Til Stortingets helse- og omsorgskomité

Tannhelsetjenesten må omfattes fullt ut av den nasjonale helsepersonellpolitikken. Personellbehovet må vurderes i sammenheng med den varslede tannhelsereformen, og planleggingen må bygge på den samlede kapasiteten i offentlig og privat tannhelsetjeneste.

Innledning

Helsepersonellplan 2040 peker på at personell blir en av de mest begrensende faktorene for fremtidens helse- og omsorgstjenester. Utfordringene kan ikke løses ved å utdanne flere alene. Forebygging, bedre organisering, teknologi, oppgavedeling og riktig bruk av kompetanse må stå sentralt.

Analysene og tiltakene i planen omfatter i for liten grad tannhelsetjenesten. Munnhelse er en del av den generelle helsen, og utviklingstrekkene i meldingen gjelder også tannhelsetjenesten. Uten tann- og munnhelse i analysene risikerer Stortinget å legge en helsepersonellpolitikk som ikke fanger opp det samlede personell- og kompetansebehovet.

1. Analyser tannhelsetjenestens personell- og kompetansebehov

Eldre beholder egne tenner lenger, samtidig som flere lever med kronisk sykdom, mange legemidler, funksjonssvikt og komplekse medisinske tilstander. Det øker behovet for forebygging, behandling, oppfølging og særskilt odontologisk kompetanse.

Rekrutteringsutfordringene varierer geografisk. Flere fylkeskommuner har problemer med å besette stillinger i distriktene, og enkelte spesialistområder er sårbare. Nasjonale tall kan derfor skjule om kompetansen finnes der pasientene bor.

NTF ber Stortinget sikre at regjeringen analyserer fremtidig behov for tannleger, tannlegespesialister, tannpleiere og tannhelsesekretærer. Analysen må omfatte geografisk fordeling, utdanningskapasitet og behovene i offentlig og privat tannhelsetjeneste.

Den må også omfatte behovet for personell og kompetanse til befolkningsrettet helsefremmende og forebyggende arbeid, herunder samarbeid med kommunale tjenester og andre deler av helse- og omsorgstjenesten.

Tannhelsesekretærene må synliggjøres

Tannhelsesekretærer ivaretar blant annet smittevern, sterilforsyning, hygienerutiner, dokumentasjon og klinisk logistikk. Mangel på kvalifiserte tannhelsesekretærer kan svekke kvaliteten og begrense hvor effektivt tannleger og tannpleiere får brukt sin kliniske kompetanse. Når helse- og tannhelsesekretærer behandles samlet i fremskrivningene, kan særskilte utfordringer i tannhelsetjenesten bli skjult. Tannhelsesekretærer må derfor synliggjøres som en egen personellgruppe.

2. Utred personellkonsekvensene av tannhelsereformen

Endringer i det offentlige ansvaret og utvidede rettigheter kan påvirke etterspørselen etter tannhelsetjenester, fordelingen av pasienter mellom offentlig og privat sektor og behovet for ulike personellgrupper. Fremskrivninger basert på dagens organisering og tjenestebruk kan derfor undervurdere fremtidig behov.

NTF ber Stortinget sikre at personell- og kompetansekonsekvensene utredes som en integrert del av tannhelsereformen før nye rettigheter, oppgaver eller organisatoriske løsninger innføres.

3. Bruk kapasiteten i både offentlig og privat tannhelsetjeneste

Om lag 70 prosent av tannhelsepersonellet arbeider i privat sektor, og hoveddelen av tannhelsetjenestene til voksne leveres der. En utvidelse av det offentlige ansvaret må derfor ta utgangspunkt i samlet kapasitet og kompetanse. Det må utvikles forutsigbare samarbeidsmodeller som bruker eksisterende kapasitet i begge sektorer slik at en unngår parallelle tilbud som forsterker konkurransen om personell. Samtidig må offentlig sektor ha kapasitet til lovpålagte oppgaver og grupper med særskilte behov.

Virkemidler for rekruttering og stabilisering må omfatte hele tannhelsetjenesten. Arbeidsvilkår, faglig utvikling, ledelse, rammevilkår og mulighet til å kombinere arbeid og familieliv er viktige for å rekruttere og beholde personell.

4. Bedre ressursutnyttelse må ivareta kvalitet og pasientsikkerhet

Tannhelsetjenesten må inkluderes i tiltak for bedre produktivitet. Det krever bedre organisering, forebygging, digitale arbeidsprosesser og riktig bruk av kompetansen i hele tannhelseteamet.

God oppgavedeling betyr at riktig kompetanse brukes til riktige oppgaver. Tannlegenes avanserte kliniske kompetanse bør brukes til diagnostikk, behandling og oppfølging av sykdom og komplekse tilstander. Tannpleiernes selvstendige kliniske kompetanse bør brukes systematisk, blant annet til forebygging, undersøkelser og faglig forsvarlig oppfølging. Unødvendige administrative oppgaver må reduseres, og støttepersonell må brukes riktig.

Tannhelsetjenesten har fortsatt begrenset tilgang til digitale løsninger som brukes i resten av helsetjenesten. Dette kan skape dobbeltarbeid, feil og mindre effektive pasientforløp. Tannhelsetjenesten må omfattes av nasjonale løsninger for trygg digital samhandling på lik linje med øvrige helse- og omsorgstjenester.

NTF støtter strukturert opplæring for ansatte uten formell helseutdanning. Opplæringen må være dokumenterbar og tilpasset oppgavene, og må ikke erstatte utdanning av autorisert tannhelsepersonell eller svekke kvalitet, smittevern og pasientsikkerhet.

5. Lag en strategi for odontologisk utdanning og kompetanseforsyning

Norge trenger en helhetlig politikk for odontologisk utdanning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet må samarbeide om dimensjonering av tannlege- og spesialistutdanningene og rekruttering til akademiske stillinger.

Odontologisk utdanning er blant de mest ressurskrevende profesjonsutdanningene og krever klinisk infrastruktur, avansert utstyr og tett veiledning. Skal flere tannleger utdannes i Norge med god kvalitet, må lærestedene ha tilstrekkelige rammer. Et betydelig antall norske tannleger utdannes i utlandet, noe som gjør kompetanseforsyningen og i noen grad kvaliteten, avhengig av kapasitet og vilkår i andre land. Strategien bør derfor ha som mål å øke andelen tannleger som utdannes i Norge.

En langsiktig strategi må omfatte utdanningskapasitet, finansiering, akademiske stillinger og spesialistutdanning. Offentlig og privat tannhelsetjeneste bør også brukes mer systematisk som kvalitetssikrede og finansierte praksisarenaer, uten at kapasiteten i pasientbehandlingen svekkes.

NTFs forventninger til Stortinget

NTF ber Stortinget sikre at:

• regjeringen analyserer fremtidig personell- og kompetansebehov i hele tannhelsetjenesten, inkludert geografisk fordeling
• konsekvensene for personell og kompetanse utredes før nye rettigheter og oppgaver innføres gjennom tannhelsereformen
• kapasiteten i offentlig og privat tannhelsetjeneste legges til grunn for fremtidig organisering
• nasjonale tiltak for oppgavedeling, produktivitet og digital samhandling også omfatter tannhelsetjenesten, med kvalitet og pasientsikkerhet som premiss
• det utarbeides en langsiktig strategi for odontologisk utdanning og kompetanseforsyning.

Målet må være nok personell med riktig kompetanse, på riktig sted, samtidig som kvalitet, tilgjengelighet og pasientsikkerhet ivaretas.