Norsk Sykepleierforbund (NSF) er glad for at regjeringen tar helsepersonellkrisen på alvor og legger frem en langsiktig plan for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Helsepersonellplan 2040 beskriver utfordringsbildet godt og inneholder mange relevante tiltak. Samtidig mangler planen tilstrekkelig konkretisering og nødvendig forpliktelse. En stor svakhet ved planen er også at lønn ikke løftes som et konkret virkemiddel.

NSF støtter en omstilling av helse- og omsorgstjenesten og bedre bruk av både personell og kompetanse. Vi vil samtidig understreke at personellutfordringen ikke kan løses ved å redusere ambisjonene for den offentlige helsetjenesten eller ved å legge til grunn at personellbehovet nærmest kan effektiviseres bort. Flere eldre, mer sammensatte behov og større forventninger til tjenestene gjør at helse- og omsorgssektoren også vil trenge flere ansatte.

Planen må derfor vurderes etter om den gir bedre pasientsikkerhet og kontinuitet, om den gjør det mulig å beholde ansatte og om den sikrer riktig kompetanse på riktig sted til riktig tid. Økt ansvars- og oppgavedeling må følges av sterk faglig ledelse, dokumentert kvalitet og reelle tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Det må også sikres en forpliktende oppfølging av planen, med tydelig ansvarsplassering, finansiering og årlig rapportering til Stortinget.

Ledelse og kvalitet 
God ledelse og sterke fagmiljøer er en forutsetning for å sikre kvalitet i tjenesten, beholde ansatte i jobben og gjennomføre trygg ansvars- og oppgavedeling. Magnet og Pathway to Excellence er forskningsbaserte og godt dokumenterte ledelsesmodeller for kvalitet, pasientsikkerhet og for å beholde personell. NSF understreker derfor behovet for en forpliktende og trinnvis innføring av Magnet i alle helseforetak og et flerårig program for innføring av Pathway to Excellence i kommunene.

Modellene bygger på kunnskapsbasert ledelse, faglig medbestemmelse, kompetanseutvikling og systematisk kvalitetsarbeid. Internasjonal forskning og norske erfaringer viser at helhetlig implementering er forbundet med bedre arbeidsmiljø, lavere utbrenthet, redusert turnover og sykefravær, bedre pasientsikkerhet og mer systematisk kvalitetsforbedring. Innføringen må derfor omfatte kjernekomponentene: tydelig sykepleiefaglig ledelse, reell medvirkning, systematisk kompetanseutvikling, kunnskapsbasert praksis og datadrevet kvalitetsforbedring. Innføringen må følges av flerårig finansiering, nasjonal implementeringsstøtte og uavhengig følgeevaluering.

Helsepersonellplanen må også koble bemanning, kompetanse og pasientresultater til kvalitet. Uten kvalitetsindikatorer kan lavere personellbruk fremstå som gevinst selv om kvaliteten svekkes, risikoen øker eller belastningen flyttes til pasienter og pårørende. NSF ber om at et nasjonalt indikatorsett følger ansvars- og oppgavedeling og Helsepersonellplan 2040 som helhet, med indikatorer som synliggjør sammenhengen mellom rammebetingelser i tjenesten og utfallet av pasientbehandlingen. Bemanning, kompetansesammensetning, kontinuitet og lederspenn må vurderes sammen med sykepleiesensitive indikatorer som fall, trykksår, infeksjoner og reinnleggelser. Indikatorene må vise utvikling over tid og så langt som mulig bygge på eksisterende registre og automatisert datafangst. Dette forutsetter en nasjonal kunnskapsstøtte for sykepleietjenestene.

