Til forslag 1

Vi har ikke faglig grunnlag for å kommentere behovet for å endre de nasjonale retningslinjene for skolehelsetjenesten, slik det foreslås. Uansett er Utdanningsforbundet enig i at det er behov for at flere fagmiljøer og profesjoner utvikler kompetanse på LHBTIQ-feltet. I møte med mennesker som trenger hjelp eller veiledning er det nødvendig å kunne kommunisere godt og skape relasjoner.  Dette er særlig viktig for de yrkesgruppene som jobber med barn og unge.

Ut fra det vi kan lese på Helsedirektoratets sider, synes tilrådingen overfor skolehelsetjenesten å bidra til inkludering og er derfor tillitvekkende for tjenesten. Det er et gode for skolesamfunnet at skolehelsetjenesten framstår slik og møter skolens elever på denne måten:

Skolehelsetjenesten bør bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk for å:

• Bygge en åpen og inkluderende kultur der mangfoldet av kjønn og seksualiteter anerkjennes
• Forebygge diskriminering basert på kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og/eller seksuell orientering
• Skape en trygg ramme for at den enkelte elev selv kan definere hvem hun eller han identifiserer seg som eller tiltrekkes av

Et eksempel på anvendelse av kjønns- og legningsnøytralt språk er å snakke om forelskelse og kjærester uten en forventning om at det er mellom gutt og jente.

Vi opplever at denne veiledningen til skolehelsetjenesten gir kommunikasjonsråd og det sies på disse sidene at Helsedirektoratet støtter Rosa kompetanse og deres kursing for at «fagpersoner skal få økt kompetanse til å gi homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (lhbt) likeverdige tjenester.»

Utdanningsforbundet leser det slik at fagdirektoratet har tillit til Rosa helse sin profesjonsfaglige kompetanse og erfaring.  Rosa-kompetanse er drevet av fagpersoner fra de ulike Rosa-områdenes profesjoner, for eksempel er det lærere og barnehagelærere, som utvikler og holder kursene for personale i barnehage og skole. Profesjonsutøvere innen helsesektoren utvikler kurs for Rosa-kompetanse helse.[1]

Til forslag 2

Fagfornyelsen med ny overordnet del og fornyelsen av læreplanene i skolen har vært en lang og grundig prosess, som ble ferdigstilt for kun fire år siden.[2] De er derfor relativt nye og nå er også opplæringsloven ny med virkning fra dette skoleåret på plass. Det er naturlig at disse planene får virke en stund før man eventuelt endrer på noe.

Representantene foreslår likevel å innføre britiske retningslinjer for norsk skole med hensyn til undervisning kjønn og seksualitet.  Det er Utdanningsforbundet skeptisk til. De britiske retningslinjene har dessuten ikke støtte i det største forbundet for lærere i Storbritannia NEU, National Education Union.[3] :

"This Government is failing to support trans workers and trans students. It is regularly stoking up divisions and confusion which directly makes life harder for trans and non-binary students. This places trans and non-binary students and staff at risk. Schools work carefully to engage and communicate with parents and carers appropriately, but the Government is making the job of schools harder not easier."

Utdanningsdirektoratet har for et par år siden utarbeidet støtte til lærerne i gjennomføring av seksualitetsundervisning i skolen.[4] Denne er utviklet i samarbeid med Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet i tillegg til Bufdir og Helsedirektoratet. Læreplanverket med fagplaner og Overordnet del inkludert de tverrfaglige temaene ligger til grunn for utviklingen av denne støtten.  Og om kjønn og kjønnsstereotypier står det at: [5]

Elevene bør lære om hvordan kjønnsroller, normer og stereotype oppfatninger om kjønn og seksualitet i samfunnet kan påvirke elevenes selvbilde, selvbestemmelse, seksualitet, og muligheter og valg i livet. Elevene må gis mulighet til å reflektere over hvilke forventninger til seksualitet og kjønn som møter kvinner og menn, og hvilken betydning dette har for likestilling, forståelse av egen kropp og seksualitet og for seksuell helse.

Elevundersøkelsen, som for første gang har benyttet ‘annet’ ved siden av ‘han’ og ‘hun’, viser svært alvorlige funn:

Elever som identifiserer seg med en annen kjønnskategori skårer betydelig lavere på alle læringsmiljøindekser sammenlignet med de som svarer jente eller gutt. Så mange som én av tre av disse elevene rapporterer at de opplever mobbing i grunnskolen. Selv om mobbingen avtar noe ved overgangen til videregående, er den fortsatt høy og betydelig høyere enn for elever som identifiserer seg som gutt eller jente.[6]

Utdanningsforbundet mener derfor at det åpenbart er behov for å ha økt fokus på denne elevgruppen, slik også Utdanningsdirektoratets støtte formulerer det:

«Elevene trenger å lære om og forstå verdien av kjønnsmangfold. Kjønnsmangfold handler om at det er stor variasjon i måter å uttrykke det å være jente og gutt på, og at det finnes personer som definerer seg utenfor disse to kjønnskategoriene.»

Til forslag 3

Gode trygge lærere, som møter alle med forståelse og innsikt vil kunne bidra til å trygge alle elever både med hensyn til egen kjønnsidentitet og utvikle forståelse og respekt for andres. Dessverre melder lærere at de i liten grad har lært om seksualitet- og kjønnsmangfold i lærerutdanningene. Det er derfor helt nødvendig å øke kompetansen blant lærerne.

Utdanningsforbundet har benyttet Rosa kompetanse skoles fagteam i kursing for våre tillitsvalgte og også regionalt og lokalt har man invitert Rosa kompetanse til skoler og barnehager.[7] Det er personalet som kurses, ikke elevene eller barna. Rosa kompetanse skole gir oss et verktøy for inkluderende praksis i klasserommet og i barnehagen, som vi kan velge å bruke eller ei. Den inkluderende metodikken kan anvendes generelt, og passer også for annen minoritetsproblematikk.

De ansatte i Rosa kompetanse har skolefaglig bakgrunn og er lærerutdannet. Skoleringen de gir er i tråd med læreplanene for undervisning om kjønnsidentitet, normer, seksuell orientering og variasjoner i familieformer. Identitetsbasert mobbing er også tema som diskuteres under kursingen. Gjennom Elevundersøkelsen har vi nå tall på at dette er helt nødvendig.

Rosa kompetanse skole støttes av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Det burde borge for kvaliteten. Samarbeidsorganisasjonene i referansegruppa favner bredt, hvor de fleste lærerorganisasjonene er med i tillegg til Skolelederforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen. I tillegg består referansegruppa av fagpersoner på utdanningsfeltet.

Kompetansen på dette feltet må utvikles i lærerutdanningene og i profesjonsfelleskapet. Enn så lenge er det Rosa kompetanse som besitter denne kompetansen og erfaringen og da er det den vi må bruke. Utdanningsforbundet støtter derfor heller ikke forslag 3.

[1] Rk helse og sosial – FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (foreningenfri.no)

[2] Læreplanverket | udir.no

[3] Protect trans and non-binary students | National Education Union (neu.org.uk)

[4] Støtte til undervisning om kjønn og seksualitet | udir.no

[5] Kjønn og identitet | udir.no

[6] Dårligere skolemiljø for elever med annen kjønnsidentitet | udir.no

[7] Rk skole – FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (foreningenfri.no)