Helsepersonellplan 2040 – Meld. St. 11 (2025–2026)

Muskel og skjelettdiagnoser utgjorde 33 prosent av sykefraværet i Norge i 2025. Omtrent 20 prosent av konsultasjonene hos fastlegene er knyttet til muskel og skjelettdiagnoser. Over 400 000 personer med sykdommer i muskel og skjelettsystemet ble behandlet i spesialisthelsetjenesten i 2025. De årlige samfunnskostnadene er anslått til nær 300 milliarder kroner, hvor produksjonstap utgjør mer enn 40 prosent.

Norsk Manuellterapeutforening støtter hovedretningen i Helsepersonellplan 2040. Skal Norge ha bærekraftige helsetjenester fram mot 2040, må vi bruke den kompetansen som allerede finnes bedre, dele oppgaver på nye måter og sørge for at pasientene møter riktig helsepersonell til riktig tid.

Men en plan om bedre oppgavedeling har liten verdi dersom den ikke operasjonaliseres.

På muskel- og skjelettområdet finnes allerede autorisert helsepersonell med kompetanse og fullmakter som kan brukes langt bedre. Manuellterapeuter kan undersøke, diagnostisere, utrede og behandle pasienter, sykmelde og henvise til spesialisthelsetjenesten og radiologi. Bedre bruk av denne kompetansen kan avlaste fastlegene, gi mer sammenhengende pasientforløp og bidra til tidligere oppfølging av personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

NMF ber derfor Stortinget bruke behandlingen av Helsepersonellplan 2040 til å gå fra ord til handling. Vi foreslår tre konkrete komitemerknader som kan legge føringer for regjeringens videre arbeid:

1. Prøve ut konkret oppgavedeling mellom fastleger og manuellterapeuter og kiropraktorer på sykmeldingsområdet.
2. Følge opp begrenset rekvireringsrett for kvalifiserte manuellterapeuter med en konkret utredning og prosess.
3. Sørge for at RETHOS for manuellterapi fastsettes så snart som mulig.

Dette er avgrensede og gjennomførbare grep. Samlet kan de få betydning for mange titusen pasienter og samtidig bidra til å realisere selve ambisjonen i Helsepersonellplan 2040: bedre samhandling, bedre oppgavedeling og riktigere bruk av helsepersonellets kompetanse.

1. Stor belastning og stort gevinstpotensial

Muskel og skjelettlidelser er blant de største årsakene til smerte, funksjonstap, sykefravær og uførhet i Norge.

Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten viste til at omtrent 20 prosent av fastlegenes konsultasjoner er knyttet til muskel og skjelettdiagnoser.

Over 400 000 personer med sykdommer i muskel og skjelettsystemet ble behandlet i spesialisthelsetjenesten i 2025. Helsedirektoratet har anslått de årlige samfunnskostnadene ved muskel og skjelettsykdommer til nær 300 milliarder kroner, hvor produksjonstap utgjør mer enn 40 prosent.

Muskel og skjelettdiagnoser utgjorde 33 prosent av sykefraværet i 2025. NAVs tall for 2. kvartal 2026 viser økt sykefravær, samtidig som det skrives flere graderte sykmeldinger.

Tallene illustrerer hvorfor muskel- og skjelettområdet bør være et prioritert område når Helsepersonellplanens ambisjoner om bedre oppgavedeling skal omsettes i praktisk politikk.

2. Kompetansen og fullmaktene finnes allerede

Ekspertutvalget for allmennlegetjenesten fremhever manuellterapeuter som en gruppe som kan avlaste fastlegene. Manuellterapeuter har grundig utdanning på muskel og skjelettområdet og flere av de samme fullmaktene som leger på dette feltet. De kan undersøke, diagnostisere utrede og behandle pasienter, sykmelde og henvise til spesialisthelsetjenesten og radiologi.

Kiropraktorer har lignende utdanning og fullmakter, men en annen finansieringsordning.

Det betyr at mye av kompetansen Helsepersonellplan 2040 etterlyser i framtidens helsetjeneste, allerede finnes i primærhelsetjenesten.

Utfordringen er å organisere tjenestene slik at denne kompetansen faktisk blir brukt.

