Høringsuttalelsen er utarbeidet i fellesskap av de tre språklærerforeningene i Norge: Fransklærerforeningen, Den norske spansklærerforening (ANPE) og Tyskforum (Tysk språklærerforening). Vi retter vår bekymring mot forslaget i Meld. St. 20 (2023-2024) om fjerning av tilleggspoeng for programfag fremmedspråk i videregående opplæring, og oppfordrer sterkt til at disse beholdes.
Bakgrunn og begrunnelse:
Tilleggspoengene for programfaget fremmedspråk nivå I, II og særlig nivå III i Vg3 er et viktig insentiv for at elever velger fordyping i språk som fransk, spansk og tysk. Dette utgjør et viktig utgangspunkt for elevene for at de skal utvikle en internasjonal profil som de vil dra nytte av og kunne bygge videre på i høyere utdanning og framtidig yrkesliv.
Betydningen av språkkompetanse:
Språkkompetanse spiller en avgjørende rolle i å forsvare Norges interesser økonomisk og politisk, samt i å opprettholde gode relasjoner til andre land. Dette er essensielt for å bevare Norges posisjon som et foregangsland innen verdiskapende næringsutvikling, fredsskapende tiltak, demokratiske verdier og velferdsordninger. Å styrke både språk- og realfagskompetansen blant norske elever er derfor av stor betydning.
Fordeler med programfag fremmedspråk:
Programfagene i fransk, spansk og tysk, spesielt på nivå III, gir elevene en kompetanse som de kan benytte seg av i sommer- og deltidsjobber, særlig innen turist- og servicenæringen. I kombinasjonen med fordypning i f.eks. realfag eller økonomi gir fremmedspråk på nivå III en dobbelkompetanse som er svært etterspurt i dagens samfunn.
Trussel mot programfagene:
Disse språkfagene er allerede truede i dagens videregående skole. Manglende økonomiske grunnlag for å tilby undervisning på avanserte nivåer, samt lave elevtall, bidrar til denne trusselen. Dersom tilleggspoengene i fremmedspråk fjernes, vil dette ytterligere svekke skolenes tilbud om fordypning i fransk, spansk og tysk på Vg3-nivå, og potensielt føre til en negativ spiral som vi må unngå. I videregående skoler er tilbudet om undervisning på avanserte nivåer i språkfag som fransk, spansk og tysk allerede begrenset på grunn av et mindre rekrutteringsgrunnlag (færre elever velger fremmedspråk i 8. klasse), noe som resulterer i små grupper av elever som velger disse fagene i videregående skole. Denne situasjonen er ytterligere forsterket av manglende økonomisk grunnlag for skolene til å tilby undervisning for små grupper, da det ofte er et minimumskrav for antall elever for å igangsette undervisningen. Til sammenligning tilbys programfag innen realfag ved de fleste videregående skoler i Norge, og det tilrettelegges for et bredere spekter av elever på grunn av høyere etterspørsel og ressurser. Hvis tilleggspoengene for språkfag fjernes, er det en bekymring blant språklærerforeningene om at dette vil resultere i enda færre elever som velger fransk, spansk og tysk på avanserte nivåer. Denne nedgangen i elevinteresse vil sannsynligvis redusere skolenes tilbud om fordypning i disse språkfagene på Vg3-nivå, og dermed forsterke en negativ spiral som er uønsket. Derfor understreker språklærerforeningene viktigheten av tilleggspoengene i fremmedspråk som et nødvendig stimulans for å motvirke denne utviklingen.
Effekten av tilleggspoeng
I Meld. St. 20 (2023-2024) argumenteres det for fjerning av tilleggspoeng for språkfag i videregående opplæring, begrunnet i påstanden om at disse ikke har ført til økt interesse blant elevene for å velge språkfag som programfag. Imidlertid viser statistisk data fra utdanningsmyndighetene en påfallende økning i antall elever som valgte å fordype seg i fremmedspråk på avanserte nivåer etter innføringen av tilleggspoengene. Denne økningen var spesielt merkbar i skoleåret 2010-2011 sammenlignet med året før.
Det er en kjensgjerning at skolereformen Kunnskapsløftet i 2006 førte til en nedgang i antall elever som valgte å fordype seg i fremmedspråk på Vg3-nivå i perioden 2006-2009. Det er derfor av vital betydning å opprettholde stimuli som tilleggspoeng for å motvirke en tilsvarende nedgang i fremtiden. Å miste disse tilleggspoengene kan resultere i redusert interesse blant elevene for å velge språkfag på avanserte nivåer, og dermed føre til en svekket tilbudsside og nedgang i språkkompetanse blant norske elever.
Påstanden i Meld. St. 20 om at elever som tar privatisteksamen i språkfag og får tilleggspoeng har en urettferdig fordel ved opptak til høyere utdanning, er diskutabel. Dette står i motsetning til gjeldende læreplaner og vektleggingen av flerspråklighet og interkulturell kompetanse som nøkkelkompetanser i nåtidens og fremtidens perspektiv. Å oppnå formell kompetanse i språk gjennom privatistordningen bør anses som en ressurs for landet, og ikke som en urettferdig fordel, spesielt med tanke på den komplekse og mangfoldige natur av elevenes bakgrunn og behov.
