1. Innledning

Den 27. september varslet regjeringen tvungen lønnsnemnd i arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022. I Prop. 3 L (2022-2023) legger regjeringen frem forslag til lov om lønnsnemndbehandling i denne tvisten. Etter Utdanningsforbundets syn viser departementets begrunnelse i prop. 3 L at det ikke forelå grunnlag for å gripe inn i streiken med tvungen lønnsnemnd 27. september. Vi vil utdype våre innvendinger i det følgende.

2. Hvorfor gikk Utdanningsforbundet til streik

For sjette år på råd var lærerne i skolen lønnstapere. Lærerne har hatt en lavere lønnsvekst enn de andre ansatte i kommunene og fylkene. Dette skjer samtidig som lærermangelen er kritisk. Nesten hver femte som jobber som lærer i skolen mangler lærerutdanning, ifølge tall fra SSB.

Anstendige lønns- og arbeidsvilkår og en lønnsvekst på linje med andre kommunalt ansatte vil fremme rekruttering og hindre frafall fra yrket. Utdanningsforbundets streik handlet derfor både om lønn og samfunnets behov for godt kvalifiserte lærere.

3. Retten til streik og vilkår for å gripe inn i streik

Retten til streik er en menneskerettighet, som hjemles i både nasjonale og internasjonale rettskilder som Norge er forpliktet til å følge, blant annet: 

• Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen EMK artikkel 11
• Ulike ILO konvensjoner (nr. 87, 98 og 154)
• Den europeiske sosialpakt
• FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Det er strenge vilkår for at myndighetene kan gripe inn med tvungen lønnsnemnd for å stanse en streik, jf. praksis fra ILO som blant annet fremhever følgende vilkår for å stanse en streik:

• Streik kan stanses for «samfunnsvesentlige tjenester» («essential services»), som er tjenester som vil kunne sette liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (typisk helsesektoren og ikke utdanningssektoren)
• Trusselen mot liv, personlig sikkerhet eller helse må være klart og nært forestående («clear and imminent»)

Regjeringen går i Prop. 3 L ikke inn og vurderer de ovennevnte vilkår for å gripe inn i streiken, og drøfter overhodet ikke det problematiske med å bruke helse som argument for å avslutte en streik i utdanningssektoren, som jo i utgangspunktet ikke er en slik samfunnsvesentlig tjeneste der streik kan stanses i henhold til våre konvensjonsforpliktelser. Regjeringen foretar ingen konkret avveining mellom retten til streik og funnene i kunnskapsgrunnlaget som de mener begrunner tvungen lønnsnemnd.

Det foretas i liten grad reelle drøftinger av hvorvidt noen av utfordringene med streiken kunne vært avhjulpet med kompenserende tiltak. Flere ganger har ILO kritisert norske myndigheter for å gripe for raskt inn i streiker.

4. Det var ikke grunnlag for å gripe inn i streiken

Etter Utdanningsforbundets vurdering er terskelen for å gripe inn i lærernes streik satt for lavt:

4.1 Ikke grunnlag i kunnskapsgrunnlaget for å konkludere med at det forelå en klar og nært forestående trussel mot helse eller andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser

Det foreligger ikke bevis for at lærernes streik førte til en klar og nært forestående trussel mot helse i hele eller deler av befolkningen eller andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser den 27. september. Dette er erkjenner jo også departementet når de skriver i Prop. 3L:

 «Per 27. september fremstod situasjonen som uoversiktlig. Til tross for at det ikke var mulig å få en fullstendig oversikt over de konkrete konsekvensene for enkeltelever, hadde departementet mottatt en rekke alvorlige bekymringsmeldinger fra ulikt hold, både av generell karakter og knyttet til enkeltelever.»

Det holder ikke å gripe inn i en streik med den begrunnelse at situasjonen er «uoversiktlig.» Prop. 3L viser derfor at det er trukket generelle konklusjoner på bakgrunn av et begrenset kunnskapsgrunnlag.

Når det gjelder lærernes kjerneoppgaver, nemlig opplæring, konkluderer jo Udir slik 27.09.22 i «Konsekvenser av streik II»:

«Det er fortsatt tidlig i skoleåret, og det er Utdanningsdirektoratets vurdering at det på nåværende tidspunkt vil være tid til å kunne gi elevene et godt og tilstrekkelig faglig og sosialt utbytte dette skoleåret, selv om skoleeier ikke tilbyr elevene alle timene de har tapt. Det er stor variasjon i hvordan streiken påvirker, og skoleeierne og skolene er nærmest til å vurdere hvilke tiltak som bør settes inn for å kompensere for konsekvensene av streiken.»

