Skriftlig innspill fra Dagligvareleverandørenes forening - DLF

Høring: 1) Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet 2) Representantforslag om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel 3) Representantforslag om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare
Innspillsdato: 27.04.2022

Høring om representantforslagene 8:161 S, 8:170 S og 8:191 S (2021-2022)

Vi viser til representantforslagene som er til behandling i komiteen.

Like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og EMV

Konkurranse på like vilkår mellom uavhengige merkevarer og EMV er avgjørende for å ha mangfold i butikkhyllene og riktige forbrukerpriser. Vi mener at en positiv regulering av dette konkurranseforholdet er nødvendig. DLF støtter derfor forslagene i dokument 8:161 S.

Forslag 2, Supplerende bestemmelser i Lov om god handelsskikk, vil være effektivt for å redusere muligheten til misbruk av makt. Bestemmelsene bør utformes slik at de kan

  • Begrense kjedenes adgang til å kryssubsidiere varer, altså å legge kunstig høye prispåslag på merkevarer som finansierer en underprising av EMV.
  • Sikre at grossistpåslaget gjøres på konkurransedyktige, like og transparente måter som ikke fordelsbehandler EMV

Videre er det av stor betydning at regjeringen følger opp stortingsvedtakene nr. 577 og 578 (2020 – 2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen, samt vedtak 574 om hvordan rabatter som oppnås i forhandlingene i større grad følger varen.

 Vi støtter også flere av EMV-forslagene i Dok 8: 191 S. Stortinget har allerede vedtatt at det må være større åpenhet i verdikjeden for mat.[1] Det er avgjørende for å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og EMV. Forslagene om lik tilgang til salgsdata, åpenhet i grossist- og distribusjonsleddet, og transparens i prispåslagene i verdikjeden er viktige tiltak.

 

Innkjøpsbetingelser

Vi mener at forslaget om krav til like innkjøpsbetingelser vil virke mot sin hensikt.

Det har vært gjennomført en rekke faglige utredninger og vurderinger av konsekvensene av en regulering av innkjøpsbetingelser. Blant dem er den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen bestående av professorene Tore Nilssen, Espen R. Moen og Tommy Staahl Gabrielsen. Konklusjonen fra fagmiljøene er at en slik regulering mest sannsynlig vil føre til høyere forbrukerpriser. En eventuell inngripen i forhandlingsfriheten må ha solid faglig forankring som sikrer at ikke konkurransen svekkes.

 Konkurransetilsynets kartlegging av innkjøpsbetingelser viser at ulikhetene ikke nødvendigvis henger sammen med leverandørens størrelse eller dominerende posisjoner. Tilsynet undersøker hva som er årsaken til at forskjeller oppstår. Dersom det er slik at forskjellene er systematiske, uavhengig av leverandørenes størrelse, tyder det på at forskjellene snarere er et symptom på, enn en årsak til utfordringene i dagligvaremarkedet.

 Konkurransetilsynet er den eneste instansen som har tilgang til de nødvendige fakta for å kunne vurdere betydningen av prisforskjeller for konkurransesituasjonen i markedet. Det vil være naturlig at det er tilsynet som får i oppgave å vurdere om virkemidlene som ligger i Konkurranseloven i dag er tilstrekkelige, eller om man har behov for nye virkemidler for å ivareta forbrukerhensynet.

Helge Hasselgård
Administrerende direktør

 

[1] Innst. 185 S (2020–2021)