«Dyrevelferd er et område som har stor betydning for samfunnet, og som Stortinget lenge har vært opptatt av. Stortinget ønsker at Norge skal være et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd, og at Mattilsynet skal prioritere å følge opp saker på dyrevelferdsområdet.»

Dette er innledningen i Riksrevisjonens rapport om «Undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven» som ble publisert 08.10.2019.

Vi håper at vårt innspill vil være med å belyse noe av problematikken som vi har erfart gjennom mange års praktisk arbeide med hjemløse katter.

Innledning og erkjennelse

Alle dyr har en egenverdi. Eller? Alle katter som er hjemløse kommer fra en eid katt. Vi har ingen «villkatter» blant disse. De er forvillet, men det betyr bare at de har hatt liten eller ingen kontakt med mennesker. Villkatt betyr at man er tilpasset miljøet man lever i. Katter etter familiedyr er ikke det, og derfor dør de i hopetall. Hvert eneste år. Hjemløse katter etter eide katter finnes på grunn av at mennesker har sviktet de på et tidspunkt. Mange fødes derfor til hjemløshet. De er vårt moralske ansvar og bare vi kan gjøre noe for å begrense og forhindre fremtidige lidelser. For kattene handler dette om liv eller død.

Hvorfor ID-merke?

• Alle individer har en egenverdi
• Bedrer dyrevelferden
• Redusere lidelser
• Øker kattens status generelt
• Katter vil ikke være gratis lenger
• Rettssikkerhet – et brudd på dyrevelferdsloven vil definere hvem som er offeret
• Ansvarliggjøre eier
• For at dyreeier skal erkjenne eierskapet
• Redusere antall katter
• 2241 annonser med katter som trenger et nytt hjem ligger på finn.no i dag 22.10.2023. Dette er antall annonser med katter som søker et hjem. Antall katter som inngår er langt høyere. Kategori Torget – Katter. Tallene stiger mens dette skrives.
• 271 av annonsene er merket med «Gis bort». Alle kattene som inngår i disse 271 annonser er altså gratis. Kategori Torget – Katter – Gis bort. Tallene stiger mens dette skrives.
• 12 151 katter er på avveie fra sine familier på Dyrebar.no. Det er en side for savnede og funnet dyr. For det meste katter. I dag 22.10.2023 er det 8240 katter som er savnet av sine familier og 3911 katter er funnet. Dette er en av flere sider med savnet/funnet-annonser for familiedyr. Tallene stiger mens dette skrives.
• Begrense at man skaffer katt på impuls – det vil også skje gjennom at man må foreta et eierskifte på nett – dyreid.no – og gjennomføre en betaling for eierskiftet – Bankid. Man identifiseres som eier.
• Økt bevissthet om hva et godt dyrehold krever.
• De har gjort det i Sverige – som vi alltid sammenligner oss med

Praktisk for:

• Mattilsynet – får avklart eierforhold i forvaltningssaker. Det er svært omfattende saker når dyreholder (defineres som en som mater, men nekter for eierskap) har et stort antall katter. Slike saker trekker ut i tid, normalt mange år. Det er høy grad av innavl, lidelser gjennom manglende tilgang til mat, vann, og veterinær. Det er svært store lidelser for kattene. Stygge misdannelser som følge av innavl er vanlig. Pålegg om ID-merking i en slik sak vil bli en økonomisk sak for dyreholder, som ikke er gjennomførbar og DERFOR vil kattene kunne tas ut derfra og få en ny mulighet. Mattilsynet kan da vise til et lovverk. Det vil være mest effektiv måte å hjelpe dyrene.
• Politiet – Saker fører ofte til påtaleunnlatelse fordi eier/dyreholder er ikke i stand til å ta vare på seg selv heller. Det er ikke uvanlig i saker med svært mange katter.
• Politiet - rask avklaring for eierforhold
• Veterinærklinikker – får kontakt med eier raskt etter skadete katter bringes til klinikken av andre enn eier. Eks ved påkjørsel. Veterinæren får avgjort om man skal sette i gang behandling. Det er store kostnader for en klinikk også, fordi de må behandle katten med et minimum for ikke å utsette den for unødige lidelser mens man søker etter eier.
• Dyrevernsorganisasjoner – kan bruke ressursene på de som faktisk er hjemløse. Unngår å sitte med kostnadene etter behandlinger når en eier dukker opp i ettertid. Mange nekter å stå for kostandene, siden de ikke har bedt om at deres katt skal få noen form for behandling.
• Helseinstitusjoner - mange mater katter utenfor institusjoner, men påtar seg ikke eierskap og derfor begrenses ikke formering og de får heller ikke dekket behovet for veterinærtilsyn. De får svært sjelden nok mat. 