4.2 Kompenserende tiltak

Barn og unges psykososiale helse er fremhevet som grunnlag for å avslutte streiken. Utdanningsforbundet er enig i at skolen er en viktig møteplass for barn og unge. Men selv om elevene som en konsekvens av streiken mistet opplæringstilbudet sitt, var det ingen grunn til at elevene skulle stå uten sosiale møteplasser. Mange andre yrkesgrupper som jobber med barn og unge var fortsatt på jobb, og kommunen kunne i større grad ha satt i gang tiltak for å møte elevenes behov for en møteplass, rammer og samtaler.

Vi vet at mange kommuner satte i gang slike tiltak og statlige myndigheter burde i større grad ha veiledet kommunene til hvordan de kunne møte de mange «indirekte» årsakene til streiken på en annen måte enn ved å gripe inn i streikeretten.

4.3 De sårbare elevene og dispensasjoner

Departementet trekker frem elever i sårbare situasjoner som særlig rammet av streiken. Utdanningsforbundet har i sitt streikeuttak lagt vekt på å unngå å ramme de elevene som trenger lærerne sine mest. Det betyr at vi for eksempel unngikk å ta ut lærere, som nettopp hadde tatt imot sine elever i første klasse og elever i spesialklasser ble også skjermet.

Når det gjelder spesialundervisning, omtales denne som «tapt» i kunnskapsgrunnlaget fra Udir. Her er det viktig å påpeke at spesialundervisning som hovedregel gis som årstimer, og at dette gir gode muligheter for skoler å være fleksible i måten de organiserer og gir denne undervisningen. Retten til spesialundervisning gjennom det enkeltvedtaket som gis, er dermed ikke tapt og kan gis i sin helhet i det gjenværende skoleåret. 

Arbeidsgiver hadde dessuten mulighet for å søke om dispensasjon for enkeltlærere der behovet for dette var åpenbart. Sårbare barn og unge var nettopp en gruppe som det kunne gis dispensasjon fra streiken for.  Utdanningsforbundet fikk flere enn 3000 søknader og langt de fleste ble innvilget.

 Departementet drøfter ikke i hvilken grad arbeidsgiver hadde søkt om dispensasjon i de tilfeller bekymringsmeldinger gjaldt enkeltelever. Det hele kokes ned til en generell vurdering av «samfunnsmessige konsekvenser» som ikke knyttes til konkrete hendelser.

 4.4 Lærernes ansvar og hjelpeapparatets ansvar 

Departementet legger i Prop. 3 et stort ansvar på læreren, uten at vi kan se at dette har en direkte sammenheng med skolens mandat. For eksempel er det trukket frem forverring av enkeltpasienters helsetilstand i form av økte suicidaltanker og vektnedgang. Det refereres til at fastleger har meldt om selvskading, selvmordstanker og emosjonelle forstyrrelser som depresjon og angst.

Mye av dette ligger klart utenfor det ansvaret lærere har etter opplæringsloven, og er i stedet et klart, helsefaglig ansvar. Lærere har ikke ansvar og heller ikke kompetanse til å følge opp elever som har spiseforstyrrelser eller selvmordstanker.

Det er ikke sannsynliggjort godt nok at det er årsakssammenheng mellom en del helserelaterte episoder, som nevnt over, og lærernes streik.

Når det vises til skolens plass som bindeledd til hjelpeapparat og helsevesen er det unnlatt å nevne at dette hjelpeapparatet allerede er overbelastet, at svikt i oppfølging av barna skyldes streiken er følgelig helt ut av proporsjon.

 5. Oppsummering

Utdanningsforbundet mener regjeringens beslutning 27. september og lovforslaget om å gripe inn i streiken var og er i strid med lærernes streikerett.

Lærernes streik for å sikre en lønnsvekst på linje med andre kommunalt ansatte vil fremme rekruttering og hindre frafall av lærere i skolen. Utdanningsforbundet streiket derfor både for lønn og for samfunnets behov for godt kvalifiserte lærere.

Vi opplever å møte en arbeidsgivermotpart som ikke tar lærerkrisen på alvor. Vedtas lov om lønnsnemndbehandling, Prop. 3 L, får dette alvorlige konsekvenser for lærernes fremtidige streikerett: 

• KS kan fortsette å ikke gå i reelle forhandlinger med Utdanningsforbundet, fordi de vet at staten uansett vil stoppe streiken etter en viss periode
• Kommunene sparer betydelige beløp under streiken, som kunne gått til kompenserende tiltak under lærerstreiken, men som de ikke bruker på dette
• Utdanningsforbundets medlemmer får ikke en reell streikerett

Med vennlig hilsen 

Ruth-Line Meyer Walle-Hansen, seksjonsleder og Jorun Bjerke, avdokat