Bygghåndverk Norges innspill til statsbudsjettet 2027 – arbeids- og sosialkomiteen

Relevante budsjettkapitler: Kap. 640 (Arbeidstilsynet), kap. 634 (arbeidsmarkedstiltak), kap. 605 (Arbeids- og velferdsetaten) og kap. 601 post 21 (utredningsvirksomhet).

1. Bevar kompetansen Norge trenger

Bygghåndverk Norge er den største arbeidsgiverorganisasjonen for bedrifter innen byggmester-, maler- og murmesterfagene, med om lag 1 200 medlemsbedrifter og 15 000 ansatte.

Den utførende byggenæringen står i en krevende situasjon. Mens deler av anleggsmarkedet opprettholder aktiviteten, er situasjonen langt vanskeligere innen boligbygging, rehabilitering og arbeidsintensive håndverksfag. Mange små og mellomstore bedrifter opplever sviktende ordreinngang, pressede marginer og usikkerhet om bemanning og lærlinger.

Samtidig viser vår medlemsundersøkelse fra juni 2026 at 88 prosent av bedriftene oppgir behov for å rekruttere faglært arbeidskraft. Tre av ti forventer å øke antall ansatte. Dette illustrerer et paradoks: Selv i en svak markedssituasjon er behovet for fagkompetanse stort.

Når fagarbeidere forlater næringen og lærlingeplasser forsvinner, svekkes kapasiteten Norge trenger for å bygge boliger, rehabilitere og energieffektivisere bygg og vedlikeholde offentlig bygningsmasse. Statsbudsjettet må bidra til å bevare kompetanse og arbeidsplasser, samtidig som vi rekrutterer nye fagarbeidere.

2. Sikre fagarbeidere og lærlingeplasser

Kap. 634 – Arbeidsmarkedstiltak

Lav aktivitet rammer både dagens arbeidsplasser og fremtidens rekruttering. Mange håndverksbedrifter tar et betydelig ansvar for fagopplæringen, men manglende oppdrag gjør det vanskeligere å opprettholde og opprette læreplasser.

Bygghåndverk Norge ber om midlertidige, målrettede tiltak som gjør det mulig å videreføre lærlingekontrakter ved sviktende oppdragsmengde, bevare fagarbeidere i næringen og bruke perioder med lav aktivitet til relevant kompetanseutvikling. Ordningene må være enkle å bruke også for små bedrifter.

Arbeidsmarkedstiltak kan likevel ikke erstatte oppdrag. I vårt samlede statsbudsjettinnspill har vi derfor foreslått tiltak for økt aktivitet innen boligbygging, rehabilitering, energieffektivisering og vedlikehold av offentlige bygg.

3. Gjør NAV til en bedre samarbeidspartner

Kap. 634 og kap. 605

Håndverksbedriftene kan bidra til å få flere inn i arbeidslivet gjennom praksis, opplæring og læreplasser. Det forutsetter at samarbeidet med NAV og opplæringssystemet er enkelt og forutsigbart.

Vi ber om bedre samordning mellom NAV, fylkeskommuner, opplæringskontor og arbeidsgivere, enklere ordninger for arbeidsrettet opplæring i bedrift og kvalifiseringsløp som kan føre frem til fag- eller svennebrev. Det trengs også målrettede tiltak for å rekruttere flere kvinner til håndverksfagene.

Små håndverksbedrifter må kunne bidra til inkludering uten uforholdsmessig administrasjon. Praktisk opplæring i ordinære bedrifter kan gi flere varig fotfeste i arbeidslivet og samtidig møte næringens kompetansebehov.

4. Styrk kampen mot arbeidslivskriminalitet

Kap. 640 – Arbeidstilsynet

Byggenæringen er utsatt for arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Når konkurransen om oppdragene øker, rammes seriøse virksomheter som investerer i fagkompetanse, lærlinger, faste ansettelser og ordnede arbeidsforhold.

Bygghåndverk Norge ber om tilstrekkelige ressurser til Arbeidstilsynets kontroll- og tilsynsarbeid, styrket samarbeid med politiet, Skatteetaten og andre myndigheter, bedre informasjonsdeling og målrettet oppfølging av virksomheter med høy risiko for lovbrudd. Samarbeidet med bransjeorganisasjoner og initiativer som Fair Play Bygg bør videreutvikles.

I vårt innspill til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett har vi foreslått å styrke Økokrims innsats mot arbeidslivskriminalitet med 50 millioner kroner årlig. Dette må ses i sammenheng med Arbeidstilsynets arbeid og det tverretatlige samarbeidet.

5. Utred kompetansekrav og autorisasjon

Kap. 601 post 21 – Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Innenfor mange håndverksfag kan virksomheter etableres og drives uten krav om dokumentert fagkompetanse hos den faglig ansvarlige. Det utfordrer kvalitet, forbrukerbeskyttelse og konkurransevilkårene for seriøse bedrifter.

Bygghåndverk Norge ber regjeringen igangsette en tverrdepartemental utredning i 2027 av autorisasjon eller profesjonsbeskyttelse i utvalgte håndverksfag. Utredningen bør vurdere krav om fag- eller svennebrev eller tilsvarende godkjent kompetanse hos den faglig ansvarlige, og tilknytning til registrering i Brønnøysundregistrene.

En ordning må bygge videre på og styrke mesterbrevordningen, som dokumenterer både faglig kompetanse og kunnskap om ledelse og seriøs drift. Utredningen bør også vurdere hvordan omgåelser av fagutdanningssystemet gjennom utilstrekkelige dokumentasjons- og utdanningsordninger kan motvirkes.

Vi viser også til Håndverksforums særskilte innspill om dette temaet.

6. Vurder pensjon og AFP for ansatte i små bedrifter

Håndverksbransjene består i stor grad av små og mellomstore virksomheter. Arbeidstakere kan gjennom et langt yrkesliv bytte mellom arbeidsgivere med ulike pensjons- og tariffordninger.

Bygghåndverk Norge ber om at pensjons- og AFP-modeller vurderes med særlig vekt på mobilitet mellom små virksomheter og muligheten til å opparbeide forutsigbare rettigheter gjennom et langt yrkesliv. Dette må skje i dialog med arbeidslivets parter.

7. Våre prioriteringer for 2027

Bygghåndverk Norge ber arbeids- og sosialkomiteen bidra til at statsbudsjettet og det videre arbeidet fra regjeringen:

1. Sikrer fagarbeidere og lærlinger gjennom målrettede tiltak ved lav aktivitet.

2. Styrker overgangen til arbeid gjennom enklere NAV-samarbeid, praksis og kvalifisering til fag- eller svennebrev.

3. Bekjemper arbeidslivskriminalitet gjennom tilstrekkelig tilsyn, samordnet kontroll og bedre oppfølging av lovbrudd.

4. Utreder autorisasjon og kompetansekrav i håndverksfagene, med fag- og mesterkompetanse som sentrale elementer.

5. Vurderer pensjon og AFP med hensyn til ansatte i små håndverksbedrifter.

Norge trenger flere i arbeid og flere fagarbeidere. Da må vi unngå at en midlertidig markedssvikt fører til varig tap av kompetanse og gjennomføringsevne. Det må være et sentralt hensyn i statsbudsjettet for 2027.