Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Høring: 1) Revidert nasjonalbudsjett 2022 2) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.) (Lov-delen) 3) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022
Innspillsdato: 19.05.2022
Vi i WWF Verdens naturfond har fulgt lanseringen av Revidert Nasjonalbudsjett 2022 og har en del kommentarer til saken før komitébehandlingen, strukturert som kommentarer til budsjettbevilgninger samt forslag til anmodningsvedtak. Vi håper komiteens medlemmer tar seg tid til å lese våre innspill og tar hensyn til dem i vurderingen av saken. Dersom det er ønskelig med mer informasjon om noen av innspillene så kan spørsmål rettes til WWFs politikkansvarlig Jon Bjartnes på jbjartnes@wwf.no / +47 92 84 25 64
Avvikle det midlertidige oljeskatteregimet
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett kuttes utgiftene med 17 mrd. kroner. Begrunnelsen er å dempe presset i økonomien for å hindre renteoppgang. Men det mest effektive kuttet ville vært å avvikle det midlertidige oljeskatteregimet som ble innført i 2020. WWFs beregninger viser at staten taper totalt 23,8 mrd. kroner i skatteinntekter ved å opprettholde det midlertidige oljeskatteregimet i stedet for å gå over til forslaget med kontantstrømbeskatning.
Oljeskattepakka er en ekstra «dose med Møllers Tran» som pøses inn i en oljenæring som allerede er på høygir på grunn av oljeprisen. Presset fra denne næringen kan bidra til «hollandsk syke» som presser opp lønns-, kostnads-, og rentenivå i økonomien og dermed gir dårligere konkurransevilkår for fastlandsindustrien og grønne næringer. Ved å opprettholde oljeskattepakka sørger regjeringen for å gjøre Norge mindre omstillingsdyktig fordi de skviser ut de grønne næringene på bekostning av oljenæringen. I motsetning til de andre kuttene som ligger inne i RNB, så vil det å avvikle oljeskattepakka faktisk sørge for å dempe presset i norsk økonomi og sørge for bedre økonomisk handlingsrom både for regjeringen og folk flest.
Marine arealplaner for sameksistens
For å sikre god sameksistens mellom havvind, fiskeri og natur er det avgjørende å få på plass marine arealplaner som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.
Vi foreslår derfor følgende anmodningsvedtak:
På lengre sikt bør regjeringen opprette et eget havforvaltningsdirektorat under Klima- og miljødepartementet med ansvar for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, marin arealplanlegging, marint vern og restaurering av marine økosystemer.
Naturen glemt i kartleggingen om havvind
Det er bra at regjeringen vil igangsette kartleggingsprosessen på havvind gjennom å tildele 65 millioner til grunnundersøkelser, men her er naturen glemt. Å kun fokusere på geologi og bunnforhold, og utelate biologi og økosystemer, er ikke nok.
10 millioner til Havforskningsinstituttet for å kartlegge konsekvenser av havvind for fiskeriene er også positivt, men heller ikke nok til å sikre at fiskeri og resten av naturen ivaretas. Det bør samtidig settes av midler til fullstendige naturkartlegginger, der for eksempel trekkruter til fugl – som kan ta flere år å få kartlagt - inngår. Vi kan ikke ta beslutning på plassering av havvindanlegg, uten å kartlegge naturen først.
Miljømyndighetene bør gis mandat og ressurser til å kartlegge natur og miljø, og godkjenne eller avslå områder og konsesjoner for havvind. De kan i sin tur fordele arbeidet med kartlegging, for eksempel til Mareano om bunnforhold, siden de har helhetlig kunnskap og erfaring med både geologi, natur og miljø i forhold til bunnforhold.
Vi foreslår derfor følgende anmodningsvedtak:
Behov for kunnskapsgrunnlag for å øke naturlig karbonlagring
I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de vil «utarbeide et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur». I tråd med denne formuleringen har regjeringen varslet at naturbaserte klimaløsninger og sterkere kobling mellom natur og klima er blant Norges viktigste prioriteringer i forhandlingene om ny global naturavtale. Det mangler imidlertid et godt kunnskapsgrunnlag for å utarbeide en strategi for naturlig karbonlagring i Norge, og det haster å komme i gang med arbeidet for å danne dette.
