Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), som samler bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge, takker for muligheten til å kommentere på forslagene til endringer i gravplassloven og gravplassforskriften i forbindelse med digitaliseringen av gravplassmelding.

Vi vil i denne høringsrunden særlig kommentere på behovet for utveksling av informasjon fra den digitale gravplassmeldingen til tros- og livssynssamfunn. Vi mener det er viktig å få på plass en løsning hvor den enkelte, før sin død, får mulighet til å stadfeste hvilke religiøse eller livssynsbaserte tradisjoner de ønsker å gravlegges i henhold til, jfr. gravferdsloven §1 («Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn»).

Etter et dødsfall er det mye som skal ordnes på kort tid. I et internasjonalt perspektiv, går det i Norge vanligvis lang tid fra dødsfallet inntreffer til gravferden gjennomføres. I mange andre kulturer skal gravferden skje langt raskere. For eksempel ønsker muslimer gjerne å få sine kjære gravlagt allerede samme dag som døden inntreffer.

En av den digitale gravplassmeldingens store fordeler er muligheten for at relevante aktører får presis informasjon så kjapt som mulig. Der hvor det er ønskelig fra den avdødes side at gravferdsseremonien skal skje i regi av et tros- eller livssynssamfunn, vil det være formålstjenlig for alle parter at det aktuelle samfunnet får informasjon om dødsfallet så tidlig som mulig.

Tros- og livssynssamfunn har gjerne en seremoniell rolle i tilknytning til et dødsfall, enten på dødsleie eller under seremonien. Vel så viktig er at tros- eller livssynssamfunnet ofte har en viktig støttefunksjon opp mot de pårørende (sjelesorg, eller eksistensiell omsorg). Selv om tros- eller livssynssamfunnet ofte blir raskt involvert, hender det dessverre ofte at de ikke underrettes i god tid, noe som kan skape unødvendige hindringer for begge disse funksjonene.

Av åpenbare personvernhensyn, bør det være frivillig å oppgi informasjon som kan knyttes til egen tro, livssyn og religiøs overbevisning. Informasjon om hva slags seremoni man ønsker, og eventuelt i regi av hvilket tros- eller livssynssamfunn, bør kunne løses innenfor enkle personvernhensyn. Opplysninger om dette kan være frikoblet fra medlemsregistrene til tros- og livssynssamfunnene, som heller ikke er knyttet til det offentlige.

Fravær av frivillig registrering vil ikke være til hinder for at de pårørende ber et tros- eller livssynssamfunn om bistand i forbindelse med dødsfallet og seremonien. Det bør derfor være mulig for et tros- og livssynssamfunn å bli involvert i utvekslingen av informasjon gjennom denne digitale løsningen også hvis de blir bedt om å komme inn som seremoniell part av de pårørende.

Utover dette har vi ingen merknader til forslaget.