Lønn som virkemiddel
NSF mener det er helt avgjørende at oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040 inkluderer økonomiske virkemidler som gjør det mulig å bruke lønn målrettet for å beholde og rekruttere helsepersonell der mangelen er størst. Lønn påvirker blant annet rekruttering, videreutdanning og om erfarne medarbeidere blir værende i jobben. Arbeidsgivere i kommuner og sykehus kan ikke konkurrere om kritisk kompetanse eller kompensere for særlig belastende arbeid uten at de økonomiske rammene gjør det mulig. Staten må sikre økonomisk handlingsrom for særskilte og målrettede lønnstiltak, mens partene i arbeidslivet avtaler den konkrete innretningen. Tiltakene må komme i tillegg til ordinære lønnsoppgjør og ikke finansieres ved å svekke grunnbemanning eller tjenestetilbud.

NSF viser til at regjeringen i Danmark prioriterte ekstraordinære lønnsmidler, som ble fordelt gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, for å møte tilsvarende rekrutteringsutfordringer i helsetjenesten, og ber om at det samme gjøres i Norge. En norsk trepartsmodell inspirert av Danmark vil bidra til å styrke kapasitet, beredskap og pasientsikkerhet, og bygger på en tankegang om at pengene må brukes der personellmangelen rammer pasientene hardest. Skal Norge lykkes med å beholde og rekruttere nok helsepersonell fram mot 2040, må lønn inngå som et reelt virkemiddel. Erfaringene fra Danmark viser at dette kan gjøres uten at politikerne overtar lønnsdannelsen, ved at staten tar ansvar for samfunnsutfordringen og for den ekstra økonomiske rammen mens partene forhandler om den konkrete innretningen.

En helsepersonellplan som ikke drøfter lønn som virkemiddel, mangler en vesentlig del av løsningen. NSF ber om at lønn tas inn som et uttrykkelig virkemiddel i oppfølgingen av Helsepersonellplan 2040.

Spesialistgodkjenning og bruk av sykepleierkompetansen 
NSF vil først understreke at lovfestede kompetansekrav i kommunene må opprettholdes, de er en nødvendig garanti for forsvarlige og likeverdige tjenester. Mer ansvars- og oppgavedeling, flere fagskoleutdannede og økt bruk av personell uten helse- og sosialfaglig utdanning øker behovet for tydelige krav til kompetanse. Å fjerne kravene vil være særlig risikofylt når kommunene får flere pasienter med sammensatte helsetilstander og komplekse behov.

I tillegg forutsetter riktig kompetanse på riktig sted nasjonal styring og tydelige standarder. NSF ber om offentlig spesialistgodkjenning for alle foreslåtte sykepleierspesialiteter basert på masterutdanning på 120 studiepoeng. Godkjenningen vil gi pasientene trygghet, sikre like kompetansekrav og gi myndighetene bedre oversikt over kritisk spesialistkompetanse. Ved pandemier og andre krisesituasjoner er det avgjørende å kunne identifisere og mobilisere personell med relevant spesialkompetanse raskt og på tvers av arbeidsgivere og geografi. Uten en slik oversikt blir det vanskeligere å dimensjonere utdanningskapasitet, planlegge reservekapasitet og sette inn riktig kompetanse når krisen rammer.

NSF vil samtidig understreke at en styrket bruk av sykepleiere og jordmødre med spesialistkompetanse kan bidra til mer målrettede tjenester, bedre pasientforløp og mer effektiv bruk av helsepersonellressursene. Spesialister i klinisk allmennsykepleie (AKS) må få rammer som gjør at kompetansen kan brukes fullt ut. Dette er sykepleiere som utfører selvstendige kliniske vurderinger og følger pasienter tett i kommunale og legenære tjenester, men som mangler nødvendige formelle fullmakter. Det kan gi forsinkelser, fragmenterte beslutningslinjer og uklare ansvarsforhold, særlig for skrøpelige eldre og palliative pasienter. NSF ber derfor om at det sikres fremdrift i arbeidet med selvstendig rekvireringsrett innenfor tverrfaglig og legenær praksis. Bred internasjonal forskning viser at sykepleiere med avansert kompetanse kan rekvirere legemidler trygt og med gode pasientresultater.