Vi foreslår derfor følgende anmodningsvedtak:
Skogvern
Bevilgning til skogvern er foreslått redusert med 50 millioner kroner. Dette bør reverseres.
Et slikt kutt vil gi en enda større opphopning av områder som er tilbudt til vern, men som staten ikke har råd til å betale erstatning for. Når vi allerede har flere slike områder på vent, og et behov for å verne mer skog, er dette feil retning å gå. I tillegg er det fremover de mer produktive arealene som må vernes for å oppnå et representativt vern, noe som tilsier at det trengs økte bevilgninger til skogvern, ikke reduserte. Miljødirektoratet oppgir at de allerede har avtaler om skogvern for 325 millioner kroner på vent, og at det er flere områder Statsforvalterne har takket nei til pga manglende budsjettmidler. Det er forventet at ytterligere områder vil tilkomme, men områder som tilrås til vern vil nå trolig ikke kunne gå til vedtak og erstatning utbetales før i 2024. Altså tar nå verneprosessene to år ekstra pga for lite midler til utbetaling av erstatning. Dette er et klart tegn på at bevilgingene må økes, til fordel for både naturen og skogbruket.
Naturrestaurering
20 millioner mindre (en halvering) til restaurering av myr og våtmark er uholdbart i tiåret for naturrestaurering. Dette bør reverseres.
Restaurering av disse arealene er viktige både for naturmangfoldet og karbonlagringen, og å redusere denne potten gjør det enda vanskeligere å oppnå fastsatte mål innen disse feltene. Det er heller ikke avsatt nye midler til restaurering av andre naturtyper, så vi blir hengende stadig mer etter her også. Finske undersøkelser viser at det er langt billigere med helhetlig restaurering av natur og arealer, i stedet for å ta én naturtype om gangen som vi nå gjør i Norge.
Vi trenger derfor en helhetlig plan for naturrestaurering, som ser på alle naturtyper. FN anslår at restaurering av natur tilbakebetaler seg med ca ti ganger kostnaden, så dette er et lønnsomt tiltak på sikt.
Vi foreslår derfor følgende anmodningsvedtak:
Avskoging i regnskogsland
Norge har lenge tatt en ledende rolle for å prøve å stoppe avskoging i regnskogsland. At regjeringen foreslår å kutte 300 millioner kroner til det norske klima- og skogsinitiativet i et år vi har sett rekordhøye avskoging i flere regnskogsland er bekymrende. Dette gjelder særlig i Amazonasregionen og Kongobassenget der mange land sliter økonomisk som følge av pandemien og inflasjon.
Dette bør reverseres.
Hav
Vi foreslår følgende anmodningsvedtak:
FNs naturavtale
Det må bevilges midler til KLD for å starte arbeidet med en tverrsektoriell handlingsplan for å nå FNs naturavtales målsetninger.
FNs naturavtale skal inngås i Kunming, Kina i månedsskiftet august/september. Stortinget vedtok i 2021 at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget så raskt det lot seg gjøre etter at FNs naturavtale var inngått med en plan for hvordan avtalen skal implementeres og følges opp i Norge. Arbeiderpartiet gikk enda lengre og ønsket at dette skulle ta maksimalt ett år. Det er ikke bevilget noen midler til en tverrsektoriell handlingsplan for å implementere naturavtalen i RNB. Dette arbeidet må starte nå hvis vi skal klare å nå avtalens målsetninger.
Plast
Vi mener det betydelige kuttet i bistandsprogrammet mot marin forsøpling bør reverseres.
Det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling har vært helt avgjørende for å starte prosessen med en ny global avtale mot plastforsøpling. Som president i FNs miljøforsamling spilte Norge en nøkkelrolle for at det ble vedtatt et forhandlingsmandat for en rettslig bindene global plastavtale tidligere i år. Den globale avtalen skal være klar innen utgangen av 2024. Finansiering av tiltak i utviklingsland vil være helt avgjørende for å få på plass en ambisiøs plastavtale. Det er veldig bekymringsfullt at regjeringen foreslår å kutte denne bevilgningen på samme tid som forhandlingene av avtalen skal starte. Dette vil undergrave det norske lederskapet for en ambisiøs avtale og ramme folk i utviklingsland som får helse, matsikkerhet og nærmiljø truet av enorme mengder skadelig plastforurensing.