Skriftlig innspill fra Barnehageopprøret

Høring: Endring av Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Innspillsdato: 11.11.2021

Barnehagebarna har ikke tid til å vente på flere ansatte

Kjære nye regjering!

Vi i Barnehageopprøret har store forventninger til deres barnehagepolitiske prioriteringer, etter en regjering som etter vår oppfatning har prestert svakt på dette. 

Vi mener det er svært positivt at dere vil satse på 50 prosent barnehagelærere innen 2025. Vi håper samtidig at dere ikke sier dere fornøyde med det, da barnehagelærernes kompetanse er avgjørende for kvaliteten på det pedagogiske tilbudet barna får. I tillegg til enda høyere antall barnehagelærere ønsker vi oss også flere faggrupper inn i barnehagene, slik som fagarbeidere, miljøterapeuter og spesialpedagoger. Vi vet at når kommunene mottar frie midler, slik satsingen på økt barnehagelærerandel er tenkt finansiert, kommer ikke pengene frem dit de var tenkt. Den økonomiske situasjonen i kommunene er på et nivå som tilsier at ikke- lovpålagte ordninger ikke lar seg gjennomføre, selv om kommunen både ser behov for og ønsker å prioriterer annerledes. Vi mener derfor at det er nødvendig å øremerke midlene til økt barnehagelærersatsning, parallelt med at barnehageloven endres til et krav om 50 prosent barnehagelærerandel.  

Økt pedagogtetthet betyr flere timer med færre ansatte på avdeling. Situasjonen i barnehagene så prekær når det kommer til bemanning, at en satsning på kompetanse må ses i sammenheng med dette. Bemanningsnormen praktiseres som en maksimumsnorm, og både den og pedagognormen har store svakheter i måten de er utformet på. Årsaken til det er at normene knyttes kun opp mot antall årsverk, ikke barnehagenes åpningstid eller barnas oppholdstid. Barnehagenes åpningstid kan variere med mange timer, noe som også tilsier at det i realiteten legges til grunn vidt forskjellige praksiser når det kommer til antall barn per ansatte og pedagoger. 

Det innebærer at forutsigbart fravær som sykdom, pauser og praktiske oppgaver tar pedagoger og øvrige ansatte vekk fra det direkte pedagogiske arbeidet med barna, da det ikke foreligger krav i normene om at slikt fravær skal dekkes inn. Forutsetningene for at barnehagene kan fungere som pedagogiske virksomheter, slik som møter, planlegging av innholdet og kompetanseheving er det ikke gitt muligheter til gjennom normene. Et problem er også at normene teller per enhet/ barnehage, og ikke på avdeling/ definerte barnegruppe. På den måten oppfylles ikke minimumsstandardene, noe vi mener tilsvarer brudd på barnehageloven og lovens krav til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet eller en forsvarlig pedagogisk (...) ledelse. Sykefraværet i barnehagesektoren er det høyeste i landet, og årsaken til sykefraværet oppgis å være for mange arbeidsoppgaver på for få ansatte, og arbeidsforhold. Når sykefraværet er på dette nivået, og stress er hovedårsaken til det, kan vi bare tenke oss hvordan barna opplever barnehagehverdagen sine. 

På bakgrunn av dette forventer vi at regjeringspartiene sørger for å styrke forutsetningene for et forsvarlig og tilfredsstillende pedagogisk tilbud til barna i barnehagesektoren på kort sikt i revidert statsbudsjett. På lengre sikt må pedagog- og bemanningsnormene gjennomgås, styrkes og forbedres og finansieres, slik at alle barn i Norge får et barnehagetilbud av høy kvalitet, og de ansatte får et arbeidsliv de kan leve med.