Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) Prop. 147 L (2024-2025)

INNLEDNING

Offentlig sektor kjøper varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for nær 834 milliarder kroner. Oppdragsgivere forvalter fellesskapets ressurser, og har som store markedsaktører et betydelig samfunnsansvar. Et velfungerende regelverk for offentlige anskaffelser er derfor avgjørende.

FORMÅLSPARAGRAFEN

LO har merket seg departementets forslag til ny formålsparagraf, som i første setning sier at formålet med loven er å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. LO foreslår at formålsparagrafen i anskaffelsesloven istedenfor bør lyde: 

«Formålet med loven er å fremme bærekraftig og effektiv bruk av samfunnets ressurser».

Denne formuleringen setter bærekraft først, og tydeliggjør at offentlige anskaffelser skal bidra til å løse samfunnsutfordringer – ikke bare sikre lavest mulig pris eller minimal ressursbruk ved gjennomføring av anskaffelsen. Slik blir lovens formål å fremme bærekraftige anskaffelser gjennom en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Effektivitet er fortsatt viktig og innebærer ikke at formålet om kostnadseffektivitet tapes. Det skal være en effektiv bruk av samfunnets ressurser, men valgene må og skal være bærekraftige.

Departementet viser til at bærekraft omfatter økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Videre skriver departementet at økonomisk bærekraft betyr at anskaffelser skal gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte. Bærekraftig ressursbruk handler dermed om å utnytte ressursene på en effektiv og ansvarlig måte. Det er derfor unødvendig – og mulig misvisende – å fremheve effektivitet som et likestilt formål. Det kan svekke signalet om at offentlige anskaffelser skal bidra til grønn omstilling og et seriøst arbeidsliv.

LOs forslag gir et bedre tolkningsgrunnlag ved tvil, særlig når det oppstår konflikt mellom lav pris og samfunnshensyn. Det styrker oppdragsgivers ansvar for å ta hensyn til klima, miljø, arbeidsvilkår og menneskerettigheter – og er i tråd med regjeringens ambisjon om å bruke offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel for bærekraftig utvikling.

Dersom departementets forslag blir stående, frykter LO at det ikke vil endre dagens rettstilstand, der effektivitet tolkes snevert og pris blir avgjørende. Departementet skriver selv at forslaget i hovedsak viderefører dagens formålsbestemmelse. En tydeligere og mer prinsipiell formålsparagraf er derfor nødvendig for å sikre at offentlige midler brukes til å fremme samfunnsansvar og langsiktig verdiskaping.

SAMFUNNSHENSYN

LO støtter departementets forslag om at bestemmelser om samfunnshensyn som stiller overordnede forpliktelser, samt krav til anskaffelsesstrategi, rutiner, og sanksjoner gjelder fra lovens innslagspunkt på 300 000 kroner. På den annen side mener departementet at bestemmelser om samfunnshensyn som pålegger oppdragsgiver konkrete plikter ikke skal gjelde fra lovens innslagspunkt, men være lik kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter (EØS-terskelverdi).

LO er uenig i at innslagspunktet for krav og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger og begrensning av antall ledd i en leverandørkjede skal være høyere enn lovens innslagspunkt på 300 000 kroner. Også Anskaffelsesutvalget foreslo at innslagspunktet for å stille krav burde være lovens innslagspunkt.

Tall viser at over 75 % av offentlige anskaffelser omfattes av nasjonale regler. Når storparten av anskaffelser er under kunngjøringsplikten (EØS-terskelverdi) er det viktig å sikre at samfunnshensyn også ivaretas i mindre anskaffelser. Risikoen for brudd kan her være betydelig. Manglende krav og kontroll kan medføre at useriøse leverandører underbyr seriøse aktører, noe som svekker formålet med kravene. Arbeidstakere på mindre kontrakter har like stort behov for vern mot uanstendige forhold som dem på større kontrakter

LO er derfor svært forbauset over departementets forslag om at krav til lærlinger i bygge- og anleggsanskaffelser heves til 3 millioner kroner. Dette er langt høyere enn terskelen i dagens regelverk. LO er bekymret for at dette vil føre til at det blir langt færre lærlinger på offentlige kontrakter.

