Høringsinnspill fra Miljømerking Norge
Oppsummering
Regjeringen har gitt Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel, ansvar for å utarbeide strenge kriterier for hva som er de mest miljøvennlige produktene i ulike vare- og tjenestekategorier. Regjeringen har også ambisjoner om at det offentlige gjennom sine innkjøp skal bidra til å fremme miljøvennlig omstilling av norsk næringsliv. Det offentlige anskaffet varer og tjenester for 835 milliarder kroner i 2024.
Utvalget som har utarbeidet forslag til ny lov om offentlige anskaffelser har foreslått å bruke minimumskrav for miljøkvaliteter ved anskaffelsen. Dette er støttet av regjeringen og fremmet i lovforslaget som er til behandling i Stortinget. Miljømerking Norge ber om at Stortinget stadfester følgende som en føring for arbeidet med å utvikle minimumskrav etter foreslått ny § 5c:
«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med forskrift om minimumskrav etter anskaffelsesloven § 5c etablere at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1, som Svanemerket og EU Ecolabel, når det er tilstrekkelig utvalg i markedet.”
Bakgrunn
Lovutvalget legger til grunn at offentlige anskaffelser skal brukes for å fremme mer miljøvennlige produkter og tjenester. Utvalget foreslår å innføre en plikt til å stille klima- og miljøkrav til ytelsen, og at kravene må gi reell klima- og miljøgevinst. På prioriterte områder bør det anvendes standardiserte minimumskrav.
Dette er fornuftig. Minimumskrav sikrer at det som anskaffes har redusert miljøbelastning, og gir forutsigbarhet for næringslivet om hvor nivået ligger. I tillegg blir anskaffelsesprosessen og avtaleoppfølging enklere og mer effektiv. Dette vil være til stor hjelp for alle oppdragsgivere, også for små kommuner og virksomheter som har begrensede ressurser.
Miljømerking er svært positiv til Regjeringens forslag om å innføre plikt til å stille klima- og miljøkrav til ytelsen. Spørsmålet blir da hvilke krav som skal utarbeides.
Miljømerker type 1, som Svanemerket og EU Ecolabel, som minimumskrav i offentlige anskaffelser
Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norden, og EU Ecolabel er det samme i Europa. Nordisk Ministerråd initierte Svanemerket i 1989 for å gi forbrukere og innkjøpere troverdig miljøinformasjon om produkter. Miljømerking Norge forvalter de offisielle miljømerkene. Barne- og familiedepartementet oppnevner Miljømerking Norges styreleder.
I formålsparagrafen til Miljømerking Norge står det at «Miljømerking har som formål å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling og et mindre miljøbelastende forbruk. Dette skal oppnås gjennom å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester, godkjenne produkter og veilede forbrukere og innkjøpere.»
Hvorfor bør miljømerker type 1 være minimumskrav?
Forenkler anskaffelsesarbeidet
Ved å stille gode miljøkrav til anskaffelser kan offentlig sektor bidra til grønn omstilling i stor grad. Vi vet, ut fra egne erfaringer og Riksrevisjonens rapport Grønne offentlige anskaffelser (2022), at mange synes det er vanskelig å stille miljøkrav. For å utløse endringspotensialet som ligger i offentlige anskaffelser, må det bli enklere.
Miljømerking Norge har utstrakt kontakt med innkjøpere over hele landet gjennom vårt kompetansenettverk for innkjøpere. Vi gjennomfører jevnlige undersøkelser blant innkjøpere. Årets tall[2] viser at:
- 56 % av de spurte sier det er ganske eller svært utfordrende å stille miljø- og klimakrav
- 47 % mener dette skyldes manglende kompetanse på klima og miljø
- 24 % peker på manglende oversikt over hva markedet kan levere
- 17 % sier at de mangler effektive hjelpemidler eller verktøy
- 87 % av innkjøpere som har benyttet ferdig formulerte forslag til miljøkrav på svanemerket.no, sier at det gjør jobben enklere og at de kan spare tid på å bruke verktøyet
Bidrar til markedsutvikling
Miljømerker type 1 balanserer ambisiøse miljøkrav med hva markedet kan levere. Kravene revideres jevnlig som følge av ny kunnskap eller nye markedsforhold. Ved hver revisjon må alle produsenter som vil beholde merket søke på nytt og vise at de oppfyller de nye kravene. Dette bidrar til grønn omstilling i næringslivet.