3. Oppgavedeling på sykmeldingsområdet

Regjeringen anslår at ansvarsdeling, oppgavedeling, teknologi og mer effektiv ressursbruk kan redusere behovet for helsepersonell.

Muskel- og skjelettområdet er godt egnet til å gjøre denne ambisjonen konkret.

NMF mener det bør prøves ut modeller der relevante pasienter som henvender seg til fastlegekontoret, kan vurderes tidlig av manuellterapeut eller kiropraktor på eller i tilknytning til fastlegekontoret.

Manuellterapeuten eller kiropraktoren kan følge pasienten gjennom undersøkelse, funksjons og arbeidsevnevurdering, behandling, råd om aktivitet og tilrettelegging og eventuell sykmelding.

En slik modell kan blant annet legge til rette for kortere sykmeldingsperioder, tidligere oppfølging, tydelige kontrollpunkter, mer systematisk vurdering av gradert eller avventende sykmelding og tidligere dialog om tilrettelegging og tilbakeføring til arbeid.

Effekten bør måles. Relevante indikatorer kan være antall sykefraværsdager, sykmeldingsgrad og varighet, tilbakeføring til arbeid, bruk av fastlege og kostnader for folketrygden.

Dette vil gjøre oppgavedeling til noe mer enn en overordnet ambisjon. Det vil gi Stortinget og regjeringen kunnskap om hvilke modeller som faktisk gir bedre ressursbruk og bedre pasientforløp.

4. Rekvireringsrett må følges opp med en konkret prosess

I kapittel 6.10 omtaler Helsepersonellplan 2040 forslag om å sette i gang en prosess for at manuellterapeuter skal kunne rekvirere et begrenset utvalg legemidler til bruk ved ultralydveiledet injeksjonsbehandling i muskel og skjelettapparatet.

NMF mener det er positivt at dette er omtalt i stortingsmeldingen.

En begrenset rekvireringsrett for manuellterapeuter med dokumentert tilleggskompetanse kan bidra til mer effektive pasientforløp og redusere behovet for unødvendige mellomledd i avgrensede og faglig definerte situasjoner.

Skal omtalen i planen få praktisk betydning, må den nå følges opp.

NMF ber derfor Stortinget be regjeringen gjennomføre en konkret utredning og prosess for begrenset rekvireringsrett.

5. RETHOS for manuellterapi må ferdigstilles

NMF støtter en utvikling mot femårig fysioterapeututdanning. Dette bør imidlertid ikke brukes som begrunnelse for ytterligere å utsette RETHOS for manuellterapi.

Forslaget til nasjonal retningslinje har allerede vært gjennom offentlig høring, og innholdet er faglig kvalitetssikret og sluttført.

Det er derfor ikke nødvendig å avvente en ny prosess om framtidig fysioterapeututdanning før retningslinjen fastsettes.

RETHOS for manuellterapi bør ferdigstilles nå, slik at det etableres nasjonale krav til utdanningens innhold og sluttkompetanse.

6. Tre konkrete forslag til komitemerknader

Oppgavedeling på sykmeldingsområdet

• Komiteen viser til at muskel- og skjelettdiagnoser står for en betydelig del av sykefraværet og aktiviteten i allmennlegetjenesten. Komiteen ber regjeringen prøve ut modeller der pasienter med muskel- og skjelettplager kan vurderes tidlig av manuellterapeut eller kiropraktor på eller i tilknytning til fastlegekontor, og at effekten måles blant annet på sykefravær, tilbakeføring til arbeid og bruk av fastlegetjenesten.

Rekvireringsrett

• Komiteen viser til Helsepersonellplan 2040 kapittel 6.10 og ber regjeringen raskest mulig følge opp omtalen av begrenset rekvireringsrett for manuellterapeuter ved ultralydveiledet injeksjonsbehandling med en konkret utredning og prosess.

RETHOS for manuellterapi

• Komiteen viser til at forslag til nasjonal retningslinje for masterutdanning i manuellterapi har vært på offentlig høring, og at innholdet er faglig kvalitetssikret og sluttført. Komiteen mener at en eventuell videre utredning av framtidig fysioterapeututdanning ikke bør forsinke dette arbeidet, og ber regjeringen sørge for at RETHOS for manuellterapi fastsettes så snart som mulig.