Vi ber om at kap. 760 post 71 styrkes med 3 millioner kroner i 2027 til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

2027 er et kritisk overgangsår før kompetansesenteret innen kultur og helse organiseres i en ny nasjonal enhet under Helsedirektoratet fra 2028. Da det tiårige opplæringsprogrammet i musikkbasert miljøbehandling (MMB) ble avviklet i statsbudsjettet for 2026, forsvant over 60 prosent av kompetansesenterets finansiering. Samtidig fikk vi ikke tilgang til tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for eldre som vi ble henvist til.

Konsekvensen er at et nasjonalt kompetansemiljø som er bygd opp gjennom mer enn ti år står i fare for å bli svekket, med mindre kapasitet til å støtte kommunene i en periode der behovet for forebyggende, helsefremmende og bærekraftige tiltak øker.

Et nasjonalt kompetansemiljø med dokumenterte resultater

Siden 2014 har Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg bygd opp et nasjonalt fagmiljø for kulturbaserte metoder i helse- og omsorgstjenestene. Gjennom forskning, undervisning, metodeutvikling og samarbeid med kommuner bidrar senteret til kunnskapsbasert bruk av kunst og kultur for bedre helse, livskvalitet og mestring.

Behovet for kunnskapsbaserte og ressursbesparende strategier øker i takt med at antallet eldre stiger og tilgangen på arbeidskraft reduseres. Kulturbaserte metoder gir kommunene flere verktøy for å møte disse utfordringene og opprettholde verdighet og kvalitet i omsorgstjenestene.

Musikkbasert miljøbehandling (MMB) er et sentralt eksempel. Gjennom mer enn ti år har MMB bidratt til bedre kommunikasjon, mindre uro og tvang, økt trygghet og bedre arbeidsmiljø i helse- og omsorgstjenestene.

En helsefagarbeider beskriver erfaringen slik:

«Hans musikk fungerte helt fantastisk. En pleier tok stellet alene, tidvis må de være tre personer.»

Som en avdelingsleder på sykehjem uttrykker det:

«Jeg har ingenting på medisinrommet som gir den samme umiddelbare virkningen som musikk, og som dessuten er fritt for bivirkninger.»

Kulturbaserte metoder er lavkost, lavrisiko og kunnskapsbaserte tiltak som kan bidra til:

• mer personsentrert og ikke-medikamentell omsorg
• bedre ressursutnyttelse i kommunale tjenester
• styrket arbeidsmiljø og kompetanse
• økt livskvalitet, mestring og trygghet
• mer bærekraftige helse- og omsorgstjenester

Støttes av regjeringens egne vurderinger

I forslaget til statsbudsjett for 2027 fremheves kompetansesenterets rolle i utviklingen av systematiske kunst- og kulturtiltak i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen viser samtidig til NOU 2025:7 Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden, som understreker betydningen av kompetanse og systematisk bruk av musikk og kultur i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet vurderer dessuten at kompetansesenterets aktivitet i 2025 var godt i tråd med formålet med tilskuddet til kompetansesenteret.

Bekymringen for dagens finansielle situasjon deles av kultursektoren. I sitt høringsinnspill til Musikklandet framhever Creo – forbundet for kunst og kultur at MMB har utviklet en nasjonal struktur for samarbeid mellom kunst- og helsesektoren og demonstrert hvordan kunstfaglig og helsefaglig kompetanse kan bidra til livskvalitet, mestring og verdighet i helse- og omsorgstjenestene. Creo advarer mot å bygge ned en etablert infrastruktur som har bidratt til kvalitet, kompetanseheving og samhandling på tvers av sektorene.

Det er et paradoks at kompetansesenteret bidrar til å løfte kultur og helse gjennom EU-prosjektet European Culture and Health Hub, samtidig som den nasjonale kapasiteten på kultur- og helsearbeidet i Norge er redusert dramatisk etter nedleggingen av MMB-programmet i 2026.

Det finnes nå et overveldende internasjonalt forskningsgrunnlag som viser at kultur er en enormt underutnyttet og effektiv ressurs for alle områder av helsefeltet, både for livskvalitet, forebygging, behandling og verdig omsorg. Dette er bl.a. dokumentert i boka Art Cure (Fancourt, 2026), skrevet av den prisvinnende forskeren og lederen for WHOs Collaborating Centre on Arts and Health, Daisy Fancourt. Hun mener kultur og helse-feltet er ved et «seat-belt-moment»: et veiskille der forskningen og erfaringen nå tydelig bekrefter at kulturbaserte tiltak er både effektivt og lønnsomt. Slike tiltak kan styrke folkehelsen og bidra til bærekraftige helse- og omsorgstjenester.

 

Her kan Norge være med å spille en ledende rolle, men da trenger vi å styrke, og ikke bygge ned, det praktiske arbeidet og det nasjonale kompetansemiljøet på feltet.

 

En liten investering som hindrer kompetansetap

Til tross for reduserte rammer i 2026 på 5,5 millioner kroner har kompetansesenteret opprettholdt høy måloppnåelse og videreutviklet kurs, digitale læringsressurser og veiledningsverktøy for og i samarbeid med kommunene. Samtidig er sentrale fagstillinger nå i stor grad finansiert gjennom midlertidige prosjektmidler fra blant annet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og EU. Når disse prosjektene avsluttes, mangler det finansiering for å opprettholde kompetansen.

En styrking på 3 millioner kroner i 2027 vil:

• hindre tap av kritisk kompetanse bygget opp gjennom mer enn ti år
• bidra til å sikre faste fagstillinger fram mot virksomhetsoverdragelsen i 2028
• gi grunnlag for en stabil overgang til ny organisering i Helsedirektoratet
• videreføre samarbeid med kommuner om kompetansehevende tiltak innen kultur og helse
• gjøre åpent tilgjengelig og spre kunnskap og metoder som allerede er dokumentert og etterspurt

Dette er ikke en investering i nye satsinger, men i å bevare og videreføre nasjonal kompetanse fram til den nye enheten er på plass i Helsedirektoratet.

Vår anbefaling

Kap. 760 post 71 styrkes med 3 millioner kroner til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i 2027 slik at nasjonale ambisjoner om forebygging, livskvalitet og bærekraftige helse- og omsorgstjenester kan realiseres.