HelseOmsorg21-rådet (rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet. Medlemmene i rådet representerer den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene.

Rådet skal bidra til en koordinert og helhetlig oppfølging av HelseOmsorg21-strategien fra 2014 og legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, og bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping. Arbeidet innebærer både å konkretisere og spisse HO21-strategiens anbefalinger og prioritere nye områder for å oppnå konkrete resultater.

Forskning og innovasjonsaktivitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har under hele den siste rådsperioden vært ett av rådets prioriterte innsatsområder. Tema er særdeles viktig for de utfordringer som trekkes opp i NOU 23: 4 Tid for handling. Det er stor grunn til å være bekymret for hvordan dagens og fremtidens borgere skal få ivaretatt sine helse- og velferdsrettigheter i årene som kommer. De største utfordringene er ventet å komme i kommunehelsetjenesten. Dette er blant annet grunnet i den demografiske utviklingen med en økende aldrende befolkning og at kommunene har fått flere oppgaver og ansvar for å yte tjenester til innbyggere med mer komplekse og sammensatte utfordringer enn tidligere. Vi er avhengige av et taktskifte for å sikre fremtidens pasienter behandling som er verdig og av god kvalitet. Det er behov for å tenke radikalt annerledes for at vi skal klare å utvikle en bærekraftig helsetjeneste.

Rådet har i innspill til Meld.St.30 (2019 – 2020) En innovativ offentlig sektor, Helsepersonellkommisjonen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan, brev til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD Saksnr. 22/6258) og annet gitt flere anbefalinger om omstilling og innovasjonsaktivitet i kommunene. Noen hovedpunkter gjengis under. Rådet er også positive til et møte med komiteen om diskusjon og samtale om temaet.

• Forskning- og innovasjonsaktivitet i kommunene må bygge på befolkningens og kommunenes behov.
• Det bør etableres en permanent forsknings- og innovasjonsstruktur i kommunal sektor som kan styrke kommunene som forsknings- og innovasjonspartnere og bidra til å mobilisere og veilede kommuner og fylkeskommuner, FoU-miljøer og privat næringsliv til å søke virkemiddelapparatet for å finansiere utviklingen av innovative løsninger, eksempelvis gjennom ordninger som Pilot Helse.
• Det må skapes kultur for innovasjon, styrke kompetanse samt tilgang til og utveksling av kompetanse og etablere gode strukturer for innovative anskaffelser.
• Kommunenes kompetanse om IKT-utvikling, risiko, kommersielt tankesett og mulighetene i anskaffelsesregelverket bør styrkes.
• Offentlige innkjøpere trenger bedre kompetanse i å bruke regelverket og bedre kunnskap om anskaffelser som fremmer innovasjon.
• Det må bygges videre på de strukturer og samarbeidsarenaer for innovative offentlige anskaffelser som eksisterer i dag, herunder Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) og innovasjonsklynger på helseområdet.
• Samarbeidet mellom offentlige aktører om innovative offentlige anskaffelser, eksperimentering og skalering må profesjonaliseres og styrkes
• Det må etableres kommersielle rammer rundt anskaffelser av nye innovative løsninger og teknologi.
• Insentiver som gjør det lettere for kommuner å ta risiko og særlig i senere faser enn det virkemiddelapparatet i dag tilbyr og der investeringer og gevinster går på tvers av forvaltningsnivå må på plass.
• Kontrakter og forretningsmodeller må tilrettelegges og spesialdesignes når helseforetak og kommuner går sammen om anskaffelser.
• Finansieringsordninger må tilpasses for å stimulere til innovasjon og samhandling mellom for eksempel kommuner og helseforetak.
• Kommunene bør i større grad samle sine behov, se på mulighetene for å samarbeide om anskaffelser og dele erfaringer med anskaffelse og innføring av teknologi.
• Kommunene bør delta aktivt i dialogen i anskaffelsesprosesser og oppfordre leverandørene til å samarbeide med hverandre om større rammeavtaler.
• Helsenæringen bør oppfordres til å etablere fellesskap som legger til rette for at små og store aktører, etablerte og nystartede kan delta i prosjektene/anskaffelsene.
• Regionale digitaliseringsnettverk, velferdsteknologinettverk og nettverk for spredning av nasjonale e-helseløsninger er viktige for å styrke den samlede kompetansen, dele på nøkkelkompetanse, øke gjennomføringskraften og bidra til gevinstrealisering av nye løsninger og prosjekter.
• Myndighetene bør se på rollen til fylkeskommunene og deres samarbeid med kommunene om koordinering av innovasjon og næringssamarbeid.
• Det bør utarbeides en regjeringsforankret handlingsplan for innovative offentlige anskaffelser gjeldende både for de kommunale helse- og omsorgstjenestene og for spesialisthelsetjenesten. Planen bør inneholde praktiske, konkrete aktiviteter og målbare effekter, definerte ansvarlige aktører og en plan for oppfølging.

Rådet er kjent med at regjeringen nå arbeider med et veikart for helsenæringen som et ledd i oppfølgingen av Helsenæringsmeldingen. Blant temaene som det arbeides med er Innovative offentlige anskaffelser, hjemmemarked, og risikoavlastning. Dette arbeidet bør sees i sammenheng med behovet for en slik handlingsplan som nevnt over.