Rettsvern – dyrepoliti

• Dyrepoliti utgjør nesten ingen forskjell for oss som arbeider mot hjemløshet. Vi vet de har veldig mye annet å gjøre, så det er ingen kritikk av dyrepolitiet men dette var også forventet når de ble opprettet. De er gode å ha i saker som er akutte. Der har vi god erfaring.
• Katter har nesten ikke rettsvern
• Hvor mange dumpingsaker har ført til tiltale? Èn sak på 11 år vet vi om
• Hvor mange fraflyttingssaker har ført til tiltale? Vi vet om to på 11 år
• Hvor mange katter som blir skutt på har ført til tiltale? Vi vet ikke om noen
• Hva er sammenhengen med ID-merking? Jo, at slike lovbrudd utføres spesielt på eierløse katter fordi sannsynligheten for at det avdekkes er veldig liten. De har ingen eier som venter på dem. Den generelle holdningen til katter som lavstatusdyr gjør at straffeforfølgelse nesten ikke eksisterer. Om man blir tiltalt, vil det normalt nesten ikke blir straff.
• Anmeldelser henlegges pga. manglende ressurser – selv godt dokumenterte saker. Vi har selv erfaring fra dumpende katter i en skog, hvor det samtidig ligger en annonse på finn for å gi bort kattungene. Den ble henlagt. Navn, adresse og tlf. lå i annonsen
• De fleste brudd på dyrevelferdsloven anmeldes ikke, og politiet selv anbefaler at man ikke gjør det fordi de vil uansett vil bli henlagt. Derfor er det store mørketall.
• Vanlig årsak til henleggelse er at man ikke kan bevise eierskap til katten slik at «eier» kan benekte det
• Sannsynligheten for å bli straffet for brudd på dyrevelferdsloven mot katter er ikke-eksisterende derfor finnes det ingen allmenn preventiv virkning.
• Det er en kjent og vel dokumentert sammenheng mellom vold mot dyr som utvikler seg til å bli vold mot mennesker. Derfor er det viktig at det avdekkes.
• Katter er opptrer i flest saker i media ved dyremishandling – dumping, skutt, fraflyttet, kolonier med store lidelser, tømt væske på dem, sprayet med maling, brent, kuttet hale osv.

Hjemløshet – ingens ansvar?

• Hvorfor er INGEN i Norge ansvarlig for hjemløse dyr? Det er ikke en offentlig oppgave, men hvem skal ta vare på dem? Hva mener de styrende myndigheter?
• Et sivilisert samfunn vil normalt ta vare på de svakeste
• Ansvaret er ikke tildelt andre enn Mattilsynet
• Mattilsynet har ingen oppgave med å ta seg av hjemløse dyr uttaler de selv.
• Mattilsynet har ingen steder å oppbevare dyr som må tas ut et hjem
• Andre land har offentlige hjelpesentre
• I Sverige står familiedyrene hund og katt omtalt på kommunenes hjemmesider

Dyrevernsorganisasjoner sin oppgave?  

• Basert på frivillig innsats, ingen form for kompensasjon til de som gjør arbeidet
• Basert på å samle inn penger samtidig med alt operativt arbeidet med dyrene pågår
• Forhindres å søke der frivillige organisasjoner kan søke – fordi definisjonen er kultur, aktivitet for unge, osv. Det er ikke den frivillige innsatsen som premieres, men hvem som er målgruppe i slike utlysningstekster
• Grasrotandel er eneste sikre inntekt – som politiker bør man se sammenhengen med at svært mange givere av grasrotandel gir det til dyr – og der er det potensielt mange velgere
• Statsbudsjettet – det er ikke mulig å søke om støtte for operativt arbeid for dyr, men kun for informasjons- og opplysningsarbeid 

Vi kan mene at

• Eier bør ID-merke katten sin uten at det må være lovpålagt
• At det ikke er logisk å ikke gjøre det
• At man ikke bør skaffe seg katt om man ikke skal ta ansvar for den
• At katter ikke bør være gratis

MEN hvert eneste år dør

• titusenvis av katter utendørs uten å få et hjem
• titusenvis av katter utendørs uten å få veterinærhjelp
• titusenvis av katter utendørs av sult
• titusenvis av katter utendørs av frost og kulde
• titusenvis av katter, og tallene øker for hvert eneste år
• titusenvis av katter og bare vi kan gjøre noe for å begrense og forhindre det

Akkurat nå er det 12 164 katter som er savnet og ikke finner hjem på dyrebar.no. De fleste ville vært hjemme sammen med sine familier om vi hadde lovpålagt ID-merking i Norge. 

Det er på høy tid at det gjøres noe for å begrense lidelsene. Du kan gjøre det! Vi kan ikke bestemme dette, men dette er det enkleste, billigste og det beste du kan gjøre for å bedre dyrevelferden i Norge. Du kan øke statusen til et familiedyr som historisk sett er verdiløse, og fortsatt anses som det, i svært mange sammenhenger. Det vil IKKE koste noe. Dere trenger ikke øke noen budsjetter. Det er bare fordeler og vi forstår ikke at noen kan være imot ID-merking av katter.

Vi håper på en innstilling og senere et vedtak til fordel for kattene. Det har vært nok utredninger til å vite at dette har bare fordeler.