Tilleggspoeng for språk har en positiv effekt på sosial rettferdighet ved å gi studenter fra ulike bakgrunner og miljøer muligheten til å konkurrere på lik linje. Ved å fjerne disse tilleggspoengene, risikerer man å forsterke sosioøkonomiske forskjeller i utdanningssystemet. Forskning viser at barn fra lavere sosioøkonomiske miljøer allerede har dårligere skoleprestasjoner og leseferdigheter, og å fjerne muligheten for å oppnå tilleggspoeng for språk kan forverre disse ulikhetene.
I et heterogent samfunn som Norge, der flerspråklighet og kulturell kompetanse er avgjørende, vil fjerning av tilleggspoeng for språkfag være en korttenkt strategi med potensielt alvorlige konsekvenser. Det er nødvendig å opprettholde slike insentiver for å sikre at samfunnet vårt forblir dynamisk og konkurransedyktig i relasjon med andre land.
Internasjonalt samarbeid
Flerspråklighet er et konkurransefortrinn. I dagens globaliserte verden er det en økende etterspørsel etter arbeidstakere med språkkompetanse. EU er et levende eksempel på viktigheten av flerspråklighet, og forskning viser at det å beherske flere språk er lønnsomt for næringslivet. Ved å fjerne tilleggspoeng for språk, undergraver man potensialet til å utvikle denne verdifulle kompetansen som elevene trenger når de blir studenter.
Studenter med kunnskap om flere språk har en tendens til å være bedre forretningsfolk. Studier viser at flerspråklige mennesker ofte tar bedre beslutninger, forhandler mer effektivt, prioriterer mer nøyaktig og har bedre evne til å sette seg i andres sted. Å fjerne tilleggspoengene for språk kan derfor redusere den potensielle konkurransedyktigheten til norske arbeidstakere i et stadig mer globalt marked.
Europarådet oppfordrer til utvikling av språkkompetanse blant medlemslandene, og det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR) fungerer som et grunnlag for å vurdere språkferdigheter og fremme flerspråklighet. Ved å avskaffe tilleggspoeng for språkfag går man imot disse retningslinjene og svekker landets evne til å oppfylle internasjonale standarder for språkkompetanse.
I den nylig presenterte strategien for samarbeidet med Tyskland vektlegges betydningen av tyskkunnskaper som grunnlag for bred Tysklands-kompetanse. Dette behovet for tyskkompetanse er særlig viktig med tanke på Tysklands rolle som Norges viktigste samarbeidspartner på flere samfunns- og næringsområder. For å styrke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Tyskland ytterligere, samt fremme handel og utvikling av teknologi i felles prosjekter, er det nødvendig med mennesker som behersker de relevante språkene og har kulturkunnskap.
På samme måte gjelder behovet for språk- og kulturkunnskap også på politisk og geopolitisk nivå, spesielt med hensyn til andre fremmedspråk som spansk og fransk. Effektiv kommunikasjon støttet av kulturell forståelse i Norges partnerland vil ytterligere fremme en felles forståelse om demokratiske verdier og liberale samfunnssystemer. I denne sammenhengen spiller skolen en avgjørende rolle, hvor faget fremmedspråk ikke bare er essensielt for å lære demokrati, men også for å styrke språkkompetansen til elevene.
Med tanke på den synkende interessen for fremmedspråk, inkludert tysk, og Norges behov for personer med gode språkkunnskaper, er tanken om å avskaffe tilleggspoeng for språkfag en feilaktig og selvmotsigende tilnærming. Tvert imot bør disse tilleggspoengene opprettholdes og styrkes. For universiteter og høyskoler i Norge, som opplever synkende søkertall i språkfag, spesielt som del av lærerutdanningen, spiller tilleggspoengene en viktig rolle i rekrutteringen av studenter til disse fagene. Mangel på språklærere vil påvirke kvaliteten og tilbudet av språkundervisning for kommende generasjoner.
Kilder:
- Fremmedspråksenteret (2011). Fremmedspråk i videregående opplæring 2010-2011: Flere elever velger nivå II og III. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen – Notat 4/2011
- Helland, H.P. et al. (2023). Fremmedspråk i krise. En utredning om europeiske fremmedspråk i høyere utdanning Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Fremmedspråksrapport, UiO/ ILOS.
- Toresen, J. (2020). Lengdehopp uten tilløp? En undersøkelse av overgangen fra tyskundervisningen på skolen til tyskstudiet på universitetet i Norge. Oslo: Universitetet i Oslo.
- Språkrådet. Flerspråklighet lønner seg https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-20162/spraknytt-12016/flerspraklighet-lonner-seg/# hentet 16. april 2024