forslag om reduksjon i tolkenes salærsats

Høringsnotat, forslag om reduksjon i tolkenes salærsats

 

SMB Forum for tolkebedrifter viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås en dramatisk reduksjon i godtgjørelse til tolker etter salærforskriften. Forslaget til endring av salærforskriften er sendt på høring med frist 8.12.25.

 

Forslaget begrunnes i et behov for harmonisering av satser og effektiv ressursbruk, men mangler konsekvensutredning. Advarsler fra Advokatforeningen og Dommerforeningen da et tilsvarende forslag ble fremmet i 2022, er ikke hensyntatt.  

Reduksjon av tolkesatsen vil forsterke mangelen på kvalifiserte tolker i justissektoren og føre til økt bruk av ufaglærte tolker. Forslaget undergraver rettssikkerheten, fordi domstoler, politi og forvaltning er avhengige av gode tolketjenester for å sikre korrekte avgjørelser. I tillegg plukker forslaget ut en av tre yrkesgrupper i salærforskriften, og rammer en yrkesgruppe som i stor grad består av kvinner og personer med minoritetsbakgrunn. Det fremstår som diskriminering og sosial dumping..

 

Rettssikkerhet og kvalitet i rettsvesenet
Rett til tolk følger direkte og indirekte av en rekke lover og internasjonale konvensjoner, blant annet EMK art. 6 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Kvalifiserte tolker sikrer at denne retten oppfylles i praksis. Når tolkesatsene kuttes, svekkes rekrutteringen av kompetente tolker, og risikoen for feil øker. Dårlig tolking kan føre til uriktige dommer, forsinkelser, økte kostnader og redusert tillit til rettssystemet.

 

Regjeringen omtaler budsjettet som et «solid løft for rettssikkerheten», men økningen i salærsatsen ligger fremdeles langt under det Advokatforeningen har fremmet som nødvendig for en bærekraftig rettshjelpssats. Samtidig foreslås et dramatisk kutt i tolkenes salær. Dette fremstår som en klar svikt i regjeringens argumentasjon.

Når forslaget i tillegg særlig vil svekke rettssikkerheten til den delen av befolkningen som ikke forstår og/eller snakker tilstrekkelig norsk, fremstår forslaget til statsbudsjett som særlig problematisk. Språkminoritetenes rettssikkerhet er like grunnleggende, og avhenger nettopp av en sterk og profesjonell tolketjeneste.

Sosial dumping og diskriminering
Rapporter fra IMDi og Proba Samfunnsanalyse viser at store kutt i tolkesatsen vil skape lønnspress i en sektor uten tariffavtaler. Tolker er som oftest selvstendig næringsdrivende uten rettigheter som sykepenger og pensjon. Salærsatsen er derfor eneste virkemiddel for anstendige vilkår. Når regjeringen benytter Proba-rapporten til å hevde at oppdrag i justissektoren fortsatt vil fremstå som attraktive, bygger dette på en selektiv og feil forståelse av de funn Proba har presentert. Tolkeprofesjonen erfarer at salærkuttet i i praksis innebærer en situasjon som kan betegnes som sosial dumping

IMDi har tidligere advart mot slike kutt, fordi salærsatsen har normgivende effekt også utenfor domstolene. En reduksjon vil presse honorarene ned i helse-, utdannings- og barnevernsektoren og forsterke bruk av ufaglærte tolker. Dette er i strid med regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og tolkelovens intensjon om profesjonalisering.

Flertallet av tolkene i Nasjonalt tolkeregister er kvinner, og svært mange har minoritetsbakgrunn. Når tolker alene foreslås for lønnskutt, mens andre grupper skjermes, oppstår forskjellsbehandling. Dette undergraver statens mål om likelønn og likestilling. I tillegg mister samfunnet kvalifiserte flerkulturelle tolker som fungerer som brobyggere og rollemodeller. Resultatet blir dobbel diskriminering – av tolker som yrkesgruppe og av språkminoriteter som får svekket tilgang til rettferdig behandling.

