Høringsinnspill fra Rettspolitisk forening til kap. 470 post 72 i statsbudsjettet for 2026

Til Stortingets justiskomité

Takk for at vi får anledning til å komme med innspill til forslaget til neste års statsbudsjett. Rettspolitisk forening er en ideell organisasjon bestående av jurister, advokater, professorer, studenter osv., som siden 1974 har jobbet med å fremme rettssikkereten til sårbare samfunnsgrupper.

Vi vil komme med innspill til neste års statsbudsjett, Prop. 1 S (2025-2026) kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Tilskot til spesielle rettshjelpstiltak.

I et rettsliggjort samfunn der borgerene sine rettigheter og plikter blir regulert gjennom lovgivning, er gratis rettslig rådgiving grunnmuren for et velfungerende demokratisk samfunn. Klientene de spesielle rettshjelptiltakene bistår opplever stor forskjell på å ha rett, og å få rett. Og gratis juridisk bistand er  avgjørende for at de skal få de rettighetene de har etter loven. Rettspolitisk forening er derfor svært bekymret for det foreslåtte kuttet på kr. 20 000 000 til de spesielle rettshjelptiltakene, som i dag bistår mange av samfunnets mest utsatte grupper.

Departementet begrunner kuttet med at flere blir omfattet av den offentlige fri rettshjelp-ordningen etter vedtagelsen av endringene i rettshjelpsloven i Innst. 468 L (2024-2025). Denne utvidelsen av ordningen for fri rettshjelp vil likevel ikke omfatte størsteparten av de klientene tiltakene i dag bistår. Dette er fordi tiltakene allerede har rettet seg inn mot de som i sin helhet faller utenfor saksområdene som er dekket av rettshjelploven. Undersøkelser gjort av tiltakene selv viser at de klientgruppene de har i stor grad ikke blir omfattet av de nye endringene for hvem som har krav på behovsprøvd fri rettshjelp. Illustrerende for dette er Jussbuss´tall, som etter en intern gjennomgang anslår at endringene i beste fall vil hjelpe rundt 6 % av deres klientmasse. Og for organisasjoner som Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) vil ikke endringene omfatte deres klienter i det hele tatt. Kuttet vil altså få store konsekvenser for de som i dag får rettslig bistand fra de spesielle rettshjelptiltakene.

Å tilby disse menneskene gratis rettslig rådgiving er ikke bare viktig fordi det ofte er saker av stor velferdsmessig betydning for den enkelte, men også fordi - uten rettshjelp - vil de ikke ha de samme mulighetene til å bidra i samfunnet på lik linje som andre. Å bevilge penger til de spesielle rettshjelptiltakene er et treffsikkert tiltak som utgjør en reell forskjell i livet til mange av samfunnets mest sårbare grupper. Så lenge et fullverdig førstelinjetilbud ikke er på plass, er det ikke hensiktsmessig å kutte i de spesielle rettshjelptiltakene. Behovet for rettshjelp blant sårbare samfunnsgrupper er stort, og disse tiltakene fungerer i praksis som en førstelinje ved å gi rask og lavterskel rettshjelp. Tilskudd til tiltakene er også samfunnsøkonomisk gunstig, fordi tidlig rettshjelp forebygger eskalering av saker, og reduserer behovet for flere runder i forvaltningen og i domstolen for å få opplyst en sak slik at grunnleggende rettligheter sikres. Et kutt nå – før en førstelinje er etablert – vil svekke rettssikkerheten for sårbare grupper og påføre samfunnet unødvendige kostnader. Før en nasjonal førstelinje for rettshjelp er på plass må man prioritere tilskudd til de som i dag fungerer som en førstelinje - nemlig de spesielle rettshjelptiltakene.

Lovgiver forutsetter i forarbeidene til rettshjelpsloven om prioriterte sakstyper (Prop. 103 L (2024–2025)) at saker som faller utenfor den nye rettshjelpsordningen, skal fanges opp av de spesielle rettshjelptiltakene. Et kutt i disse tiltakene vil dermed ramme nettopp det tomrommet lovgiver har lagt til grunn at de skal fylle. I dag bygger mye av rettshjelpen på frivillig innsats. Mange studenter i tiltak som Jussbuss og JURK tar opp lån for å kunne bidra med gratis rettshjelp og styrke rettsstaten, og Gatejuristen og Ung rettshjelp må også bruke frivillige for å hjelpe sine klienter. At store deler av fundamentet til rettsstaten hviler på frivillig arbeid, og at de frivillige selv må finansiere statens rettshjelpstilbud med egne lån og midler, er ikke bærekraftig. At tiltakene som allerede er underfinansiert foreslås kuttet gjør derfor det totale rettshjelptilbudet og rettssikkerheten til samfunnets mest sårbare grupper dårligere. Derfor er det ikke riktig å kutte i posten til de spesielle rettshjelptiltakene.

***

Eventuelle spørsmål kan rettes til styret i Rettspolitisk forening på e-post styret2@rpf.no.

Med vennlig hilsen,

Sofia-Madelen Myhra Olsen og Solveig Brunvoll

Rettspolitisk forening