt refusjonsbasert og det kan ta inntil tre år fra tilsagn til refusjon. Totalt setter regjeringen av 130 mill. i 2026. Vi foreslår en økning på 20 mill., i tillegg til å gjøre den regelstyrt og fjerne søknadsfristen, hvilket vil hente ut mer av potensialet jfr. Olsbergrapporten. Det vil bety en økning i årets bevilgning fra 55 mill. til 75 mill., der totalrammen økes fra 130 mill. til 150 mill. For det nasjonale regnskapet kan vi da forvente en inntekt på 675mill.

 

Filmfondet Kap. 334 Post. 50

Filmfondet er den tredje stolpen i norsk filmbransje, og i årets budsjett foreslås dette justert fra 682 mill. til 693 mill. Justert for prisstigning er dette en reell nedgang på 2,1 %. Hadde man indeksjustert filmfondet gjennom de siste 15 årene skulle bevilgningen for 2026 vært på ca 970 mill. Dessverre synes den gamle ambisjonen om en filmmilliard, dvs. en milliard til utvikling og produksjon av norske filmer og serier, nå lenger unna enn noensinne. Vi mener at den kunstneriske suksessen for norsk film og serie tilsier at dette er riktig tidspunkt for en økt satsing, ikke en nedgang. Bare en indeksjustering av fjorårets bevilgning tilsier et filmfond på 708 mill. og vi mener at denne posten bør økes betydelig.

Privatkopieringsordningen Kap. 337, Post 70

Vi viser til høringssvar fra Norwaco om indeksregulering av privatkopierings-kompensasjonen og stiller oss bak dette.

 Norsk filminstitutts tildelinger

Som statlig etat er Norsk filminstitutt (NFI) forpliktet til å følge opp sine tildelinger, og vi registrerer at dette fortsatt er en forpliktelse de ikke tar. Midlene bevilges til produsentene, som har stor frihet til å underbetale manusforfattere og andre opphavspersoner, både for arbeidet og for opphavsrettighetene til deres åndsverk. Våre medlemmer rapporterer stadig om brudd på rammeavtaler, underbetaling og krav om gratisarbeid. I vår lille bransje ønsker de likevel ikke å stå fram, i frykt for å miste framtidige oppdrag. Dramatikerforbundet ønsker at Stortinget skal instruere Regjeringens etat NFI til å følge opp tildelingene som gis.

NRK

Arbeidsmiljølovens § 1-8 ble endret 1. januar 2024, og lyder nå: «det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver beviser noe annet.» Manusforfattere på tv-serier, altså de som jobber i såkalte skriverom, betales fortsatt som selvstendig næringsdrivende, selv om de er underlagt styring, ledelse og kontroll, hvilket tilsier at de er i et ansattforhold. Lignende skjer på hele kulturfeltet, når staten vedtar en lov som skal beskytte arbeidstakere, kan de ikke tillate statlige virksomheter å bryte den.

  

Med vennlig hilsen

Ellisiv Lindkvist, forbundsleder

Øyvind Rune Stålen, nestleder