Høringsinnspill fra PBL om statsbudsjett 2026
- PBL (Private Barnehagers Landsforbund) ber om at Stortinget i løpet av kort tid sørger for at Stortingets vedtak om permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager blir fulgt opp og realisert i tråd med intensjonene, med virkning fra 1. januar 2026.
- PBL ber Stortinget sikre at kommende, helhetlige endringer i finansieringen gir private barnehager en bærekraftig finansiering med mulighet for fortsatt drift og utvikling av viktige velferdstilbud, i tråd med barnehageavtalen fra november 2024 og barnehageforliket fra mai 2025.
Barnehagesektoren – en ryddig sektor
I Norge er vi stolte av et velfungerende trepartssamarbeid, der staten, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger samarbeider for å utforme et velordnet og ryddig arbeidsliv til beste for arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet som helhet.
Sammen med fagforeningene i sektoren har PBL – helt siden den første tariffavtalen i 1997 – bidratt til ordnede forhold for ansatte i private barnehager. Siden 2014 har ingen kunnet være medlem i PBL uten automatisk å være tariffbundet.
PBL mener virksomheter i en offentlig finansiert sektor har et særlig ansvar for å dokumentere ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Pensjonsytelser er en viktig del av dette.
I dag er mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager omfattet av en tariffavtale som også inneholder avtale om tjenestepensjon. De avtalte ordningene har over tid – og samlet sett – vært likeverdige med det man finner i kommunale barnehager.
Økte utgifter til AFP – også for private barnehager
Private barnehager har de samme finansieringskildene som kommunale barnehager. Det meste er offentlige overføringer. Resten er foreldrebetaling fastsatt av Stortinget.
Det har lenge vært klart at den gamle varianten av AFP vil fases ut av norsk arbeidsliv. 1. januar 2025 ble ny og livsvarig AFP innført i offentlig sektor. Dette har bidratt sterkt til at pensjonsutgiftene i det offentlige har økt med mer enn fire milliarder kroner fra 2024 til 2025. Og de kommunale barnehagene har naturligvis fått alle sine økte pensjonskostnader dekket.
Også i PBLs tariffområde har det i flere tariffoppgjør blitt formulert ambisjoner om en tilsvarende, livsvarig AFP. Men i en situasjon der fire av ti barnehager går i minus, og pensjonsutgiftene allerede er høyere enn pensjonspåslaget i driftstilskuddet, har det sittet langt inne å undertegne en avtale uten forbehold, som forplikter medlemsbarnehagene til nye pensjonsutgifter.
Barnehageforlik og viktig vedtak om pensjon
Forutsetningene endret seg da et bredt flertall på Stortinget i mai 2025 inngikk et barnehageforlik der ett av punktene handlet om å innføre en ny søknadsordning for dekning av pensjonsutgifter i private barnehager fra 2026.
I juni ble forliket fulgt opp med et vedtak på Stortinget, som fikk 91 mot 13 stemmer:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen.»
I sum ga forliket og vedtaket tariffpartene et utvetydig signal om at den tredje parten i trepartssamarbeidet ville legge til rette for likeverdige pensjonsordninger, i hele barnehagesektoren. I mellomoppgjøret 11. juni ble ny AFP avtalt innført i PBL-området fra 2026.
Forslag i strid med stortingsvedtak
Da forslag til ny tilskuddsforskrift ble sendt ut på høring 25. juni, valgte Kunnskapsdepartementet imidlertid å se bort fra Stortingets bestilling. I stedet foreslo departementet en tilskudds- og søknadsordning med systematisk og varig underfinansiering av pensjonskostnadene i private barnehager.
Begrunnelsen for ikke å følge opp Stortingets vedtak, var at det ville ha budsjettmessige konsekvenser. Derfor hadde PBL forventet at regjeringen ville følge opp stortingsvedtaket fra i juni – som Ap selv stemte for – i forslaget til statsbudsjett. Det skjedde ikke. I stedet kommuniserer departementet ut helt urealistiske anslag over hva en reell søknadsordning vil kunne koste. (Se eget notat om departementets feilinformasjon her: https://www.pbl.no/aktuelt/politikk/regulering-og-finansiering/pbl-notat-departementet-gir-svart-misvisende-fremstilling-av-kostnadene-til-ny-soknadsordning/ )
Dette er svært alvorlig. Det er et løftebrudd og et brudd med barnehageforliket. Det er et brudd med stortingsvedtaket. Og om dette ikke ryddes opp i, vil det kunne få store negative konsekvenser, både for barnehager, ansatte og barn.
- I dag har 7 av 10 PBL-barnehager høyere kostnader til pensjon enn det de får dekket gjennom tilskuddet. Det er en vesentlig årsak til at 4 av 10 drifter med underskudd.
- Med regjeringens forslag vil 8 av 10 PBL-barnehager være underfinansiert på pensjon.
Et flertall på Stortinget har i vedtak 9 av 14. oktober bekreftet og tydeliggjort bestillingen av en reell søknadsordning fra 2026. Men PBL venter fortsatt på et signal fra regjeringen om hvordan den akter å følge opp saken.
Inntil dette skjer, vil PBLs eiere – medlemmene selv – måtte vurdere om vi kan opprettholde kravet om at alle medlemsbarnehager plikter å være bundet av tariffavtalen som inkluderer tjenestepensjonsordning og AFP.
Det vil i så fall være et langt tilbakeskritt – på alle måter. Og det vil stå i motstrid til de verdiene PBL ellers jobber for.
Men det er også svært problematisk å forplikte medlemmene til pensjonsavtaler og AFP som det ikke finnes finansiell dekning for og som kan føre til ytterligere avviklinger av gode barnehagetilbud.
PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager. PBL har 1.700 medlemsbarnehager med cirka 30.000 ansatte. Våre medlemmer driver virksomhet i mer enn 200 norske kommuner.
PBLs medlemmer representerer mangfoldet i sektoren, de er selskaper, stiftelser og foreninger. Halvparten av medlemmene er enkeltstående barnehager, mens resten inngår i et fellesskap på to eller flere barnehager.