Samskipnadsrådet takker for muligheten til å uttale oss i Helse- og omsorgskomiteens høring om Statsbudsjett for 2027. Studenthelse er et særlig relevant tema for oss.

Årets Studentenes helse- og livskvalitetsundersøkelse (SHoT 2026) viser en positiv utvikling på flere områder sammenlignet med forrige hovedrapport fra 2022. Andelen studenter som rapporterer psykiske plager, søvnproblemer, ensomhet og selvskadingstanker har gått ned siden forrige undersøkelse. Dette viser at langsiktig satsing på studenthelse virker. Samtidig rapporterer fortsatt 21,3 prosent av studentene betydelige psykiske plager, og nesten én av fem studenter har søkt og mottatt hjelp for psykiske utfordringer det siste året. Resultatene viser derfor både at innsatsen gir resultater, og at det fortsatt er behov for forebyggende arbeid og lavterskeltilbud.

Samskipnadsrådet ber derfor om en økt satsing på studenters psykiske helse i neste års statsbudsjett: 

Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 714 Folkehelse, post 79 Andre tilskudd

• Bevilgningen til prosjektmidler gjennom tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» økes fra 19,4 millioner kroner til 50 millioner kroner. 

Tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» er forvaltet av Helsedirektoratet og er svært viktig i arbeidet med å forebygge psykisk uhelse og rusproblemer blant studenter. Ordningen gir studentsamskipnadene og ANSA muligheten til å utvikle og gjennomføre målrettede og kunnskapsbaserte tiltak tett på studentenes behov. Behovet for denne innsatsen er godt dokument gjennom forskning og nasjonale kartlegginger, blant annet SHOT 2026.  

Midler fra tilskuddsordningen går direkte til konkrete tiltak for studentene. Gjennom ordningen har studentsamskipnadene og ANSA utviklet nasjonale og lokale tilbud som når studenter over hele landet. Eksempler på dette er den anonyme, digitale spørretjenesten Studenter spør, felles kursportefølje på tvers av samskipnadene, digitale samtaletilbud, møteplasser, samt rusforebyggende tiltak som Lykkepromille og aktiviteter som fremmer tilhørighet og trivsel. Ordningen har også bidratt til utviklingen av nye tilbud for studenter med ADHD, tiltak rettet mot spiseforstyrrelser og inkluderende aktiviteter på campus. Felles utvikling av tjenester bidrar til bedre ressursutnyttelse, høyere kvalitet og mer likeverdige tilbud til studenter uavhengig av studiested.

Ordningen har også blitt stadig viktigere i tak med at studentmassen endrer seg. Flere studenter studerer fleksibelt, digitalt eller samlingsbasert, og mange kombinerer studier med jobb eller familieliv. Dette skaper behov for nye lavterskeltilbud som er tilgjengelige uavhengig av bosted og studieform. Flere av prosjektene som mottar tilskudd gjennom ordningen bidrar nettopp til å utvikle slike tjenester. Forebygging av psykisk uhelse og rusproblemer blant studenter har også en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Studietiden er en livsfase der mange psykiske helseutfordringer oppstår for første gang. Tidlig innsats kan bidra til økt trivsel, redusert frafall, høyere gjennomføring i høyere utdanning og sterkere tilknytning til arbeidslivet. Investeringer i studenthelse gir derfor gevinster både for den enkelte student og for samfunnet som helhet.

Etter pandemien har tilskuddsordningen blitt betydelig redusert, samtidig som ordningen har gått fra flerårige til ettårige tildelinger. Dette har gjort det mer krevende å planlegge, videreutvikle og videreføre tiltak som har vist gode resultater. Ved utlysningen i 2026 søkte studentsamskipnadene og ANSA om mer midler enn tilgjengelig, som viser at behovet for en økning av ordningen er stort.  

Samskipnadsrådet anerkjenner at regjeringen satser bredt på psykisk helse gjennom en rekke tiltak, blant annet gjennom oppfølgingen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Samtidig er det vanskelig å se at disse satsingene i tilstrekkelig grad treffer studentene som gruppe. Studenter befinner seg i en livsfase preget av store overganger og høy mobilitet, og faller ofte mellom ordinære helsetjenester, utdanningsinstitusjonenes ansvarsområder og andre offentlige tilbud. Erfaringen fra studentsamskipnadene er at studentene i stor grad benytter tilbud som er tilgjengelige der de studerer, og at forebyggende innsats fungerer best når den er tett på studentenes studiehverdag.

Tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» har derfor en særskilt verdi fordi midlene går direkte til studentrettede tiltak utviklet for studentenes behov. Ordningen gjør det mulig å nå studenter tidlig med forebyggende tiltak og lavterskeltilbud før utfordringer utvikler seg til mer alvorlige helseproblemer. Dette bidrar både til bedre helse, økt trivsel og høyere gjennomføring i utdanningene. Det er derfor uheldig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 foreslår å redusere bevilgningen til ordningen ytterligere. Selv en relativt liten reduksjon i rammen vil kunne få direkte konsekvenser for hvor mange prosjekter som kan motta støtte. Når stadig flere tiltak konkurrerer om de samme midlene, vil en reduksjon innebære at færre studenter får tilgang til tilbud som forebygger psykisk uhelse, styrker tilhørighet og bidrar til gode studentmiljøer.

Samskipnadsrådet mener at utviklingen i SHoT 2026 viser at satsingen på studenthelse gir resultater. Skal denne positive utviklingen fortsette, må studentsamskipnadene ha forutsigbare rammer og tilstrekkelige ressurser til å videreutvikle forebyggende arbeid og lavterskeltilbud for studentene. Samskipnadsrådet ber derfor om at tilskuddsordningen «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk» økes til 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027.