 

Arbeidsvilkår og respekt for profesjonelt arbeid
Tolker har i flere tiår hatt godtgjørelse tilsvarende fire femdeler av den offentlige salærsatsen. Dette har vært en anerkjennelse av tolkens rolle som uavhengig aktør i rettsprosessen. Siden innføringen av tolkeloven (2022) og etableringen av bachelorutdanning og autorisasjonsordninger, har kompetansen i yrket økt betydelig. En reduksjon nå bryter med prinsippet om at høyere kompetanse skal lønne seg.

 

Salærsatsen har stått stille i mange år og har allerede tapt verdi. Et ytterligere kutt vil gi reelt inntektstap for høyt utdannede fagpersoner og gjøre det økonomisk umulig for mange å fortsette i yrket. Konsekvensene blir færre autoriserte tolker, økt bruk av ukvalifiserte tolker og svekket rekruttering til utdanningene.

  

Integrering og inkludering
Kvalifiserte tolker er avgjørende for integreringsarbeidet i Norge. De er brobyggere mellom minoritetsspråklige borgere og myndigheter. Gode tolketjenester sikrer at innvandrere får tilgang til informasjon, rettigheter og plikter på lik linje med andre, og at saksbehandlere og fagpersoner i offentlig sektor kan utføre sitt lovpålagte arbeid.

Når lønnsnivået presses ned, reduseres tilgjengeligheten av profesjonelle tolker. Kommunikasjonen mellom offentlige institusjoner og minoritetsspråklige blir vanskeligere, og tilliten til systemet svekkes.

Dette strider mot regjeringens uttalte mål om likeverdige offentlige tjenester for alle, uavhengig av språk eller bakgrunn.

Integrering og inkludering

Kvalifiserte tolker er avgjørende for integrering og likeverdige offentlige tjenester. De gjør det mulig for minoritetsspråklige å forstå rettigheter og plikter og for offentlig ansatte å utføre lovpålagte oppgaver korrekt. Når profesjonelle tolker forsvinner, svekkes kommunikasjonen og tilliten til myndighetene. Dette bryter med regjeringens mål om likeverdige tjenester uavhengig av språk og bakgrunn.

Økonomiske og praktiske konsekvenser
Departementet anslår en innsparing på 22 mill. kr, men uten dokumentasjon. Erfaring viser at kutt i tolkesats gir økte kostnader på sikt – flere rettssaker må tas opp igjen, og feil i saksbehandling øker. Kvalifiserte tolker trekker seg fra offentlig sektor, og avhengigheten av kommersielle byråer øker. Dette er ineffektiv ressursbruk og undergraver investeringene i tolkekompetanse og autorisasjonsordninger.

Anbefaling
Vi ber om at forslaget om reduksjon i tolkesatsen reverseres og anbefaler:

1. Opprettholde dagens sats, dvs. 4/5 av den offentlige salærsats. Dette sikrer likebehandling og signaliserer respekt for profesjonell kompetanse.
2. Etablere en nasjonal minstelønn for tolker i offentlig sektor, i tråd med prinsippene i tolkeloven.
3. Sikre dialog med tolkenes organisasjoner ved fremtidige revisjoner av salærforskriften, slik at konsekvenser for rettssikkerhet, likestilling og integrering vurderes samlet.
4. Gjennomføre en konsekvensanalyse av eventuelle endringer i salærsatsene, inkludert vurdering av likestillings, og diskrimineringslovens krav.
5. Vurdere støtteordninger eller kompensasjonsordninger for kvalifiserte tolker som arbeider som selvstendig næringsdrivende uten sosiale rettigheter.
6. Øke den offentlige rettshjelpssatsen for alle yrkesgrupper i salærforskriften, i tråd med Advokatforeningens krav for å sikre en bærekraftig salærsats.