ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til forslag til statsbudsjett for 2026.  

Studier i utlandet bidrar til kvalitet og utvikling i norsk høyere utdanning, og støtter opp under bredt forankrede politiske mål om internasjonalisering, kompetanseheving og arbeidslivsrelevans. Norske studenter i utlandet bringer hjem kunnskap, perspektiver og erfaringer som styrker både akademia og arbeidslivet.  

Likevel legger ikke årets forslag til statsbudsjett til rette for at alle skal ha en reell mulighet til å studere i utlandet. Manglende justering av studiestøtten opprettholder barrierer som hindrer økt studentmobilitet, og bidrar til at antallet norske studenter i utlandet fortsetter å synke. 

Kapittel 2410 

Post 50-90, Studiestøtte  

Regjeringen foreslår ingen økning i studiestøtten for neste budsjettår. ANSA mener dette er et alvorlig feilgrep. Dagens studiestøttenivå er ikke tilstrekkelig for å sikre forutsigbare og verdige levekår for studenter, verken i Norge eller i utlandet.  

At norske studenter tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet, er en strategisk investering for Norge. Disse studentene tilegner seg kompetanse, erfaringer og perspektiver som norsk arbeidsliv trenger, og som ofte ikke finnes i norske fagmiljøer. Uavhengig av fagretning kommer studentene hjem med språkkunnskap, kulturforståelse, internasjonale nettverk og innsikt i andre arbeids- og samfunnsmodeller. Mange tar grader ved verdensledende universiteter og innen fagfelt som ikke tilbys i Norge, og bringer dermed hjem unik kompetanse som styrker både norsk næringsliv, innovasjon og forskningsmiljøer. 

Studenter lever i økende grad med uforutsigbar økonomi og blir avhengige av eksterne finansieringskilder som deltidsjobb, støtte fra familie eller lån utover Lånekassens rammer. For norske studenter i utlandet er situasjonen særlig krevende. Den svake kronekursen har ført til betydelig økte levekostnader, uten at studiestøtten har blitt justert tilsvarende. Resultatet er at studier i utlandet i realiteten kun er en mulighet for de økonomisk ressurssterke. Kunnskapssektoren skal utjevne sosiale og geografiske forskjeller, det gjør den ikke i dag.  

ANSA ber om at studiestøtten løftes til et levedyktig nivå, slik at studenter har mulighet til å klare seg gjennom svingninger i økonomien og perioder med svak kronekurs. Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2023 der dette var 285 700 kroner [1]. Dette innebærer en økning på 118 841 kroner per student, fra dagens basisstøtte [2].   

ANSA ber om at:  

• Basisstøtten økes til EUs fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes. 

Post 71, Andre stipend  

Gjeldsbyrden til norske studenter i utlandet 

Norske utenlandsstudenter har gjennomsnittlig mer enn 750 000 kroner i gjeld etter endt utdanning. En økning på nærmere 300 000 kroner de siste ti årene og i snitt 320 000 kroner mer enn studenter i Norge [3]. Konsekvensen er at færre har mulighet til å studere i utlandet og at den enkelte tar kostnaden av å følge myndighetenes satsning på økt studentmobilitet. Dagens ordning for skolepengestøtte svekker prinsippet om lik rett til utdanning. 

Den stadig økende gjeldsbyrden blant utenlandsstudenter gjør det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, begynne voksenlivet, og bidra i det norske samfunn. Når gjeldsbyrden er så høy, er ikke høyere utdanning lenger effektivt for å motvirke sosiale forskjeller, men kan i verste fall styrke dem. Den store gjeldsbyrden gjør det mindre attraktivt å studere i utlandet, og vi risikerer at det er forbeholdt dem med høy sosioøkonomisk status.  

Samtidig som gjeldsbyrden øker, synker antall utenlandsstudenter [4]. ANSA mener robuste, offentlige støtteordninger er essensielt for at vi skal nå målet om internasjonalisering av høyere utdanning og gjøre studier i utlandet tilgjengelig for alle. 

ANSA ber om at:  

• Stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70% for alle, uavhengig av grad. 
• Taket på beregning av skolepengestøtten fjernes. 

Noter: 

[1] Statistisk Sentralbyrå, “09593: Lavinntektsgrenser i kroner (EU- og OECD-skala), etter husholdningstype 2009 – 2023", https://www.ssb.no/statbank/table/09593/.  

[2] Lånekassen, «Universitet og høyskole» https://lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/norge/universitet-og-hogskole/.  

[3] Lånekassen, «Tilbakebetaling», https://lanekassen.no/nb-NO/statistikk-og-analyse/statistikk/tilbakebetaling/#gjennomsnittsgjeld-utlandsstudenter-nivaa. 

[4] Lånekassen, «Studenter i utlandet», https://lanekassen.no/nb-NO/statistikk-og-analyse/statistikk/studenter-i-utlandet/#antall-norske-studenter-i-utlandet.