Viser til Næringskomiteen sin høring om:

1) Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet

2) Representantforslag om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel

3) Representantforslag om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare

Dokument 8:161 S (2021-2022), Dokument 8:170 S (2021-2022), Dokument 8:191 S (2021-2022).

Synnøve Finden/Scandza har følgende kommentarer og innspill:

Representantene Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland foreslår forskrift for dagligvarebransjen til konkurranseloven § 11 hvor dominerende stilling defineres som dagligvarekjeder med 30 prosent markedsandel eller mer. I tillegg ønsker de at leverandører med vesentlig markedsmakt skal forstås som leverandør av dagligvarer med mer enn 50 prosent markedsandel innen én eller flere varekategorier i dagligvaremarkedet.

Synnøve Finden vil understreke at utfordringene knyttet til dominerende stillinger er særlig gjeldende for leverandørleddet, med en enkeltaktør som besitter markedsandeler fra 70 % - 99 % i alle relevante markeder, og hvor de fire største leverandørene har ca. 50% av det totale markedet.  

Som representanten Knag Fylkesnes påpeker i Dokument 8:191 S (2021-2022), kan en høy maktkonsentrasjon begrense innsyn i hvordan priser og kostnader fordeles, i tillegg til at det kan skape et skadelig avhengighetsforhold til leverandører og produsenter.

Siden opphevelsen av meierimonopolet i 1997, har Tine mer enn doblet omsetning og er 12 ganger så store som Synnøve Finden og Q-meieriene. Synnøve Finden lanserte sin første gulost i 1996 og har i 26 år vært utfordreren på effektivitet i produksjon, på smak og på bærekraft, og har drevet meierimarkedet fremover og styrket konkurransekraften til norske produkter. De har meierier i Namsos og Alvdal, og et tomt meieribygg på Tolga, hvor oppstart er avhengig av riktige rammebetingelser. Synnøve Finden har ca. 200 ansatte, bruker ca. 140 millioner liter norsk melk og produserer ca. 14 000 tonn ost.

Både Synnøve Finden og Q-meieriene, som de to eneste norske konkurrentene til Tine på konvensjonell ost og melk, er helt avhengig av konkurransefremmende tiltak for å kunne fortsette jobben med å sikre økt tilbud og reduserte priser for forbruker, skape innovative produkter og bidra til bondens inntjening.

I dag er de konkurransefremmende tiltakene det viktigste verktøyet for å opprettholde norsk konkurranse og styrke norske produsenter i møte med utenlandsk import, til det beste for forbruker, sektor og bonde.

Tiltakene har en historisk begrunnelse. De er et resultat av melkeforliket fra 2007. De skal kompensere for permanente strukturelle ulemper som uavhengige aktører har sammenlignet med Tine.

Synnøve Finden ønsker ikke en forskrift som definerer en dominerende stilling, da man ikke kan se at det vil løse ovennevnte utfordringer. I stedet vil man trekke frem viktigheten av en diskusjon rundt tiltak som kan redusere maktkonsentrasjon på leverandørleddet – og hva det vil bety for forbruker, sektor og bonde dersom man ikke klarer å sikre effektiv konkurranse.