Krav om bruk av lærlinger i offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering av lærlinger, samtidig som det motvirker arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. LO vil på det sterkeste oppfordre til å senke innslagspunktet til 300 000 kroner.

Manglende kompetanse hos oppdragsgiver bør ikke være et argument for lavere ambisjonsnivå. Det bør satses på opplæring og risikobasert oppfølging. Ved høy risiko for brudd på menneskerettigheter eller arbeidslivsregler, må krav og kontroll gjelde uavhengig av kontraktens verdi.

SIKKERHET OG BEREDSKAP

Dagens regelverk gir allerede oppdragsgivere et betydelig handlingsrom til å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn, både over og under EØS-terskelverdi. Den geopolitiske situasjonen gjør dette mer aktuelt, og LO støtter forslaget om å tydeliggjøre dette som et samfunnshensyn i loven. Selv om handlingsrommet ikke endres, vil lovfesting kunne øke bevisstheten hos oppdragsgiver. Det er viktig at departementet følger opp med en oppdatert og praktisk veileder som viser hvordan krav og kriterier kan brukes i tråd med regelverket.

KLIMA- OG MILJØHENSYN

LO støtter i hovedsak forslaget om å styrke klima- og miljøhensyn.

LO stiller seg likevel tvilende til forslaget om å videreføre kravet om minst 30 % vekting av klima- og miljøhensyn. LO peker på Anskaffelsesutvalget som foreslo å fjerne kravet da man anså dette for rigid og lite målrettet.

Klima- og miljøhensyn kan heller ivaretas gjennom krav til ytelse og vurderinger i forkant av anskaffelsen. Dette gir større fleksibilitet, bedre klimaeffekt og økt forutsigbarhet for leverandørene.

Viktig er også å vedlikeholde og oppgradere det man har fra før.

LO støtter forslaget om standardiserte minimumskrav og -kriterier for klima og miljø. Dette vil gjøre det enklere og mer effektivt å stille relevante miljøkrav. I tillegg bør det stilles krav til leverandørens miljøprestasjoner der det er hensiktsmessig og gir ekstra miljøgevinst. Det vil også være effektivt å benytte allerede eksisterende offentlige anerkjente metoder og verktøy for dokumentasjon av miljøkrav.  

MENNESKERETTIGHETER

LO støtter departementets mål om å motvirke brudd på menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Leverandører som tilbyr lave priser på bekostning av grunnleggende rettigheter, bør utelukkes.

LO støtter at bestemmelsen skal gjelde fra lovens innslagspunkt, selv om det foreslås som en «bør»-bestemmelse. Det er positivt at oppdragsgivere pålegges å ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner.

Ved anskaffelser der det er risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidsforhold bør oppdragsgiver stille krav og kriterier og gjennomføre kontroll. LO støtter at departementet utreder muligheten for å stille obligatoriske krav, og mener dette arbeidet bør prioriteres.

Krig og konflikter gir oppdragsgivere et særlig ansvar. Det er behov for tydelig veiledning på dette området.

GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER

LO støtter departementets forslag om at EUs prinsipper om forholdsmessighet, gjennomsiktighet, likebehandling og ikke-diskriminering avgrenses til anskaffelser som faktisk faller inn under EØS-rettens område. Det vises til nedfallsproblematikken og at prinsippene er til hinder for forenkling av anskaffelser som ikke reguleres av EØS-retten.

Forslaget vil etter LOs oppfatning gjøre det lettere for oppdragsgivere å stille krav til ulike samfunnshensyn på kontrakter omfattet av nasjonalt regelverk.

KOMPETANSE

Det vises ofte til mangel på tid, ressurser og kompetanse hos oppdragsgiver som en stor barriere for å øke andelen klima- og miljøvennlige anskaffelser, som også ivaretakelse av andre samfunnshensyn. Det bør satses langt mer på oppbygging av kompetanse og veiledningskapasitet. LO vil peke på Anskaffelsesakademiet som en viktig premissleverandør for kompetanseområdet og økt profesjonalisering av offentlige oppdragsgivere.