Viser til Proposisjon 143 L (2021-2022) – Endringer i havenergiloven som inneholder forslag til prosess om utlysing og tildeling av areal for fornybar energiproduksjon til havs. 

Utlysning og tildelingskriterier

I § 2-3 «Utlysing og tildeling av areal» står følgende: Ved utlysinga skal departementet avgjøre om tildeling av et område skal skje ved auksjon, ved en vurdering av søkerne på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende vilkår eller ved en kombinasjon.»

I tilleggsmeldingen går det fram at regjeringen legger opp til at områdene i Sørlige Nordsjø II skal tildeles gjennom auksjon.

Norwea mener at erfaring og kompetanse med havvindprosjekt og kompetanseutvikling, finansiell soliditet, samt innovasjonsgrad er viktige kriterier i en tildeling av områder for Sørlige Nordsjø II. Kriterier som lokal kompetanse i bedriftene, bærekraftig prosjektkonsept, kunnskaps- og teknologiutvikling, samt kompetanse om kraftsystem og kraftmarkedet bør være relevante i en utlysning.

Konkurranse om tildelingene er viktig

Loven må bidra til å sikre en sunn og sterk konkurranse om tildelinger av lisenser i Norge. Forutsatt riktig utforming hever dette kvaliteten på havvindsatsingen, for eksempel gjennom teknologiutvikling og miljømessig bærekraft.

Norwea mener imidlertid at havenergiloven kan åpnes for direktetildeling av konsesjoner til å utvikle havvind til lisenshavere tildelt etter petroleumslovgivningen, dersom kraften kun er forbeholdt elektrifisering av oljeinstallasjoner.

En ren prisauksjon kan gi en dårlig start på havvindsatsingen

Utvikling av leverandørindustri i Norge, sameksistens og bærekraft må være viktige og førende mål for havvindsatsingen i Norge. Dette må gjelde fra starten av.

En ren auksjon vil føre til at aktører som utelukkende optimaliserer prisbudet, og som ser helt bort fra alle andre kriterier, kommer best ut i konkurransen og vinner tildelingen. En ren auksjon bygger heller ikke oppunder optimal prosjektgjennomføring. Det er betydelig utestående risiko og usikkerhet knyttet til arealet og de totale rammene for prosjektet. En ren prisauksjon øker sjansen for at en risikovillig aktør vinner, noe som også vil bety større risiko i prosjektgjennomføringen.

Videre risikerer man å ikke få maksimalt ut av havvindsatsingen for samfunnet som helhet. Med ren prisauksjon mister man muligheten til å måle aktørene på flere parametere - aktørene vil optimere prosjektet basert på hva de måles på. Uten å måles på eksempelvis sameksistens, bærekraft eller innovasjon kan Norge gå glipp av de beste løsningene. En ren prisauksjon favoriserer etablerte, globale leverandørkjeder og gjør det vanskeligere å utvikle norske leverandører og et fungerende hjemmemarked innen bunnfast havvind. Norwea mener at maksimal bærekraft i prosjektene må sikres og dette som hovedregel må gjøres gjennom bruk av kvalitative kriterier.

En ren prisauksjon vil også i stor grad føre til at leverandørene blir stående igjen med valget mellom å levere med tap til prosjekt som er tildelt til aktører under sterkt prispress eller å miste leveranser. En slik situasjon vil over tid føre til at leverandører må innstille driften og forsvinner.

Prekvalifisering gir ingen insentiver til innovasjon eller til å gå utover minimumskravene som er satt. Man unngår ofte for strenge prekvalifikasjonskrav, da dette fører til risiko for at mange aktører blir ekskludert fra prisauksjonen og dermed begrenser konkurransen.

En kombinasjon av pris og andre kriterier vil gi en større samfunnsmessig gevinst ved at man legger til rette for at det samlet sett beste prosjektet vinner frem. Dette vil også gi havvindsatsingen større sosial aksept.

Ny formålsparagraf

Norwea mener lovens formålsparagraf bør endres, slik at den blir tydeligere på betydningen av gevinster som samfunnets skal sitte igjen med fra havvindsatsingen.

Dagens formålsparagraf (§ 1-1.(Formål)) i havenergiloven er slik:

«Denne lova skal leggje til rette for utnytting av fornybare energiressursar til havs i samsvar med samfunnsmessige målsetjingar, og for at energianlegg blir planlagde, bygde og disponerte slik at omsynet til energiforsyning, miljø, tryggleik, næringsverksemd og andre interesser blir tekne vare på».

Norwea foreslår at paragrafen endres og tar i bruk ordlyden fra § 1-2 i petroleumsloven.

Da blir den nye ordlyden slik:

Fornybare energiressurser til havs skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet.