Østlandssamarbeidets budsjettinnspill til Transport- og kommunikasjonskomiteen.
1: Kritisk for kollektivtrafikken på Østlandet
Økte rammer er avgjørende for at fylkeskommunene kan opprettholde et forsvarlig kollektivtilbud i en tid der den økonomiske situasjonen er svært krevende for fylkeskommunene.
Kartlegging i regi av samferdselskollegiet i KS viser de siste 5 år en netto kostnadsvekst på 0,7 mrd. årlig utover total kompensasjon i inntektssystemet. De fleste fylker har allerede gjort kutt i kollektivtilbudet.
Kollektivsektoren på Østlandet opplever nå en ny kraftig prisvekst. Nye kollektivanbud viser en kostnadsvekst på 30%, enkelte steder er økningen enda større. Fylkene som rammes direkte av nye anbud, vil oppleve kostnadsveksten allerede fra 2026. Dette medfører at kollektivtilbudene vil bygges ytterligere ned samtidig som billettprisene må settes opp. Situasjonen er svært dramatisk og spesielt utenfor byområdene ser man nå at det ikke er mulig å opprettholde et forsvarlig kollektivtilbud med de konsekvenser dette har for næringsliv, pendlere, ungdom og øvrig befolkning.
Det er selvsagt positivt at man fra regjeringen har igangsatt et utredningsarbeid for å se nærmere på kostnadsutviklingen i kollektivsektoren og konsekvensene kostnadsøkningene har for fylkeskommune. Den krevende økonomiske krisen som kollektivtrafikken står i, burde imidlertid fått betydelig større oppmerksomhet i budsjettforslaget fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet.
Østlandssamarbeidet ber derfor om at komiteen i sitt arbeid med budsjettet legger nødvendige føringer slik at rammebetingelsene for kollektivsektoren styrkes både på kort og lang sikt.
2: Fylkesveiene må prioriteres
Østlandssamarbeidet slutter seg til kravet fra KS om at fylkeskommunenes økonomiske rammer må forsterkes vesentlig dersom forventningene om et redusert vedlikeholdsetterslep, økt sivil og militær fremkommelighet og tilgang til kritisk infrastruktur skal styrkes.
Regjeringens forslag til økonomiske rammer for fylkeskommunene i 2026 gjør det umulig å følge opp satsningen på fylkesvegnettet og å ta ned vedlikeholdsetterslepet. Det vises i denne forbindelse til Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 der det ble varslet en økning i midlene til fylkesveiene på 1 mrd. kr i årlig gjennomsnitt i første seksårsperiode. Basert på informasjonen i budsjettproposisjonen fra Samferdselsdepartementet vil de faktiske tallene for budsjettåret 2026 være 700 mill. kroner lavere.
Det er god økonomi og god klimapolitikk å ta vare på eksisterende infrastruktur. Å la kritisk infrastruktur forfalle koster langt mer på sikt. Det er positivt at Regjeringen i budsjettet for 2026 prioriterer drift og vedlikehold, til bane, flomsikring og klimatilpasning. Det er imidlertid uheldig at denne satsningen kun omfatter statlig infrastruktur i og med at det fleste utfordringene knyttet til klimaendringer og beredskap gjelder både riks- og fylkesveinettet.
Klimarapporten 2025 varsler at det er ekstremnedbøren som øker mest med overvann, flom og skred som konsekvens. Fylkene rundt Oslofjorden er spesielt utsatt med tett bebyggelse og utfordrende grunnforhold. Store deler av området ligger under den marine grense og er derfor spesielt utsatt for kvikkleire. Økende nedbørsmengder vil kunne forsterke dette.
Østlandssamarbeidet ber derfor om at komiteen i sitt arbeid med budsjettet bidrar til at fylkesveier og riksveier ses i sammenheng og at rammebetingelsene harmoniseres. Det er i denne forbindelse verdt å fremheve fylkesveinettets betydning for å sikre fremkommelig for persontrafikk og næringsliv, i tillegg til at fylkesveiene har en viktig beredskapsfunksjon som omkjøringsveier for riksveinettet. En rekke fylkesveistrekninger med tilhørende broer er viktige for militær mobilitet og for tilgang til kritisk infrastruktur.
3: InterCity-utbyggingen må prioriteres
Østlandssamarbeidet er bekymret for fremdriften i arbeidet med InterCity-prosjektene. Det er nå viktig å sikre kontinuitet i planlegging og utbygging.
I forbindelse med Stortingets behandling av NTP 2025-2036 ble det sendt et tydelig signal om at jernbaneutbygging på Østlandet skal prioriteres. Dobbeltspor mellom Haug og Seut lå inne i regjeringens forslag til ny NTP og i forbindelse med Stortingets NTP-behandling ble det vedtatt å fortsette arbeidet med Ringeriksbanen og ny E16 Skaret-Hønefoss (FRE16) som et integrert prosjekt (Ringeriksporteføljen). Videre vedtok Stortinget oppstart av arbeidet på strekningen Stokke-Torp-Sandefjord på Vestfoldbanen i første seksårsperiode av ny NTP.
For å sikre kontinuitet i planlegging og utbygging, anmodes det om at parsellen Haug-Seut, Ringeriksporteføljen, Åkersvika-Hamar stasjon og Stokke-Sandefjord prioriteres tydelig i forbindelse med budsjettet for 2026.
Det er også avgjørende at det sikres nok midler til å ferdigstille de påbegynte og bundne strekningene i NTP, både på Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen
4: Rammer for ny NTP 2029-2040)
Nasjonal transportplan må få en tydeligere innretning som strategisk styringsverktøy
Transport- og kommunikasjonskomiteen har det politiske ansvaret på Stortinget for å følge opp nasjonale transportpolitiske mål. I forbindelse med rulleringen av nasjonal transportplan 2029-2040 ber Østlandssamarbeidet komiteen bidra til at fylkeskommunene sikres en formell rolle, representasjon og medvirkning i NTP-arbeidet, i alle faser av NTP-prosessen.
Det er også viktig at ny NTP må knyttes opp mot nasjonale og regionale mål (innen bl.a. klima, natur og folkehelse) fremfor å legge til grunn framskriving av historiske trafikktrender. Østlandssamarbeidet mener også at byområder og regioner må vektlegges like mye som dagens korridor-perspektiv og at Østlandet vurderes som én integrert transportregion i neste NTP. Dette kan sikre en bedre kobling mellom transport- og arealplanlegging, jf. regionale planer og byutviklingsstrategier. Komiteen bes også bidra til at SD vurderer om ny NTP bør omfatte all transport og ikke bare statlig infrastruktur.
---
Østlandssamarbeidet ble etablert i 1993 og er et politisk samarbeidet mellom fylkeskommunene på Østlandet.