Samskipnadsrådet takker for muligheten til å uttale oss i utdannings- og forskningskomiteens høring om Statsbudsjett for 2027. Studentvelferd er et svært viktig tema for Samskipnadsrådet.

Studentvelferd

Kunnskapsdepartementet, kapittel 270 Studentvelferd, post 74 Tilskot til velferdsarbeid o. a.

• Bevilgningen til strømstøtte til studentboliger økes fra 60 millioner kroner til 100 millioner kroner
• Bevilgningen til velferdstilskuddet til studentsamskipnadene økes fra 77,1 millioner kroner til 110 millioner kroner.
• Den totale bevilgningen på post 74 økes fra 157 621 000 millioner kroner til 230 521 000 millioner kroner.

Strømstøtte til studentboliger

Samskipnadsrådet er fornøyde med er regjeringen foreslår å videreføre strømstøtteordningen for studentboliger 2027. Dessverre ser Samskipnadsrådet at bevilgningen på 60 millioner kroner ikke er tilstrekkelig for å sikre studentene en ordning som tilsvarer Norgespris.

Norgespris for husholdninger har vist seg å være svært viktig for husholdningene gjennom hele 2026. Studentsamskipnadene har over 40 000 studentboliger der majoriteten har fellesmåling. Totalt er boligene tilknyttet om lag 4900 målere. Norgespris og strømstøtte har et forbrukstak på 5000 kwh per måler (4500 for fjernvarme). Når forbrukstaket beregnes per måler og ikke per boenhet, mister studenter i studentboliger store deler av strømkompensasjonen som gis til andre husholdninger. Dette er bakgrunnen for at stortinget vedtok at studentboliger enten skal innlemmes i Norgesprisordningen på samme måte som boligselskaper, eller sikres en tilsvarende god ordning.

Ordningen kom i 2026 og det ble satt av 65 millioner kroner i strømstøtte til studentboliger i revidert nasjonalbudsjett for hele året. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse forvalter ordningen og har nylig utbetalt første halvårsbevilgning. For kostnadene til og med mai 2026 er det gitt tilsagn om 60,3 millioner kroner til studentsamskipnadene og studentboligstiftelsene. HK-dir har dermed beregnet et behov for ytterligere 46 millioner kroner i saldert budsjett for 2026 for å dekke kostnadene for resten av 2026.

Med dette som bakgrunn er det åpenbart at en bevilgning på totalt 60 millioner kroner ikke vil være dekkende for ordningen i 2027. Samskipnadsrådet estimerer at det vil være behov for minst 100 millioner kroner i bevilgning for 2027. Som beregningsgrunnlag har vi lagt til grunn historisk forbruk, ny pris på Norgespris og forventede strømsprisutvikling for 2027. Forventet strømprisutvikling for 2027 er svært usikkert, da dette kan være i endring. Det er likevel ikke sannsynlig at strømprisene vil synke så mye at 60 millioner vil være dekkende for at ordningen skal kunne sammenlignes med Norgespris.

For Samskipnadsrådet er det et viktig prinsipp at studentboliger skal likestilles øvrige husholdninger, og at studentene ikke skal komme dårligere ut enn andre privatpersoner.

Velferdstilskuddet

Velferdstilskuddet til studentsamskipnadene er fortsatt på et lavere nivå enn i 2019. Regjeringen valgte å kutte drastisk i velferdstilskuddet i etterkant av pandemiperioden. I 2019 bevilget stortinget 80,6 millioner kroner til studentsamskipnadenes velferdsarbeid. En KPI-justering av dette til dagens nivå tilsvarer 104,7 millioner kroner. Samskipnadsrådets innspill om å øke velferdstilskuddet til 110 millioner kroner er i stor grad en tilbakeføring til 2019-nivå.

Velferdstilskuddet er en sentral del av finansieringen av studentsamskipnadene. En økning av tilskuddet vil gå direkte til å utvikle, modernisere og styrke studentenes velferdstilbud. Endringen i studentmassen og deres behov stiller krav til hvordan studentvelferden skal organiseres og utvikles. Studenter forventer i dag mer tilgjengelige og fleksible tjenester enn tidligere. Dette gjelder både digitale løsninger, mer tilpassede tjenester for studenter som kombinerer studier med jobb eller familieliv, og tilbud som når studentene som ikke er til stede på campus hver dag.

Videre har endringen i studieporteføljene til utdanningsinstitusjonene skapt en større utfordring for mindre campus. En styrking av velferdstilskuddet er avgjørende for å opprettholde gode studentmiljøer på campus over hele landet. Det er bred politisk enighet om betydningen av levende campus og sterke studentfellesskap, både ved store universiteter og mindre studiesteder. For mange mindre campus er samskipnadens tilbud avgjørende for å skape aktivitet, møteplasser og tilhørighet.

Norges arktiske studentsamskipnad er et godt eksempel på dette. De har opplevd å miste flesteparten av fulltids campusbaserte studentene i Alta, da omtrent 90 prosent er blitt nettstudenter. Den samme endringen er blitt gjennomført i Harstad som vil få de samme konsekvensene. Ved disse og andre små studiesteder er samskipnadens tilbud som møteplasser, kantine, studentboliger og ansatte fysisk til stedet avgjørende for at det fortsatt er en fysisk campus på plass. Norges arktiske studentsamskipnad er sitt ansvar bevist og bruker aktivt velferdstilskuddet til å finansiere prosjekter som endrer tilbudet til å imøtekomme og prøve ut nye måter å levere velferdstjenester til en endret studentpopulasjon. Stortinget har tidligere vist satsing på mindre campus, blant annet ved at 4,1 millioner kroner fortsatt er øremerket velferdstilbud på Nesna. Likevel virker det ikke som ønskelig å sikre at det er gode velferdstilbud og studiemiljø ved de øvrige mindre studiestedene i Norge. En økning av velferdstilskuddet vil bidra til å sikre gode studentmiljøer på campus over hele landet.

Studentbolig

Kunnskapsdepartementet, kapittel 270 Studentvelferd, post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar.

• Kostnadsrammen for studentboliger skal justeres årlig med SSBs byggekostnadsindeks fremfor forventet KPI. Tilskuddsandelen skal årlig fastsettes til 40 prosent av kostnadsrammen.

Rammevilkårene for studentboligbygging er avgjørende for å gi en jevn utvikling av studentboligporteføljen. Studentsamskipnadene er den klart viktigste aktøren for bygging av rimelige og tilgjengelige studentboliger i Norge.

Regjeringen og Husbanken har de siste årene gjort flere grep de siste årene som har bidratt til flere rekorder i studentboligbygging. I 2025 ble det ferdigstilt 2366 studentboliger og i løpet av 2026 er det 4500 studentboliger under bygging eller nylig ferdigstilt. Studentsamskipnadene med behov for flere studentboliger vurderer kontinuerlig nye studentboligprosjekter. Samtidig er det svært mange steder i Norge det ikke er behov for flere studentboliger. Mange mindre studiesteder er også i utvikling der studieprogrammene går fra heltidsstudier til deltids, samlingsbasert eller digitale studier. Dette fører til lavere etterspørsel til studentboliger og på disse stedene må studentsamskipnadene vurdere å selge studentboliger det ikke er behov for. Studentsamskipnadene har de siste årene vist at de totalt sett holder tritt med utviklingen av studenter.