Gir næringslivet økt forutsigbarhet
Når mange innkjøpere stiller standardiserte krav, blir det tydeligere for leverandørene hva som skal til for å vinne anbud fremover. Dette er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter, som trenger trygghet for at det vil lønne seg å omstille produksjonen.
Effektiviserer prosessen
Ved å stille krav om bruk av miljømerker type 1 blir det enklere å følge opp miljøkravene ved anskaffelsen. Dette frigjør kapasitet som kan brukes til å utvikle krav på andre områder. Å stille krav om bruk av miljømerker type 1 gjør det enkelt å stille tydelige krav med reell klima- og miljøgevinst, uten risiko for å bli klaget inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
Eksisterende verktøy som har effekt
Det finnes mange miljømerker. Gjennom å stille krav om miljømerker type 1, som Svanemerket eller tilsvarende[3], vil det offentlige forsterke verdien av å ha utviklet sitt eget merke, som 97 % av Norges befolkning kjenner til,[4] eller tilsvarende merker, som også skal anerkjennes. Et annet viktig aspekt er at bruk av anerkjente merker reduserer grønnvasking.
Svært gode erfaringer
Offentlige aktører som Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell, Sykehusinnkjøp og kommuner som Bergen, Bærum, og Harstad, stiller krav om Svanemerket (og tilsvarende) i anskaffelser, for eksempel av bygg, arbeidsklær, medisinsk forbruksutstyr og renholdstjenester. Erfaringene er gode. Dette er et verktøy som fungerer i praksis.
Enkelt å innføre
Å innføre bruk av miljømerker type 1 som minimumskrav kan gjennomføres umiddelbart, uten videre utredning. Merkeordningene eksisterer og fungerer allerede.
Spørsmål og svar
Er det ikke bra nok med 30 % vekting av miljø?
Mange innkjøpere bruker mye tid på å formulere krav og evaluere tilbud. Miljømerker som minimumskrav er enkelt å formulere og sikrer høy miljøprestasjon på det som leveres. Vekting av miljø gjør det ikke enklere å stille gode miljøkrav, og vekting på 30 % gir rom for å vekte noe annet med 70 % – ofte pris. Oppdragsgiver bør også ha fleksibilitet til å innrette anskaffelsen etter hva som skal anskaffes.
Er det fordyrende å stille krav om miljømerker type 1?
Miljømerkede produkter er som regel ikke dyrere enn de var før de ble sertifisert. Oppdragsgivere innen avanserte anskaffelser som bygg, rapporterer at krav om miljømerking gir lavere kostnader enn ved å utvikle egne krav og gjennomføre evaluering selv. Prisundersøkelser Miljømerking har gjort på møbler, byggevarer, renholdsprodukter, leker og hygieneartikler de siste syv årene, viser at svanemerkede produkter jevnt over ikke er dyrere.
Er det tillatt å stille krav om at et produkt skal være merket med miljømerker type 1?
Ja, forskrift om offentlige anskaffelser beskriver at miljømerker kan benyttes i ulike faser i innkjøpsprosessen på en mer offensiv måte enn tidligere.[5] Når Direktoratet for forvaltning og økonomistyring skal vise hvordan miljøkrav ved anskaffelser av møbler skal stilles, bruker de krav om Svanemerket som eksempel.[6]
Hvorfor skal vi endre regelverket hvis det allerede i dag åpner for bruk av miljømerker type 1?
Fordi en tydelig formulering, som den vi foreslår, gir et klart styringssignal om at offentlige anskaffelser skal ta helhetlige miljøhensyn. En formulering om miljømerker type 1 fjerner også mye usikkerhet om hvorvidt miljømerker kan benyttes, og hvordan miljøkravene i praksis skal stilles.
[1] Høring NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser
[2] Miljømerking Norge – Innkjøp i offentlig sektor 2025, Respons analyse
[3] Innkjøpere plikter å godta tilsvarende merkeordninger for å forhindre unødige konkurransebegrensninger.
[4] Norges best kjente merkevare?, svanemerket.no
[5] § 15-3.
[6] Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser - 6. Klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen